Arild Schulte hadde en idrettsskade som legen anbefalte ham å operere. Etter en operasjon ved Ullevål sykehus ble han ryggmargskadet og lam fra livet og ned. Han mener at dette er viktig å legge bak seg, og å komme videre.

Tekst og foto: Randi Tyra Nordset

Arild Schulte er leder for Stor-Oslo Helsesportlag, og han mener at Norge er et ekskluderende samfunn. Han mener at stigmatiseringen underbygges ved å tro at det er integrering som skal til. – Jeg skal da vel ikke integreres, jeg har levd og arbeidet i dette landet i 68 år, jeg skal inkluderes, sier han med ettertrykk.

Viktig med lek

– Funksjonshemmede har et vel så stort behov for å holde seg i god fysisk form, forteller han til ergostart.no

– En annen ting er at en stor del av det å være mosjonist er også å leke, understreker leder Arild Schulte.

– Det er viktig at vi som sitter i rullestol kan være sammen. Samfunnet er ikke så tilpasset, slik at vi har tilgang på de samme offentlige tilbudene, som dere som ikke er funksjonshemmet har, sier han. Han blir mildt sagt opprørt når vi nevner at integrering kanskje er viktig.

– Vi skal inkluderes, vi er en del av samfunnet, da trengs ikke integrering, dette er det en stor forskjell mellom. Etter en rask titt i ordboka fant vi at han hadde rett.

– Derfor er det tilbudet vi har i helsesportlaget veldig viktig, understreker han. Han forteller om både den fysiske aktiviteten, og at det knyttes sosiale bånd.

– Vi har et langstrakt land, og det sitter mange funksjonshemmede i distriktsnorge uten et eneste tilbud om fysisk aktivitet. Det er ikke engang en selvfølge for alle med jevnlig fysioterapi. Dette er et veldig problem, sier han.

Dårlig utbygd på landsbasis

– Det sitter mange funksjonshemmede som er isolert, og de har ingen til å ta få dem opp og ut heller, legger han til. Schulte mener at de fleste som sitter alene, sannsynligvis ville satt pris på om noen hadde tatt tak i dem, og fått dem med i en eller annen form for aktivitet.

Arild Schulte har vært aktiv både innen idretten og politisk før han fikk skaden som gjorde ham lam.

– Samfunnet hemmer utviklingen for funksjonshemmede, mener Schulte, og forklarer at samfunnet har for mange hindringer til å ta imot funksjonshemmede i det offentlige rom.

–Dette innebærer at jeg er helt avhengig av at venner kan hjelpe meg. Mye av det jeg har lyst til å delta på, stoppes av fysiske hindringer i det offentlige rom, understreker han.

– Jeg selv veier hundre kilo, når jeg i tillegg har en elektrisk rullestol, sier det seg selv at det er ingen som kan bære meg opp trapper, da er det klart at jeg føler meg ekskludert, fastslår han.

– Det er ikke lagt opp til at vi skal kunne verken ta buss eller trikk. Flytoget er en umulighet, og om jeg skal delta på et eller annet, er jeg avhengig av hjelp. Det vil si om jeg i det hele tatt kan komme meg inn dit aktiviteten skjer, Arild legger oppgitt til at bare det å gå på kino, er en belastning

– Der får vi plass helt forrest i salen. Alle ser deg, og dette bidrar til stigmatisering, for der sitter han som sitter i rullestol. Der kan alle se oss, og tenke stakkars. Jeg er ikke noe stakkars! Arild er en resurssterk person, å bli undervurdert kan få noen hver til å gå i taket.

– Jeg er et oppegående menneske som må bruke rullestol i stedet for å gå. Det er her det sitter, mellom ørene, sier han og setter pekefingrene mot tinningene. Jeg skjønner at det er det uvante med oss handikappede som skaper stirring, og at det er alt vi ikke er vant til, som er årsak til den ofte uønskede oppmerksomheten vi får. Merkelig at det er rullestolen de ser, og ikke mennesket, sier han.

– Det som er ille er at jeg blir ekskludert fra utrolig mye som skulle være den samme selvfølgen for meg å kunne delta på, uten alle de fysiske hindringene, sier han indignert, for å si det mildt.