Bernt Barstad er spesialist i sexologisk rådgiving og vernepleier. Han har i en årrekke arbeidet med funksjonshemmede og seksualitet. Interessen og engasjementet for temaet er tosidig. Svært mange funksjonshemmede, særlig utviklingshemmede, blir utsatt for overgrep. Undersøkelser viser at ¼ har opplevd dette*. Dette er noe han ønsker å bidra til å forhindre. Den andre siden av hans engasjement er vel så viktig: å fremme nytelse hos den enkelte. Continue reading
Tag Archives: sex
Er det en menneskerett å ha sex?
Hvorfor er det så vanskelig for «funksjonsfriske» mennesker å forstå at også funksjonshemmede har ønske om et aktivt seksualliv? Å ha et tilfredsstillende seksualliv er like ønskelig for funksjonshemmede som for funksjonsfriske mennesker. Vi er alle født med seksualitet integrert i oss.
«Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Den er et basalt behov og et aspekt av det å være menneske, som ikke kan atskilles fra andre aspekter i livet. Seksualitet har innflytelse på våre tanker, følelser, handlinger og samhandlinger, og dermed på vår mentale og fysiske helse. Og da helse er en fundamental menneskerett, så må også seksuell helse være en basal menneskerett.» (utdrag fra Seksualitet uanset handicap, Socialministeriet, Danmark 2001)
Da er det naturlig å forvente at alle bør få mulighet til å få utløp for seksualiteten sin. Slik er det dessverre ikke. Se hva som skjer i Danmark Vi bor i Norge, og her er det lover og regler som gjør det umulig for mange funksjonshemmede å leve ut seksualiteten sin. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Danmark for å se en helt annen holdning til dette temaet.
Ergostart har snakket med seksualveileder Tor Martin Mandrup-Møller, som er sexredaktør på nettportalen handicapportalen.dk i Danmark. Der skriver han om sex og samliv, og svarer på spørsmål fra leserne. I tillegg reiser han rundt og holder foredrag om funksjonshemmede og sex for helsepersonell, sosialskoler, skoler med utdanning i sexologi, og politikere. Han hjelper også funksjonshemmede med å utvikle hjelpemidler til deres spesielle handikap.
Tor Martin har cerebral parese, er rullestolbruker og avhengig av hjelp til mye i livet sitt, deriblant hjelp til tilrettelegging for å ha sex. Fordi han som handikapet har følt problemene på kroppen, og vet hvilke problemer funksjonshemmede møter i forbindelse med egen seksualitet, har han laget to filmer som tar for seg funksjonshemmedes situasjon når det gjelder hjelp til å få sex.
Den ene filmen laget han som en eksamensoppgave da han tok seksualveilederutdannelsen på Egmonthøjskolen i Hou i Danmark i 2005/2006, og den heter De mange veje til kaerlighed.
Her får vi et innblikk i hans situasjon som funksjonshemmet i forhold til det å ha et seksualliv. Den andre filmen heter Sex & Handicap, og ble laget allerede i 2002 sammen med Britt Hermansen, som lider av leddgikt. Britt og Tor Martin deler sine erfaringer og vanskeligheter de som funksjonshemmede har med sex og seksualitet.
En aha-opplevelse
– Jeg laget filmene for at det skal bli allment kjent at funksjonshemmede også har et seksualliv. Vi er ikke en ensartet gruppe mennesker, og vi har ulike behov for tilrettelegging og hjelp. Målgruppen for filmene er hovedsakelig helsepersonell og politikere, men jeg er glad for at også andre har nytte av filmene. De har fungert som en aha-opplevelse for mange mennesker, som har levd i den villfarelse at funksjonshemmede ikke har sex, og heller ikke har ønske om det. Responsen på filmene har kun vært positiv. Det har blitt en heftig diskusjon om hvor langt hjelpere og øvrig helsepersonell vil/skal/kan gå i forhold til sexhjelp.
Når det gjelder akkurat dette, er det egentlig ingen regler i Danmark, kun en veiledning fra Socialministeriet som kom ut i 2001. Dette opplysningsheftet, som heter Seksualitet uanset handicap, gjør det faktisk ikke lettere for verken funksjonshemmede eller hjelperne. Så mye blir avhengig av den enkelte pedagogs eller leders følelser og holdninger, og gjør det til en grå og vanskelig sone å arbeide i.
