COMMidt audio as ble etablert 20. mars 2013 etter at COMMidt AS avviklet sin virksomhet. COMMidt audio as består av tidligere ansatte i COMMidt AS, og vi har overtatt alle produktrettigheter og varelager til COMMidt AS.
Det nye selskapet vil fortsatt levere utvalgte produkter og spesialtilpasninger, samt utføre service og reparasjoner på tidligere COMMidt-produkter.
Det opprinnelige selskapet ble grunnlagt i 1991 og har, i tett samarbeid med kompetansebedrifter som Sintef og NAV, opparbeidet god erfaring og grundig kunnskap om hvilke utfordringer hørselshemmede møter. Disse erfaringene og produktideene vil vi i COMMidt audio ta med oss i det videre arbeidet med å utvikle gode kommunikasjonsløsninger som skal gjøre hverdagen enklere for hørselshemmede.
Økende behov
I dag er ca. 200.000 høreapparatbrukere i Norge. I følge Hørselshemmedes Landsforbund er det ytterligere 100.000 som ville hatt god nytte av høreapparat. Undersøkelser viser at det i 2050 vil være dobbelt så mange over 67 år som det er i dag, det vil si 1,5 millioner. Det forventes at antall eldre over 80 år vil tredobles og antall mennesker over 90 år vil seksdobles i samme tidsrom. Det er rimelig å anta at den økende andel eldre vil medføre en dramatisk økning i antall hørselshemmede, og dermed vil behovet for gode hjelpemidler øke.
Det enkle er ofte det beste!
COMMidt audio as vil ha fokus på enkle, moderne løsninger som også de eldste i befolkningen kan ha stor glede av. I produktutviklingen vil vi ta hensyn til at det i tillegg til et hørselstap også kan være synshemming og nedsatt finmotorikk. En del av utfordringen i produktutviklingen, ligger i å lage et topp moderne hjelpemiddel, med det nyeste innen teknologien, uten å glemme brukervennligheten.
Teknologien åpner for mange muligheter, og det er lett å bli “revet med“. Både sluttbruker og den som skal bistå bruker med opplæring er tjent med at det er så enkelt som mulig. Mange eldre uttrykker at de ønsker å bli boende i eget hjem så lenge som mulig, så lenge de føler seg trygge der. Dersom trygghet og funksjonalitet kan økes ved teknologiske hjelpemidler kan flere klare mer selv. Å være selvstendig ivaretar følelsen av kontroll over eget liv og hverdagen. Dette har vist seg å være avgjørende for menneskers livskvalitet.
Lokal kompetanse
COMMidt audio as benytter lokale samarbeidspartnere til utvikling av nye produkter. Det finnes spisskompetanse på både elektronikk og design i Midt-Norge. Dette muliggjør en tett oppfølging og god kommunikasjon mellom de ulike samarbeidspartnere, og sikrer at sluttproduktet blir optimalt med tanke på funksjonalitet og kvalitet.
Vi vil også utnytte den kompetansen som finnes i hørselsmiljøet Norge og søke råd der vi finner det nødvendig. Vi har tett samarbeid med autorisert audiograf Irene Nerbø ved Hørselssenteret i Levanger når det gjelder kunnskap om lyd, lydkvalitet og kartlegging av den hørselshemmedes situasjon og behov for hjelp.
Vi ønsker alle nye og gamle kunder velkommen til å ta kontakt med oss! www.commidtaudio.no
Tag Archives: hørselshemmede
Økonomitips for hørselshemmede
Visste du at du har rett på skattefradrag for utgifter forbundet med hørselsutfordringen din? Visste du at du kan søke på legater som kan gi støtte til personer med hørselsutfordringer? Visste du at Lånekassen kan gi rentefritak på studielånet ditt ved sykdom, attføring eller rehabilitering? Visste du at enkelte kommuner tilbyr startlån til unge og funksjonshemmede?
Tekst: Christopher Lyngaas
Foto: Colourbox
Særfradrag på skatten
Dersom du har usedvanlig store kostnader på grunn av hørselshemmingen din eller hørselshemmingen til en du forsørger, kan du få dette trukket fra på skatten dersom du kan dokumentere eller sannsynliggjøre at utgiftene dine er på minst 9180 kr i løpet av ett inntektsår. Det er ingen begrensning på beløpet oppad. Du må legge ved kopi av legeattest første gang du krever dette, men du slipper å sende inn flere ganger dersom det fremgår av legeattesten at tilstanden er kronisk. Utgiftene kan vaere direkte og indirekte knyttet til hørselshemmingen din. Der du ikke kan dokumentere med kvitteringer, må du anslå kostnadene og sannsynliggjøre dem.
