Har du det ikke bra psykisk, kjennes jo det på fysikken også, overskuddet forsvinner. Det gjelder jo for alle mennesker, sier sykehusprest ved Sunnaas Sykehus, Katrine Bråtane, og sier det er allmennmenneskelige reaksjoner.

Tekst og foto: Randi Nordset

Katrine forklarer at hun bruker mye tid på planlegging, som timelister og gjøremål, både privat og på jobben. Da er det viktig at hjelpen hun er avhengig av, fungerer. Kommer en assistent for sent for eksempel, er det fort gjort at dagens timeplan ryker. Apparatet rundt henne må fungere for å kunne holde et så høyt tempo hver dag.

Fokus på muligheter

Katrine er veldig aktiv både privat og i jobbsammenheng, den tidkrevende planleggingen faller fort sammen om noen ikke kommer som avtalt.

– For å unngå at sånt skjer, tror jeg at det er avgjørende at hjelpeapparatet fungerer. Forfallet kan skje fort om du ikke får hjelp til å opprettholde et nettverk. Bråtane har kontakt med mange som er isolert.

– Samtidig er det nødvendig å bli stimulert til positiv tenkning, og flytte fokus mot muligheter, sier hun bestemt.

– Det er viktig at vi tør å ta rom i livet vårt, at vi rett og slett krever vår plass, og for å klare det, må vi være bestemt, fastslår hun.

Elleve år gammel ble Katrine Bråtane utsatt for en ulykke som gjorde henne lam fra halsen og ned. Bråtane har studert teologi ved Frikirkens Studiesenter og ved Menighetsfakultetet i Oslo. Katrine Bråtane hadde sin første arbeidsdag som sykehusprest ved Sunnaas Sykehus mandag 16. januar i år.

– Det er jo det samme å være funksjonshemmet som å ikke være det. Som mennesker er vi jo like. Det som begrenser, slik som med mitt handikap, er jo avhengigheten av menneskene rundt meg, sier hun.
– Alt blir mer tungvint om det ikke er tilrettelagt, derfor er det også behovet for hjelp som også begrenser oss. Jeg er helt avhengig av et system som funker, og så gjør det ikke alltid det. Det er i det øyeblikket dette ikke fungerer, at det blir veldig slitsomt, legger hun til.

Hva er vellykket?

Det å holde seg i form er noe helt annet enn fysisk aktivitet. For henne er fysioterapi eneste alternativet for å holde muskulaturen myk, men psykisk er hun veldig aktiv.

– Du kunne jo meldt deg ut?

– Ja, det er jo ikke noe problem, det er jo det enkleste, sier hun med glimt i øyet. Men tilføyer med en liten latter at det hadde hun nok blitt litt gal av.

– Vi lever i et samfunn hvor mye dreier seg om å være vellykket. Kanskje du ikke jobber, eller kanskje du ikke har familie. Da er du liksom ikke helt på høyden, hun refererer til flere av dem hun har kontakt med gjennom jobben sin.

Hva er det å være vellykket for deg?

– Først og fremst at jeg har det bra, og at jeg får være aktiv. I det lange løp kan jeg bli uutholdelig å være sammen med om jeg har for lite å gjøre, ler hun.

– Dette har med min personlighet å gjøre, tilføyer hun.

– Så er det jo også avhengig av hvilken fase man er i livet sitt, legger hun til. Hun tilføyer smilende at det noen ganger kan det være fantastisk å ikke gjøre noe som helst.

– For meg er det også viktig å oppleve at jeg har noe å gi, å ikke bare måtte ta i mot. Det er for meg å føle meg vellykket, understreker hun.
Men mølla kommer du ikke unna

– Det er litt av en papirmølle du skal igjennom for både hjelpemidler og personlig hjelp. Jeg vet ikke helt hvordan det kunne vært forenklet, men det er veldig tungrodd, sier den ressurssterke kvinnen. Hun mener også at det krever mye av den funksjonshemmede selv, og at det ikke er like selvfølgelig at alle klarer det.

– Hvis du ikke har særlig med overskudd, så blir du taperen. Da orker du ikke den krevende jobben med organiseringen det er å være sosial. Faren er at det er enklere bare å isolere seg, sier hun og legger til at det fort kan skje. Hun legger også vekt på at hun må ordne ting selv, det er jo hennes liv. Det kan ikke andre ordne, mener hun. Vi spør Bråtane hva som skal til for å komme seg ut av isolasjonen.

– Det er ikke lett å svare på, sier hun og tenker seg om en stund.

– Det er jo mange som ikke har noe særlig nettverk, og noen har ikke familie som stiller opp for seg. Samfunnet er jo veldig lagt opp til aktiviteter. Om du da heller ikke har så mye overskudd, blir det ikke mye du kan delta på, sier hun. Hun mener dette er kjempevanskelig, og er overbevist om at forebyggende tiltak kan forhindre isolasjon.

– Det er viktig at mennesker blir fanget opp før det blir så ille som det er for noen, understreker hun. På spørsmål om hva som får henne til å holde seg hjemme, svarer hun kjapt:

– Det handler jo litt om været også det da, ler hun.

– Neida, jeg stikker ut og er med venner, og så finner vi på noe sammen, smiler hun.

– Hvordan oppfatter du medias måte å formidle funksjonshemmedes situasjon på?

– Jeg tenker at medias måte å skrive og snakke om funksjonshemning på, handler mest om uvitenhet fra deres side, sier hun.

– Det er jo fortsatt aspekter i denne debatten som ikke kommer frem, avslutter Katrine Bråtane.