Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at 21,6% av befolkningen har et mildt hørselstap. Mildt hørselstap er definert som et tap av hørsel på minst 30 dB for dem under 50 år, og et tap på minst 35 dB på minst én av åtte frekvenser på minst ett øre for dem over 50 år,. Ytterligere 14,5 % av befolkningen har betydelig hørselstap.

Betydelig hørselstap er definert som tap av minst 30 dB på minst tre tilliggende frekvenser. Altså har 36 % av befolkningen hørselstap. Det utgjør omtrent 1,8 millioner mennesker med nedsatt hørsel. På spørsmål om hørselstapet var subjektivt plagsomt, svarte 13,5 % at de var «litt plaget» og 2,6 % at de var «mye plaget». Altså er det 16,1 % av Norges befolkning som har plager med nedsatt hørsel. Det er ca. 720 000 mennesker.

Man regner likevel med at ca. halvparten av dem som har betydelig hørselstap, kan ha nytte hjelpemidler som et høreapparat. Det utgjør ca. 300 000 mennesker. Når man vet at ventetiden for å få høreapparat i følge www.frittsykehusvalg.no varierer fra 3 uker, opp til 52 uker, med et gjennomsnitt på litt over 22 uker, så vet man også at mange mennesker blir utsatt for unødig belastning. Andelen av mennesker med hørselsplager er i følge Hørselhemmedes Landsforbund økende. Dette skyldes ikke bare eldrebølgen, men også en stadig økning av unge mennesker med hørselsskader. I tillegg blir flere oppmerksomme på at det finnes hjelp, og at teknologien blir bedre, slik at hørselshjelpemidler nesten blir usynlige. Alt dette gjør at presset på ventelistene vil øke betydelig i tiden fremover.