Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede. Dersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til nødvendig kjøreopplæring. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvd, og beregnes på samme måte som beregningen av det rente- og avdragsfrie lånet etter forskriftens § 9. Ved endring av det kjøretekniske utstyret krever ofte trafikkstasjonen at føreren skal ta kjøreprøve og at førerkortet kodes for dette. Opplæringstimer og kostnader forbundet med dette, for eksempel kjørelærerutstyr, gis som tilskudd uten behovsprøving. Hjelpemiddelsentralen vurderer om dette er nødvendig i sin innstilling til bilsenteret. Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
Les også
– Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
– Bilkjøring med joystick
– Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede
Eventuelle reiseutgifter både for eleven og kjørelæreren dekkes etter samme satser som etter folketrygdlovens § 5-16 til § 5-18, men uten å beregne egenandel. Oppholdsutgifter dekkes etter regning. Det må kun benyttes den spesielle drosjerekvisisjonen som Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet til dette bruk, og som refunderes av NAV lokalt uten fradrag av egenandel.
Bestemmelsene om kjøreopplæring gjelder også i de tilfeller hvor medlemmet ikke kan kjøre motorkjøretøyet selv og en annen har påtatt seg ansvar for kjøringen. Kjøreopplæringen foregår ved ordinære kjøreskoler, og fortrinnsvis velges de som har gjennomført spesialkursene ved Statens trafikklærerskole. Ofte vil disse skolene disponere bil med automatgir og noe spesialutstyr. I en del tilfeller er funksjonshemmingen av en slik art at kjøreopplæringen bare kan skje i eget motorkjøretøy med spesielt teknisk utstyr. I slike tilfeller kan det være aktuelt å gi stønad, eventuelt å gi tilsagn om stønad, til anskaffelse av motorkjøretøyet før medlemmet har fått førerkort.
Dersom kjøreskolen ikke disponerer kjøretøy med tilstrekkelig utstyr, kan det være aktuelt med en midlertidig montering av ekstra spesialutstyr i medlemmets motorkjøretøy mens opplæringen foregår. Utgiftene til anskaffelse, montering og demontering dekkes i så fall med tilskudd. Ved uhell i kjøreopplæringen vil egenandelen i forbindelse med forsikringen kunne dekkes som en del av kjøreopplæringen.
Når det gis tilskudd til kjøreopplæring og eventuelt nødvendig bil, bør det snarest søke å avklare om det er sannsynlig at medlemmet vil være i stand til å oppnå førerkort. Dette både av hensyn til medlemmets forventninger og til resursbruk. I enkelte tilfeller, særlig ved språkproblemer, kan det være riktig å kreve at teoriprøven gjennomføres først. Teorikurs er en del av førerkortopplæringen og dekkes på samme måte. Når det i slike tilfeller er rimelig å tilstå stønad til anskaffelse av motorkjøretøy før medlemmet har fått førerkort, kreves det at vedkommende avlegger førerprøven snarest mulig etter anskaffelsen.
Ved enkelte diagnoser er muligheten for kognitiv svikt ekstra stor i forhold til bilkjøring, og nevropsykologisk vurdering bør foretas dersom ikke slik foreligger av nyere dato. Dersom primærlegen på søknadsskjemaets bakside har svart ja på noen av punktene under 13.3, skal saken utredes nærmere. Ved førerkortvurderingen ved krav om stønad til motorkjøretøy og ved tilpassing av kjøretøyet vil det også kunne være aktuelt i forkant å behandle eventuell dispensasjonssøknad hos fylkeslegen. Også i andre tilfeller der det gis stønad til motorkjøretøy kan det foreligge sykdom eller tilstander som strider mot helsekravene, for eksempel medikamentbruk. Slike saker skal også avklares med fylkeslegen ved at en oversender helseattesten til fylkeslegen for uttalelse i samråd med rådgivende lege.
I andre tilfeller gjelder det først og fremst om det vil være mulig å tilpasse en bil for medlemmet, samt evnen til å kunne kjøre bilen i trafikken. Avhengig av kompleksiteten kan dette avklares med noen timer ved en kjørskole, henvise til sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon som har skole-/testbil, eller ved å benytte det teamet trygden har opprettet i fylkene for dette. Slike team består gjerne av kjøreskole, trafikkstasjon, person med helsefaglig kompetanse fra kommunen eller hjelpemiddelsentral. Kompleksiteten i den enkelte sak avgjør hvor stor del av teamet som skal sammenkalles. Teamets tverrfaglighet skal bidra til best mulig vurdering av om årsaken til problemene kan være av praktisk- fysisk- eller kognitiv art. Slik kan medlemmet bli henvist videre til riktig instans for vurdering på et tidlig tidspunkt.
Ofte er det hensiktsmessig at medlemmet først har gjennomført noen kjøretimer. Dersom ikke kjørelærer da kan konkludere med at det er sannsynlig at medlemmet vil kunne oppnå gyldig førerkort, sammenkalles teamet. I de tilfeller hvor det ikke er mulig å fremskaffe egnet bil til medlemmet, og bil derfor må tilstås og tilpasses først, bør det vurderes om det likevel er grunn til å sammenkalle teamet. Ut fra de foreliggende opplysninger kan teamet, sammen med medlemmet, uttale noe om sannsynligheten for å oppnå førerkort, eller om vurdering av annen instans er nødvendig.
Arbeids- og velferdsetaten må stoppe tildelingen av timer øyeblikkelig dersom det viser seg at medlemmet høyst sannsynlig ikke vil kunne oppnå førerkort. Det som er nevnt over gjelder også når det er tilstått stønad til trafikkopplæring av pårørende eller andre som skal kjøre bilen for medlemmet.
Arbeids- og velferdsetaten bør eventuelt stoppe stønaden dersom det viser seg at medlemmet ikke vil kunne oppnå førerkort. Til hjelp i vurderingen bør det søkes råd og veiledning hos teamet. Bilsenteret dekker kostnadene for bruk av teamet og leie av testbil. Bilsenteret må påse at fakturaen for kjøreopplæringen formes slik at det fremgår hva som er reelle kjøretimer og hvor mange timer som er medgått til reise for kjørelæreren. Det gis ikke kilometergodtgjørelse når kjøreopplæringen foregår i eget motorkjøretøy. Utgiftene anses da dekket av den grunnstønaden medlemmet er tilstått.