Forutsetninger for særfradrag
1. Ekstrautgiftene må beløpe seg til minst kr. 9180,- i året.
2. Det må dokumenteres at ekstrautgiftene er nødvendige som følge av sykdom, skade eller lyte.
3. Det må dokumenteres at skatteyter har betalt kostnadene av egne midler.
4. Det gis ikke særfradrag for ekstrakostnader som dekkes av folketrygden.
Det totale utgiftsbeløpet føres under post 3.5.4 «Saerfradrag for uvanlig store sykdomsutgifter». Spesifiser utgiftene under post 5.0 (tilleggsopplysninger) i selvangivelsen, for eksempel «kjøp av batterier til høreapparat – 3452 kr». Spesifiser at dette gjelder post 3.5.4. Legg ved et eget ark hvor du redegjør for utgiftene. Eksempler på fradrag du kan kreve er egenandeler for den offentlige helsetjenesten og reisekostnader til og fra sykehuset, kjøp av batterier, slanger, rensemidler og annet hørselsrelatert tilleggsutstyr, utgifter til reparasjon og økte tellerskritt på fasttelefon og mobil pga. nødvendige gjentagelser relatert til hørselshemmingen. Dersom du har flere relevante utgifter, er det bare å inkludere disse. Husk at kostnadene kan være både direkte og indirekte relatert til hørselshemmingen, men de må kunne dokumenteres eller sannsynliggjøres.
Lånekassen
Dersom du har lån i Lånekassen, kan du få rentefritak (sletting av renter) ved sykdom, attføring og rehabilitering. Kravet er at sykdommen, rehabiliteringen eller attføringen må ha vart i minst tre måneder sammenhengende samtidig som inntekten din ikke er over inntektsgrensene for rentefritak. Du kan også få rentefritak ved arbeidsledighet og fulltidsarbeid med lav inntekt. Rentefritak innvilges i ettertid, etter at rentene er lagt til lånet. Rentefritak må du søke i ettertid, etter at perioden du skal søke rentefritak for, er over. Les mer på Lånekassens sider lanekassen.no for nærmere informasjon under menyvalget «rentefritak». Dersom du har problemer med å betale, kan du også søke om betalingsutsettelse. Rentene løper da fortsatt, og lånet ditt vil totalt sett bli dyrere.
Legater og stipender
Stipend og legathåndboka inneholder en oversikt over stipender og legater der man kan få pengestøtte på bakgrun av hørselshemmingen. Man kan få støtte enten som privatperson eller som organisasjon. Se legathandboken.no eller kjøp
boka i bokhandelen. Cathrine og Nils Hals’ Legat for funksjonshemmede kan for eksempel gi midler til spesialutstyr eller utdannelse til enkeltpersoner. Lise og Arnfinn Hejes fond gir midler til økonomisk vanskeligstilte personer. Noen timer til søknadsutfyllelse kan være velanvendt tid! Husk legeattest.
Bostøte og startlån
Skal du kjøpe bolig og har dårlig råd? Får du ikke lån fra private banker eller mangler egenkapital? Da kan du søke kommunen din om såkalt startlån. Å søke om startlån er en god ide for alle både unge og eldre som har vanskeligheter med å finansiere en boliginvestering. Ta derfor kontakt med boligkontoret eller sosialkontoret i kommunen for å sjekke om du kan få dette lånet. Retningslinjer og praksis vil variere noe fra kommune til kommune. Lånet er behovsprøvd og gis blant annet til: unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander. Du kan både få fullfinansiering av boligen eller eventuelt bare et topplån, dersom du kan låne andre steder også. Boligen skal ha en nøktern standard.
Hjelpemidler
Du kan også få hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentralen i fylket ditt. Dette kan det være mye å spare på. Du kan for eksempel få bærbar PC til skolebruk og andre kommunikasjonshjelpemidler, som for eksempel skrivetolk. For å få
hjelpemidler må hørselsnedsettelsen være varig (minst to år) og hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal fungere bedre. Det er hjelpemiddelsentralen som til slutt avgjør hva du kan få. Ta kontakt med kommunehelsetjenesten der du bor. Du kan lese mer om hjelpemidler på nav.no. På menyen til høyre kan du klikke på «hjelpemidler».
Døve og hørselshemmede i trafikken
I Bergen jobbes det mye med Bybanen, og dette er en mare for både gående, syklister, og bilister. Men det er spesielt ille for oss som er døve, eller hørselshemmede, som skal ut og gå. Vi tør snart ikke å bevege oss ut.
Min opplevelse hendte da jeg skulle gå fra Danmarksplass til byen, på den gamle Nygårdsbroen. Her er det både trangt, smalt, og humpete underlag, og utrolig mange både gående og syklende som skal til og fra byen. Jeg mener at vi alle må vise og ta hensyn til hverandre.
Som døv hørte jeg ikke hva som skjedde, før en syklist plutselig stod foran meg og kjeftet. Personen hadde det meget travelt, det var tydelig. Syklisten hadde ringt med klokken, men jeg som er døv, hørte ikke dette. Jeg følte selv jeg holdt meg godt inntil siden. Syklisten som stod foran meg begynte å si en hel masse ting og viste meg så fingeren.
