Tag Archives: nav

Varmehjelpemidler

Leave a reply

Varmehjelpemidler er et hjelpemiddel for bekledning for hender eller føtter med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehjelpemidler gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi. Dette gir brukeren av varmeprodukter en større mulighet til å finne et produkt som fungerer godt, og ikke minst ser bra ut. Continue reading →

NAVs rådgivende lege en rettssikkerhetsrisiko?

Leave a reply

Er vi sikret rettferdighet og likhet innenfor trygdesystemet? På live casino er det disse termene som rår. Men det kan virke som det dessverre ikke er slik i alle deler av samfunnet. Thomas Myran setter søkelys på noen sider ved saksbehandling innenfor NAV.


Vi kan innse det først som sist – hvis vi blir nødt til å søke støtte fra NAV, blir vi et nummer i rekken. Slik er realiteten. Det er de færreste som er på fornavn med sin saksbehandler, og det er enda færre som faktisk føler at de har en relasjon til sin saksbehandler. Dette gjør også at saksbehandlere får et fjernt forhold til søker som person, og vil måtte basere sin avgjørelse på det skriftlige i saken. Dette er i og for seg greit nok, men skaper også en del hodebry for saksbehandlerne, særlig der det medisinske er uklart eller uavklart. For å hjelpe seg i saksbehandlingen har NAV knyttet til seg det de kaller rådgivende lege – en funksjon som skal
hjelpe saksbehandleren med å vurdere det medisinske i saken.

NAVs retningslinjer
Vi kan se litt på hva NAVs egne retningslinjer sier om rådgivende leges rolle: Rådgivende lege ved trygdekontoret skal gi trygdemedisinsk rådgivning til trygdekontoret i enkeltsaker. Dette følges opp med: «Det er viktig at rådgivende legers tjenester brukes hensiktsmessig, herunder at det så langt det er mulig skilles mellom medisinske og trygdefaglige problemstillinger. Rene trygdefaglige spørsmål er det trygdekontorenes oppgave å avklare før saken legges frem for rådgivende lege. Legen skal uttale seg om medisinske spørsmål. Kort sagt: den rådgivende legen skal uttale seg, og vurdere, de medisinske fakta i saken.

Dessverre er ikke det realiteten bestandig. Jeg ser flere og flere tilfeller hvor rådgivende lege går langt i å saksbehandle og vurdere de juridiske aspekter av saken, det som i retningslinjene kalles trygdefaglige problemstillinger. Dette fører da ofte til at den skjønnsvurdering som saksbehandler skal foreta på bakgrunn av de foreliggende dokumenter i saken, blir vesentlig begrenset. De færreste saksbehandlere våger/ønsker å sette seg over rådgivende leges uttalelser, selv om de har full rett til det ifølge regelverket. Rådgivende lege skal ikke være
noen fasit.

Når saksbehandleren i NAV benytter rådgivende lege, er ikke dette for å fastsette en fasit på vedtakets utfall. Rådgivende leges uttalelser er nettopp det navnet tilsier – rådgivende. Det er et institutt som saksbehandler kan spørre til råds. Deretter må saksbehandler sette seg ned og vurdere dette rådet med bakgrunn i de andre dokumentene i saken. Dette må gjøres på bakgrunn av den kunnskap at rådgivende lege kun har sett et utvalg av dokumenter i saken, han har aldri undersøkt eller snakket med pasienten og har derfor et meget begrenset beslutningsgrunnlag. Samtidig vil jeg også peke på at enkelte rådgivende leger har altfor stor tro på seg selv, og alt for liten tro på sine kolleger. Det skal mot til å motsi fastlegen 100%, og avvise dennes løsninger og diagnoser. En skulle jo tro at den lege som har behandlet pasienten i en 20- års periode, hadde et bedre beslutningsgrunnlag?

Lite fokus
Rådgivende leges uttalelser får for lite fokus av de som søker støtte fra NAV. Hvorfor? Rett og slett fordi de færreste vet at saken deres er forelagt rådgivende lege. Det fremkommer sjeldent av vedtakene, og det er en del av saksbehandlingen som søker aldri ser noe til. Derfor kan det være veldig lurt, hvis man er uenig i et vedtak, å be om å få se mappa si. Der skal det ligge en uttalelse fra rådgivende lege, som skal være et svar på direkte spørsmål stillet fra saksbehandler. Ofte ser vi at rådgivende lege tar feil, faller ned på feil konklusjon osv., samtidig
som saksbehandler ikke er kritisk til de konklusjoner som kommer.

Hvordan rette opp slike feil? Det er nok ikke alltid like enkelt. Særlig fordi søker oftest blir kjent med konklusjonen etter at vedtaket er fattet, og man er da i utgangspunktet henvist til klageprosessen. Klart kan NAV omgjøre egne vedtak uten klage og uten å «legge den i køen», men det skjer «aldri». Hvis du blir klar over at rådgivende lege har uttalt seg galt i saken, må du klage på vedtaket. Så bør du ta jobben med å få vurdert denne uttalelsen av din fastlege, psykolog, spesialist eller andre du behandles hos. Slike erklæringer kan ettersendes. Hvis du i din klage opplyser at slike erklæringer kommer, har faktisk ikke NAV lov til saksbehandle saken før disse foreligger. Plikter NAV å se hen til slike påstander om at rådgivende lege tar feil?

