Estetikk og design er en undervurdert side ved utvikling av tekniske hjelpemidler, mener Bodil Ravneberg. – I verste fall kan det føre til at hjelpemidlet ikke blir brukt eller undergrave funksjonshemmedes identitetsbygging, sier hun.

Ravneberg er forsker ved Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier og aktuell med prosjektet Identitetspolitikk hos funksjonshemmede og offentlig tjenesteyting i et nytt landskap (2005-2007) finansiert av Norges forskningsråd. Her retter hun blant annet oppmerksomheten mot sammenhenger mellom estetikk, kropp og hjelpemidler. Under konferansen til Nordic Network on Disiability Research i Gøteborg i midten av mai, redegjorde
hun for betydningen som utformingen av tekniske hjelpemidler har for funksjonshemmedes selvforståelse og identifikasjon. Intervjuer hun har gjort med hjelpemiddelbrukere, avdekker at estetikk kan avgjøre hvorvidt hjelpemidler blir benyttet eller ikke.

– Lysbaserte alarmanlegg for hørselshemmede er blitt fjernet fordi brukeren var misfornøyd med den visuelle utformingen. Indirekte kan dermed manglende formgivning få dramatiske konsekvenser, påpeker hun.

Positiv identifisering
Ravneberg argumenterer for at det er en nær sammenheng mellom estetikk og positiv identifisering. Hun mener visuell
formgivning kan gi enkeltindivider en dytt på veien mot å realisere sine personlige identitetsprosjekter.
– Det er ikke likegyldig hvordan et hørselshemmet medlem av IPOD generasjonen opplever utformingen av høreapparatet. Unge hørselshemmede er ikke nødvendigvis opptatt at høreapparatet skal være hudfarget, men vil ofte benytte det som instrument for å fortelle hvem de er eller ønsker å fremstå som, sier hun.

Hun sier at et teknisk hjelpemiddel som tilfredsstiller brukerens estetiske smak, kan gjøre det enklere å identifisere seg med funksjonsnedsettelsen på en positiv måte. Det kan øke selvforståelsen og hjelpe den enkelte med å komme «ut av skapet» som en stolt representant for «sin gruppe». Hun viser til at briller en gang hadde
lavstatus, og at brillebruk var mobbegrunn. I dag er utformingen av briller like selvfølgelig for motehusene som
haute couture. Ravneberg mener organiseringen av hjelpemiddelapparatet har sterk innflytelse på i hvor stor grad det brukes ressurser på visuell utforming av hjelpemidlene. I Norge opererer vi med et nasjonalt assortiment som administreres av NAVsystemet. Det stilles krav om kostnadseffektivitet; blant annet at halvparten av hjelpemidlene skal resirkuleres. Det gjør at det lokale leddet, hjelpemiddelsentralene, får lite spillerom og begrenser muligheten for å ta individuelle hensyn.

– Kontakt mellom forbruker og utformer er helt essensielt. I dag er avstanden mellom dem for stor, sier Ravneberg.

«Smokingbrukeren» og «geriatribrukeren»
Hun sier at det oppstår et spenningsfelt mellom hjelpeapparat og forbruker. Det kom blant annet til uttrykk i hjelpemiddelsjargong avdekket i 2000 i et prosjekt av Helgøy, Ravneberg, Solvang og Lundeberg. Her ble det skilt mellom «smokingbrukeren» og «geriatribrukeren». Smokingbrukeren var gjerne en yngre personer som levde et aktivt liv og hadde behov for rullestoler til bruk for flere anledninger, for eksempel bryllup og konfirmasjon. Han/hun benyttet gjerne flere stoler, manuell, elektrisk, offroad og så videre. Vedkommende ble sett på som «den tunge rullestolbrukeren» fordi han/ hun hadde behov for stoler som de kunne vise seg frem i. Geriatribrukeren var gjerne
en eldre person som levde mer passivt og kun trengte en stol til sin egen stue. Ravneberg mener at hjelpemiddelformidlingssystemet er et system som fremhever bestemte bilder av funksjonshemmede.

– Denne styringen av kropper bidrar til å forme og skape både hvem brukeren er, hva brukeren er og hva brukeren burde være, sier hun.

Medisinsk forståelse
Hun bruker rullestolens kulturelle og politiske historie som eksempel: Rullestolen har tradisjonelt vært knyttet til en medisinsk forståelse av funksjonshemming, knyttet til sykdom, skade, lyte, passivitet og avhengighet. Ultralette, høyteknologiske og fine designerstoler gir folk en annen identitet, den løsriver stolen fra den medisinske tilknytningen. Rullestolen blir mer personliggjort og gir uttrykk for en annen identitet.
– Smokingbrukeren defineres gjerne som vanskelig. Poenget er at i tillegg til å påvirke hvordan samfunnet generelt tenker om funksjonshemmede, påvirker styringstenkningen i det offentlige også funksjonshemmedes selv, noe som virker begrensende for deres sosiale og politiske muligheter, sier Ravneberg.