Vi kunne lese i Romsdals Budstikke forleden at det fremdeles finnes ferjer som ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. Rullestolbrukeren Michael Skaar måtte sitte ute på dekk i dårlig vær under den 40 minutter lange overfarten med MF Sekken. Ikke var det tilgang til toalettene heller.

Det skjønner vi alle at ikke er spesielt bra. Været denne dagen var kjølig, men heldigvis ikke det verste været men kan oppleve. Hva når vinteren kommer? Da kan det bli noe hustrig å sitte ute. Jeg så fra kommentarene på www.rbnett.no at noen hadde nyanserende innfallsvinkler. Det er vel og bra, og jeg har lyst til å sitere en av de, med brukernavnet IRRI: «seriøst, staten, fylket og kommunene bruker vanvittig med penger for at en og annen rullestolbruker skal få ting tilpasset seg på småturer. 40 min ute får en vel tåle når en er funksjonshemmet, enn at det skal betales flere millioner for tilpassing! Tenk alt det de pengene kunne bli brukt til!? flere sykehjemsplasser?» Nå må man for all del ikke tro at jeg ikke er for tilrettelegging for alle funksjonshemmede,
alle steder. Tvertimot, tilgjengelighet og universell utforming er ekstremt viktig, ikke bare for de funksjonshemmede, men for samfunnet som helhet. De funksjonhemmede er en del av et mangfold som til sammen utgjør vårt samfunn, vi må ta vare på den ressursen de står for.

Men allikevel, selv om man er for full tilgjengelighet, det er lov å reise spørsmål omkring det, og å sette det opp mot andre sider av samfunnet. Man skal også huske på at det sannsynligvis er en hårfin grense mellom det å tilrettelegge og det å «stakkarsliggjøre». Kanskje det ville være lurt da, istedenfor å bruke millioner av kroner på ei ny ferje akkurat nå, å tenke litt nærmere over det ved neste korsvei. Jeg har ikke svaret, jeg bare spør.