Det følger av Forvaltningslovens (Fvl.) § 17 at forvaltningsorganer har en selvstendig plikt til å sørge for at saker de avgjør er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Dette er et generelt prinsipp som gjelder for alle forvaltningsavgjørelser. De tjenestemenn som er ansvarlige for saksforberedelsen, må sørge for at faktum blir klargjort. Selv om søker også skal delta i prosessen med innsamling og fremlegging av relevant informasjon, vil uansett forvaltningens ansvar strekke seg mye lenger. Det skal avveies opp imot sakens kompleksitet og viktighet hvor mye informasjon som må innhentes i hver enkelt sak.

For de tilfeller der NAV finner saken såpass komplisert at de velger å innhente rådgivende leges uttalelser, er det klart at det påligger NAV en bred plikt til utredning. Dette får betydning for behandlingen av søkers klager og påstander om feil i rådgivende leges uttalelser. Husk fremdeles på at rådgivende lege aldri har sett pasienten eller snakket med denne, kun uttaler seg på bakgrunn av et utvalg av dokumenter. Dette tilsier at NAVs utredningsplikt strekker seg enda lenger.

Ser man i tillegg på hva Trygderetten har sagt om denne plikten, er det helt klart at NAV plikter å utrede de sakene der det settes spørsmålstegn ved rådgivende leges konklusjoner. Dette følger blant annet av kjennelsen TRR-2005-03396 fra 2005, hvor Trygderetten legger til grunn at alle opplysninger og anførsler som fremsettes fra søker eller dennes advokat/lege, skal utredes av NAV. Dette gjelder uansett hvilket stadium av saken opplysningen eller anførselen fremsettes på. Det vil derfor være en direkte saksbehandlingsfeil av NAV å ikke utrede spørsmålet om rådgivende leges konklusjon på en tilfredsstillende måte.

Mangel på kontradiksjon – saksbehandlingsfeil?
Det følger av Forvaltningslovens § 16 at en part har krav på å uttale seg i saken. Denne bestemmelsen sett i sammenheng med § 17 om at forvaltningsorganet har plikt til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, tilsier at en søker bør gjøres kjent med rådgivende leges uttalelse. I alle fall burde søker få beskjed om at saken er forelagt rådgivende lege, og derigjennom gis muligheten til å innhente kopi av denne uttalelsen. For de tilfeller der rådgivende lege går helt på tvers av søkers fastlege, og det ikke foreligger andre erklæringer i saken, synes det klart at både kontradiksjon og videre utredning burde vært igangsatt av NAV. Dette skjer så å si aldri, og det er nettopp derfor jeg tør å påstå at rådgivende leges rolle har fått en overdrevet betydning i mange trygdesaker. Jeg vil faktisk gå så langt som å si, at etter min oppfatning, representerer rådgivende lege en rettssikkerhetsrisiko.

NAV lanserer nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning

Leave a reply

NAV lanserte nylig en nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning på internett. Den nye løsningen skal gjøre saksbehandlingen langt enklere enn før. Den obligatoriske veiledningssamtalen, papirskjemaet og papirkopier av all dokumentasjon er nå historie for et flertall av de cirka 5000 søknadene om bil og bilutstyr som Nav mottar hvert år.

Når du skal fylle ut den nye søknaden, går du inn på www.nav.no. Du kan bruke pc eller mac, nettbrett eller smarttelefon. Uansett hva søknaden gjelder, vil du bli veiledet gjennom søknaden trinn for trinn. Du vil få informasjon underveis om regler og krav som stilles for å få søknaden innvilget. Og du vil få beskjed om du har glemt informasjon og vedlegg eller utelatt et punkt i søknaden.

Les også
– Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
– Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
– Bilkjøring med joystick
– Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

Nav ønsker at flest mulig bruker den elektroniske søknaden. Men to grupper av søkere er henvist til å gjøre det på gamlemåten. Dette gjelder verger som fyller ut søknaden på vegne av en annen person, og foreldre med funksjonshemmede barn. I begge tilfeller er selve stønaden knyttet til en person som selv ikke kan signere elektronisk. Muligheten til å søke manuelt, er ikke blokkert for andre heller. Om man for eksempel har lese- og skrivevansker, eller av andre grunner trenger bistand til å fylle ut søknaden, er det fortsatt mulig å få hjelp. Du kan komme til Nav-kontoret og få hjelp til å fylle ut søknaden der. Det er også mulig å ringe bilsenteret på hjelpemiddelsentralen hvis det er noe man lurer på underveis.

