Rullestolfestivalen– Det er festivaler for alt mulig rundt om i landet, men rullatoren, eller de eldre, har ingen egen festival. Dette må det gjøres noe med, fant initiativtaker Bjørn Grønvold ut en dag i fjor, da han satt og leste om alle festivalene rundt omkring.

Statusheving
«Du ser den neppe i trafikkbildet. Det er de store, flotte, spreke kjøretøy, og blanke sykkelvidundere som fester seg på netthinnen. Fart og effektivitet. Dette er virkeligheten i dagens trafikkbilde. Men rullatoren? Ser du den?  Kanskje gir du fra deg et lite oppgitt stønn dersom en slik doning krysser et fotgjengerfelt i et langsomt tempo». Slik stod det å lese i pressemeldingen i forkant av arrangementet. Bjørn Grønvold sier at han satt og bladde i avisa Gudbrandsdølen en dag i fjor, og leste om alle disse festivalene som ble arrangert oppover i dalen. Han syntes det var lite moro å ta seg til for mennesker i hans aldersgruppe, så det hadde kanskje vært bra med en rullatorfestival, og dette sa han høyt på kaféen på senteret. Det ble mye latter, for idéen syntes kanskje å være litt vel høytravende på det tidspunktet.

Latteren er nå forstummet, rullatorfestivalen er gått av stabelen med god oppslutning. Jane Finberget, Bente Aasen og Lispet Innset Lie er de som, sammen med andre, har planlagt festivalen. Finberget, Aasen og Lie ser gjennom sitt daglige virke hva rullatoren betyr for den enkelte. Den kan være det hjelpemiddelet som gjør at brukeren kan komme ut og delta i det sosiale i sitt nærmiljø, ta en tur på butikken, eller noe så trivielt som det å kunne bestemme selv når man skal på toalettet.

Vellykket
Det stilte over 60 beboere fra Lillehammers fem bo- og aktivitetssentre til start i festivalløpet, som er det første i sitt slag i Norge, og som gikk av stabelen den 29. mai. Det var lagt opp to løyper, hel- og halvmaraton, og Bjørn kjørte foran gjennom løypa.
– Eldste deltaker var ei dame på 97 år, hu satt riktignok i rullestol, men dæ æ likevæl godt gjort, mente Bjørn. Han la også til at det var mange som hadde pyntet rullatorene sine, og det syntes han var moro. Vi applauderer denne spreke 80-åringen med glimt i øyet, som på grunn av det han selv karakteriserte som: «jeg har det mæst i kjæften», fikk snøballen til å rulle (eller rullatorene til å rulle..) Gartnerhagen Boog Aktivitetssenter håper å gjøre dette til en årlig tradisjon, hvor de fem bo- og aktivitetssentrene i Lillehammer bytter på å ha arrangementet.