Noen mennesker har et åpent, forståelsesfullt sinn og kan lettere sette seg inn i de funksjonshemmede sin situasjon. De strekker seg lengre når det gjelder å gi hjelp til sex. Mens andre vegrer seg for å yte hjelp, kanskje pga manglende informasjon og opplæring.
Sexhjelperordning, som i Nederland
Tor Martin har planer om å lage nye filmer. Den ene skal handle om hvilke utfordringer det ligger i det å være bevegelseshemmet og ha en kjæreste som også er det. Den andre filmen skal handle om funksjonshemmedes bruk av prostituerte, og om en mulig, framtidig sexhjelperordning på like fot med ordningen SAR i Nederland. (SAR: en statlig støttet sexhjelperordning for funksjonshemmede). Disse filmene er kun på planleggingsstadiet foreløpig.
Mine prostituerte
– Sex er det beste som er oppfunnet! Jeg har fått besøk av prostituerte i tolv år. Det er faste prostituerte som kommer hjem til meg og som får betaling for sine tjenester fra min egen lomme. Jeg kjenner dem godt, og vi møtes alltid med klem og kyss og har hyggelige samtaler. Så vi har et vennskap i tillegg til det å ha sex. Jeg får mulighet til å få orgasme, og får dermed også fred i min sjel. Jeg får frigjort mye energi som ellers er til plage. Noen ganger kan jeg bli forelsket og få seksuelle følelser for en hjelper som er rundt meg og nær meg til enhver tid. Det kan være dumt og pinlig både for hjelperen og meg.
Men da overfører jeg bare de følelsene til min prostituerte og unngår dermed problemer i forhold til hjelperen. Vanskelige følelser får jeg også ut gjennom musikken og tekstene mine. (Tor Martin har utgitt en cd som heter Livet sammen med andre musikere.)
Forelskelse og sex
– Jeg har blitt forelsket i og hatt forhold til kjærester som også er sterkt hjelpetrengende, slik som jeg. Men hvis vi skal til sengs sammen, kan vi ikke gjøre stort annet enn å ligge ved siden av hverandre. Vi kan kanskje kysse litt og hjelpe hverandre med å onanere, men det er også alt. Hvis vi skal skifte stilling eller ha samleie, trengs det hjelp fra andre. Da er det alltid vanskelig for hjelperne å vite hvor langt de skal gå i sin hjelp. En hjelper følte at det var ubehagelig blant annet å sette kondom på meg. Men uten hjelp og tilrettelegging blir det vanskelig for meg å ha et seksuelt forhold. Derfor har jeg en stund nå valgt å ikke ha kjaerester, og heller ha sex med prostituerte.
Sex er privat, og jeg ønsker egentlig ikke at en pleier skal være til stede når jeg har sex. Jeg trenger bare hjelp til å få av meg klærne og få kondomet på; resten går av seg selv sammen med den prostituerte.
Gode venner gir meg kjærlighet
Tor Martin forteller at han har mange gode venner som gir ham mye kjærlighet i hverdagen. De har fester sammen, gir hverandre klemmer og kos, så han føler at han får dekket alle sine behov. Kjaerlighet og omsorg får han fra venner, og sex får han fra sin prostituerte. Men en gang i framtiden ønsker han å få en kjaereste, enten hun er funksjonshemmet eller ikke, det spiller ingen rolle, bare forholdet fungerer.
Brit
I filmen Sex & Handicap forteller Brit, som ble hardt rammet av leddgikt som niåring, om at hun alltid har hatt et aktivt seksualliv. Som voksen bestemte hun seg for at hun selv måtte gjøre noe for å kunne ha et rikt seksualliv. Hun satte inn en annonse i avisen hvor hun sa at hun var funksjonshemmet og ønsket «kunder» for sex. Overraskelsen var stor da hun fikk en bråte svar av mange menn. Det var bare å velge og vrake blant mennene, og hun har stor glede av besøkene deres.
Noen menn tar gjerne en kopp kaffe først, og de prater litt, mens andre har hastverk og går rett på sak, fordi de kun har et kvarter før de må hjem til konen. Hvis det går for lang tid mellom hvert besøk, blir Britt gjerne sur og irritabel. Sex er en viktig del av et fullverdig liv for henne. Når hun har besøk av «en kunde», er hjelperen i et annet rom og hører på radio eller ser på TV. Det synes hun er betryggende, selv om hun aldri har opplevd noe ubehagelig sammen med en mann.