Til Danmark for å lære hvordan få funksjonshemmede ut i jobb

Leave a reply

Danskene har klart det vi i Norge ikke klarer, nemlig å få funksjonshemmede ut i jobb. Norge strever med å få funksjonshemmede ut i arbeid, til tross for at arbeidsledigheten er meget lav. Regionkontorleder Karine Strand ved Norges Handikapforbund, Agder, mener at de funksjonshemmede ofte blir møtt med tiltak som attføring og uføretrygd.

Tilbakemeldinger fra funksjonshemmede forteller at de ikke blir tatt på alvor, de blir ikke trodd, og de blir møtt med en «ovenfra og ned-holdning». Dette er en meget uholdbar situasjon, og man må også huske på at mange mennesker som kommer til NAV, har på en eller annen måte «møtt veggen» før de kommer dit. Det betyr at mange kan føle seg underlegne og ressurssvake. Hvis man da i tillegg blir nødt til å slåss mot fordommer uten å få den hjelp man har rett på, vil det bli vanskelig. Mange vil kanskje gi opp, og ta i mot det som blir tilbudt dem, uansett om det betyr et liv i inaktivitet. Fylkesdirektør i NAV Vest-Agder, Elisabeth Blørstad, sier at hun synes dette er ille, og at dette ikke er holdninger NAV ønsker å ha i sitt system.

Danskene ligger foran
I Danmark har de kommet betraktelig mye lenger i dette arbeidet enn vi har i Norge. Der gikk Arbeidsmarkedsstyrelsen i 2002 inn for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. Deres mål var å få 2000 flere funksjonshemmede ut i arbeid pr. år. Blant annet ved hjelp av holdningsendrende arbeid mot saksbehandlerne, har de overgått sitt mål ganske grundig, og det viser seg etter fem års satsning at ca. 8000 har kommet ut i arbeid pr. år. Hilde Høynes, direktør i NAV Aust-Agder, sier at det ikke er tvil om at vi må se nærmere på hvilke tiltak Danmark har gjort for å få til dette. Vi må se hvordan vi kan bruke det i vår egen utvikling av NAV.

Det å bli holdt utenfor arbeidslivet har flere negative virkninger, men de to viktigste er kanskje at man blir uten inntekt, og at man ikke får muligheten til å bygge opp et sosialt nettverk. For de fleste mennesker er dette selvfølgelige ting, og man kan sannsynligvis ikke tenke seg inn en slik situasjon.

NAV vil spare tid og penger

Leave a reply

At Norge har en geografi som på mange områder gjør mange ting uforholdsmessig kostbart og tidkrevende, er ingen overraskelse. At NAV har gjennomført et prosjekt for å spare tid og penger, både for sin egen organisasjon og for hjelpemiddelbrukere, er derimot kanskje ikke så godt kjent.

Lange avstander
Det er kanskje spesielt i Troms og Finnmark, hvor avstandene er store og befolkningen bor forholdsvis spredt, at det kan være mest å hente om NAVs pilotprosjekt viser seg å være anvendbart i praktisk bruk. NAVs pilotprosjekt går ut på å benytte videokonferanse til samhandling i forbindelse med brukersaker. Hjelpemiddelsentralene har benyttet videokonferanser i en rekke år, men ikke i denne typen saker. NAV har begrenset prosjektet til å gjelde barn.

Prosjektet innebærer at kommunene blir utstyrt med videokamera, og de filmer barna i sine omgivelser og sitt naturlige miljø. På denne måten blir prosessen mer behagelig for barna. Deretter blir videoen vist under en videokonferanse, hvor de involverte fagpersoner er med. Ut fra dette kan man avgjøre hvilke tiltak og hjelpemidler som vil fungere best for barnet. At det kan være mye å hente ved å benytte en slik modell, er man ikke i tvil om. Ved den tradisjonelle metoden med møter inkludert reisetid, som kan vare opp til flere dager, blir kostnadene svært høye. Om den nye modellen blir tatt i bruk i full skala, kan et slikt møte gjøres på et par timer. Det betyr at kostnadene ved hver enkelt sak blir betraktelig redusert, og kommunene kan gi et enda bedre tilbud uten å øke kostnadene. Det kommer alle til gode.

Like bra?
Kan man virkelig ta en like god avgjørelse ved at hver enkelt deltaker i et møte sitter alene på hvert sitt kontor og ser på en skjerm og snakker i en mikrofon? Betyr ikke den sosiale omgangsformen og utvekslingen av kompetanse og kunnskap noe for utfallet? Ergostart har ikke svaret på det, men vi stoler på at fagpersonellet har det. I følge Liv Welde Johansen er kvaliteten på beslutningene like god som ved et møte. Imidlertid er det mange ting som må på plass for at en slik metode skal kunne brukes og utnyttes fullt ut. Man må ha alt nødvendig utstyr i hver enkelt kommune, personellet må ha opplæring i bruk av utstyret, og bruken må sannsynligvis også tilvennes. Det er nok ikke alle som føler seg like komfortable med den «nye» måten å kommunisere på. Man kan også tenke seg denne typen verktøy i bruk i andre deler av det offentlige.