Fysisk Aktivitet er et av kroppens grunnleggende behov for å kunne være det den skal være for deg et langt liv. Dette gjelder uansett hvem vi er og om vi er funksjonsfriske eller ikke. Den fysiske aktiviteten skal kunne foregå både ute og inne, på flatlandet og høyt til fjells.

Cathrine Dunker Furuly studerer ved Norges Idrettshøyskole og har et mastergradsprosjekt som heter ”Fysisk aktivitet og manuelle rullestoler”. Hun vil se nærmer e på fysisk aktivitet og funksjonalitet Iblant rullestolbrukere.

Dette kan bli en flott mulighet til å påvirke utviklingen av type rullestoler og for å få fortalt at muligheten for å være i bevegelse er viktig for alle. Å snakke om fysisk aktivitet er en ting, å tilrettelegge slik at alle har muligheten er noe annet. Å kunne føle gleden av å være i aktivitet er en viktig del av et balansert liv for oss alle.

De som deltar i undersøkelsen har gjort det ved å svare Anonymt på noen spørsmål i en elektronisk basert spørreundersøkelse. På denne måten bidro de til økt fokus på manuelle rullestoler og deres muligheter for at brukeren kan være fysisk aktiv, hvor aktiv man faktisk kan være i de slik de er nå, og hvordan de opplever sin egen rullstol.

De som har deltatt er:
– Mellom 18 og 62 år
– Permanent bruker av manuell rullestol
– Har brukt manuell rullestol i minst to år
– Uten nevneverdig nedsatt armfunksjon

Hensikten med studie er å finne ut hvordan behovet for tilrettelegging er.

Både media og myndigheter skriver mye om hvor viktig fysisk aktivitet er. Det skorter ikke på anbefalinger på hvordan trene. Men anbefalingene mangler ofte info om hvordan et menneske med funksjonshemming skal trene. For en del mennesker er det slik at det kan være en utfordring å utføre anbefalningene. Men behovet for fysisk aktivitet er like stort som hos andre.

Behovet for å kunne være fysisk aktiv er der fra barnsben av, fra barnehage til skole, videregående og hele livet ellers.
Livsstilsykdommer rammer ikke bare de som er funksjonsfriske. Når en livsstilsykdom oppstår får man gjerne beskjed om å øke fysisk aktivitet og ofte kan det være behandling god nok for å forebygge ytterligere skade. Men for de som for eksempel er ryggmargsskadde og avhengig av rullestol er det ikke alltid like enkelt å få til det som kreves. Det avhenger veldig av den enkeltes situasjon og sykdomsbildet ellers.

Ønsket om å hjelpe ryggmargsskadde til et fysisk aktivt liv er opphavet til mastergradsprosjektet.

Cahtrine sier at:
”Vi kan ikke love at forbedringer vil skje umiddelbart. Vi kan imidlertid sammen få ballen til å begynne å rulle. Økt fokus på utfordringer i samfunnet er uansett aldri negativt, og dette kan DU som en del av denne populasjonen bidra til. Som deltaker vil du få informasjon om resultatene som foreligger når prosjektet er gjennomført.” Her kan du lese mer om prosjektet

Det blir spennende å følge med på resultatet av denne undersøkelsen.

Har du noen spørsmål om dette kan du rette henvendelsen til:: cathrine.dunker.furuly@student.nih.no