Etter å ha fått et innblikk i Tor Martin og Britts verden, vender vi blikket hjem til Norge igjen for å se om det skjer noe positivt på vår arena. Kanskje holdningene er i ferd med å endres her også?
Hva skjer i Norge?
På VG-nett har Anne Grete Storvik fra Dagens Medisin skrevet et interessant innlegg 13/9-08. Her får vi høre om Grethe Rønvik som arbeider som spesialist i klinisk sexologi på Nordlandssykehuset i Bodø. I 20år har hun jobbet med funksjonshemmede på avdeling for voksenhabilitering, der hun lærer dem å bli kjent med sin egen kropp og seksualitet.
Hun veileder dem i saker som gjelder prevensjon, seksualtekniske hjelpemidler, uakseptabel seksuell atferd og onaniproblemer. Mange står i kø for å komme til hos henne, for etter hvert har både personale og pårørende blitt oppmerksomme på at funksjonshemmede må få ha et seksualliv. Men helsepersonell trenger opplæring i å handskes med andres seksualitet. De har sett mange eksempler på hvordan personale har unnlatt å legge til rette for funksjonshemmedes seksualliv. Grunnen er ofte manglende informasjon og opplæring.
Onani
Grethe Rønvik forteller – Noen hjelpere går nok så langt som å hjelpe den funksjonshemmede med å onanere. De føler seg gjerne presset til det og tenker at det ikke er så farlig, for de vasker jo vedkommende likevel. Jeg synes ikke man skal onanere den funksjonshemmede; de må lære å klare det selv. Å holde en vibrator helt til personen får utløsning, synes ikke jeg det er riktig av hjelperen å gjøre. Helsepersonell skal ikke gå imot egne prinsipper, men de har plikt til å tolerere. For å kunne yte riktig hjelp må helsepersonell få relevant utdanning.
Hallikparagrafen
Videre leser vi om meningene til Liv Jessen som er leder av Kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret) i Oslo. Hun mener at det ikke er noen menneskerett å ha sex. Å ha sex med andre er ikke noe man har rett til. Man kan ønske det, men det er ikke en rettighet at man skal ha sex med andre, med mindre den andre selv ønsker det. Hun vet at mange prostituerte kvinner selger sex til funksjonshemmede menn.
– Når det gjelder forventning av helsepersonell i forbindelse med tilrettelegging for sex for den funksjonshemmede, må vi få en grundigere drøfting. Slik det er nå, vil for eksempel det at en hjelper formidler kontakt med en prostituert for en funksjonshemmet, rammes av hallikparagrafen i Strafeloven. Så i tillegg til at det for mange hjelpere vil være etisk vanskelig å kontakte prostituerte, vil det også være å bryte norsk lov, og det kan man ikke pålegge noen. I så fall må man endre loven, og det er jo mulig, sier Liv Jessen.
Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
– Seksualtekniske hjelpemidler
– Sex en naturlig del av liver også for funksjonshemmede
– Sex og samliv
– For tidlig utløsning
– Ereksjonsproblemer
– Sterilisering
– Blind erotikk
– Mister sexlysten ved bruk av p-piller
– Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning
Du kan følge debatten videre på linken under
– Dagbladet.no – Skaffer funksjonsfriske sexpartnere til handikappede
– Debatt.sol.no – Er det en menneskerett å ha sex
Mister sexlysten ved bruk av P-piller
Å få nedsatt sexlyst eller miste den totalt er en vanlig bivirkning for kvinner som bruker P-piller. I de mange diskusjonsforumer på Internett kan man lese om kvinner som forteller at de har mistet sexlysten med å bruke P-piller, og historiene mange. Dette er et stort problem, og kan blir en skikkelig utfordring i parforholdet. Så hva bør man gjøre når man har mistet lysten på sex pga P-pille bruk?
Legene anbefaler å prøve et annet P-pille merke eller bytte til et hormonfritt prevensjonsmiddel. Å bytte P-pille merke har liten eller ingen effekt da alle P-piller inneholder østrogenhemende hormoner som demper lysten. Det er dessverre slik at alle hormonelle prevensjonsmidler vil kunne gi redusert sexuallyst, men det vil kunne variere veldig fra kvinne til kvinne og mellom de forskjellige prevensjonsmidlene, da de inneholder forskjellinge virkestoffer i forskjellige doser/styrke.
