Et mål for overgang til digitale TV-sendinger er å gi hele befolkningen et bedre tilbud – en digital merverdi. Dette gjelder nok de fleste, men ikke for mange eldre og funksjonshemmede. Nå må kringkastere, distributører og utstyrsleverandører styrke innsatsen.

Medietilsynet og NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter har gjennomført en undersøkelse for å finne i hvilken grad sentrale aktører i markedet for digitalt fjernsyn har kompetanse og fokus på produkter som kan brukes av personer med for eksempel syns- eller hørselshemninger. Data er samlet inn fra kringkastere, distributører og utstyrsleverandører.

Undersøkelsen viser:
• Det er så langt gjort lite for å utnytte de mulighetene som ligger i den digitale teknologien for å gi funksjonshemmede en merverdi. Et positivt unntak er at NRK1 Tegnspråk blir tilgjengelig for flere.
• Tilbudet av tilrettelagte hjelpemidler og betjeningsvennlige produkter er svært begrenset.
• Få leverandører eller aktører har gjennomført eller har tenkt å gjennomføre spesielle tiltak for å få på plass slikt utstyr.

Politiske målsettinger
I Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) «Kringkasting i en digital fremtid» understrekes det at i den digitale kringkastingen må alle grupper av befolkningen inkluderes. Digitale medier må utformes på en måte som imøtekommer de behovene som ulike grupper av funksjonshemmede har. Kringkasterne og elektronikkbransjen oppfordres derfor til i større grad enn nå å ta i bruk ny teknologi for å gi hørselshemmede og andre grupper funksjonshemmede mulighet til å ta del i mediesamfunnet på en fullverdig måte.

Utfordringer
Den store utfordringen er dekodere, teleslynger, datahjelpemidler og fjernkontroller Hvordan en dekoder skal tilkoples og betjenes er for mange en enkel sak, for andre en stor utfordring. Eldre og funksjonshemmede er ofte ikke vant med bokser som krever oppgradering, nye kanalsøk, «omstart» osv. Med dekoder må man vanligvis også forholde seg til to fjernkontroller. Det finnes universelle fjernkontroller på markedet, men de er ofte vanskelige å programmere og lite tilpasset dekoderne på markedet. Hørselshemmede som benytter teleslynge må anskaffe og montere en ekstra kabel til dekoderen.

Teksting som lyd
Svaksynte og blinde har behov for å få lest opp undertekster. Mange har forventinger om at NRK skal komme med en slik tjeneste i det digitale bakkenettet slik som for eksempel Sveriges Televisjon har klart. Hørselshemmede og synshemmede mennesker bruker like mye TV som andre – og bør få oppleve en digital merverdi på lik linje som funksjonsfriske. I mange tilfeller er det kun snakk om enkle og ikke spesielt kostnadskrevende tiltak som skal til.

NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter og Medietilsynet oppfordrer derfor så vel TV-stasjoner som distributører og utstyrsleverandører til å styrke innsatsen på dette området, slik at forventningen kan innfris. Medietilsynet har fra Kulturdepartementet fått en offentlig informasjonsoppgave for publikum i forbindelse med overgangen til digitalt bakkenett. Publikum kan få nøytral, objektiv informasjon fra Medietilsynet på www.Digitaltvinorge.no eller informasjonstelefon 815 52 900.