P-pillene inneholder østrogenhermende hormoner som effektivt demper lysten. P-pillene hindrer også produksjonen av det lyst-fremmende hormonet progesteron. Når kvinnen ikke går på p-piller, vil det i tiden rundt eggløsning og frem til mens være ekstra høyt nivå av progesteron i kroppen, og hun får naturlig økt lyst.
Hva gjør man når man har mistet sexlysten?
Snakk med partneren din slik at han skjønner at det ikke er han som er problemet, men at dette har oppstått pga av P-pillebruk. Hvis problemet har gått over lang tid, vil din partner mest sannsynlig bli lettet, og bli motivert til å hjelpe deg med å finne et annet alternativ. Les sammen på nettet eller få råd av din fastlege om alternativ prevensjon som ikke inneholder østrogenhemende hormoner. Det finnes alternativer.
PFC Computer
En PFC fertilitetsmonitor beregner de fruktbare dagene, dvs dager man kan bli gravid, med en sikkerhet på 99,3%. Til sammenligning har p-piller en sikkerhet på ca 99,6%. Den høye sikkerheten er medisinsk dokumentert og vist i praksis over mange år. Temperatur og tidspunkt for menstruasjon og eggløsning lagres i PFCen og brukes til kartlegging av brukerens syklus. PFCen registrerer variasjoner i syklusen og tar høyde for disse slik at sikkerheten ivaretas. Les mer om PFC Computer
Kobberspiral
Kobberspiralen har en kobbertråd tvunnet rundt plaststaven. Den skiller konstant ut kobberioner, som påvirker slimhinnen i livmoren. Spiralen gjør at livmorveggen blir mindre mottakelig for en eventuelt befruktet eggcelle. I tillegg fører de til at sædcellene svømmer dårligere, og at transporten av eggceller endres. Alt dette virker sammen, og gjør spiralen til et sikkert prevensjonsmiddel. Kobberionene taes opp av livmorslimhinnen, og skilles senere ut sammen med mensvæsken. Ingenting av kobberet blir lagret i kroppen. Det finnes flere typer av kobberspiraler, men de virker alle nokså likt. Sikkerheten oppgis til ca 99,5%. Les mer om kobberspiral
Kondom
Et kondom er et prevensjonsmiddel i form av et slags futteral, ofte laget av latex, som dekker mannens penis under samleie. Kondom reduserer risikoen for graviditet og for å få kjønnssykdommer som klamydia, gonoré, syfilis eller hiv.
Sikkerheten ved bruk av kondom oppgis til rundt 94 %, men er da beregnet for hele syklusen. Når man vet at kvinnen kun kan bli gravid på 7 dager gjennom en syklus, er sikkerheten på de høyfruktbare dagene rundt eggløsning redusert til ca 75%. Les mer om kondom
Ereksjonsproblemer psykisk
Hvilke psykologiske årsaker kan føre til ereksjonsproblemer? Hjernen spiller en nøkkelrolle i å utløse serien av fysiske og psykologiske hendelser som forårsaker ereksjon, og starter med følelser av seksuell spenning. En rekke ting kan forstyrre seksuelle følelser og forårsake eller forverre ereksjonsproblemer. Her tar vi for oss alt du trenger vite om psykologiske årsaker til ereksjonsproblemer. Continue reading
Ereksjonsproblemer fysisk
Hva er de fysiske årsakene til ereksjonsproblemer? Selv om ereksjonsproblemer ikke er livstruende, kan det få alvorlig innvirkning på kvaliteten på livet ditt, og forholdet hvis du opplever det. Her tar vi for oss alt du trenger vite om de fysiske årsakene til ereksjonsproblemer. Continue reading
Ereksjonsproblemer medisin
Hva finnes av medisiner mot ereksjonsproblemer? Noen av de mest populære behandlingsmetodene mot ereksjonsproblemer er operasjoner, piller, vakumpumper og annen medisinering. Her tar vi for oss alt du trenger vite om medisiner mot ereksjonsproblemer. Continue reading
Ereksjonsproblemer sykkel
Kan sykling forårsake ereksjonsproblemer? Mannlige syklister er i fare for å få ereksjonsproblemer, med mindre sykkelsetet passer ordentlig. Her tar vi for oss alt du trenger vite om sykling og faren for ereksjonsproblemer. Continue reading