Jeg kunne bare se munnen bevege seg selv om jeg prøvde å forklare at jeg var DØV og ikke kunne høre hva som ble sagt. Her fikk jeg ikke komme til orde. Syklisten var sur og bare forsvant.
Hva slags holdning er dette?
Er det slik at når vi døve og hørselshemmede skal ut og gå, så må vi kle oss med en stor plakat hengende bak på ryggen som forteller at vi
er døve? HALLO, vi hører ikke! Dette skulle da være helt unødvendig.
Trygg trafikk har følgende regler for sykling på fortau: «Fortau (samt gågate og gatetun) er først og fremst for de gående. Det er tillatt å sykle på fortauet når gangtrafkken er liten, og syklingen ikke medfører fare eller er til hinder for gående. Passering av gående må skje med god avstand og i tilnærmet gangfart. Du har ikke anledning til å bruke sykkelbjelle for å be de gående slippe deg fram.»
Syklisten som kjeftet på meg brøt minst to av disse reglene. Det å være døv, eller hørselshemmet, vises ikke på samme måte som hvis man sitter i en rullestol. Jeg tror det er et fåtall som vet at det finnes lover og regler for syklister. Dessverre er det et fåtall som bruker dem. Sykkelreglene burde ha kommet inn i skoleundervisningen. Hva om politiet hadde reist rundt på skolene og informert litt. Mediene bør bli flinkere med å skrive om disse sykkelreglene som finnes. Det oppfordres hele tiden til at en skal sykle, men da bør vel de som sykler også vite om disse lovene og reglene som gjelder for dem.
En har full forståelse for frustrasjonen til syklistene i Bergen, da det er lite som er tilrettelagt på grunn av Bybanen og alt gravearbeidet. Men fram til dette skal bli bedre, må vi vise hensyn til hverandre. Bruke sunn fornuft, både gående, syklende og bilister. Selvsagt finnes det unntak her også. Det finnes syklister som viser hensyn, og tusen takk til alle dem.
Til alle dere andre syklister som ikke holder reglene. Det kan faktisks finnes en grunn for at vi ikke hopper til side når dere kommer i stor fart og ringer med klokken. Det kan kanskje være at vi er døve eller hørselshemmet, og hører ikke at dere kommer bak oss. Tenk litt på dette når dere haster forbi oss neste gang dere er ute og sykler.
Med vennlig hilsen en som liker å gå.
Hilde – Jannecke Hellestvedt
Telefoni for hørselshemmede
COMMidt AS er spesialister på telefoni for hørselshemmede. Produktene utvikles i nært samarbeid med Rikstrygdeverket (NAV) og produseres i Norge.
Av Roar Austvik, daglig leder ved COMMidt AS
Lydkvaliteten er det viktigste for oss. Når man snakker i telefonen har man kun telefonlyden «å støtte seg til», og derfor blir lydkvaliteten viktigere når man lytter på telefonen enn ellers. Flat frekvenskarakteristikk blir også viktig, slik at man ikke motarbeider innstillingene på høreapparatene. Taleoppfattelsen blir også betydelig bedre når man får telefonlyd på begge ørene. Derfor har vi satset på halsslynger som også er behagelig å ha på seg. Et annet argument for å «henge» slyngen på brystet er at vi der også lett kan få plass til tilstrekkelig batterikapasitet.
En ting man også bør tenke på er at man lett skal kunne skifte batteri selv når det har gått noen år. Multifunksjonalitet er også et viktig tema hos oss. Med multifunksjonalitet mener vi at halsslyngen for mobiltelefon også eksempelvis skal kunne benyttes som samtaleforsterker. Eller for at du skal få lyd fra iPod’en din i samme slynga. Dette for å forenkle «hverdagen» til den som er hørselshemmet. Hverdagslige situasjoner dekkes med samme teleslynge som man benytter for mobiltelefonen ved hjelp av enkle tilleggsprodukter. Dette på en sånn
måte at alt blir enkelt å reise med, og det blir mindre ting å sørge for batteri i, sørge for ladning og lignende. Hvis du klikker deg inn på www.horsel.no, så får du se en DVD som viser hva vi mener med multifunksjonalitet. Den enkleste måten å få hørselshjelpemidler diskrè på er å gjøre dem likt med andre ting som vi alle bruker. Tilleggsvis skal hjelpemidlene være enkle å bruke. Og like selvsagt må alt være tillatt å bruke i bil også. Et annet element er at hjelpemidlene må «sitte godt» under aktivitet som for eksempel sykling/jogging, og de bør også kunne bæres under klær (fisketur….).
Mobiltelefonen
I dag er det slik at snart alle har mobiltelefon. Noen telefoner har Bluetooth og noen ikke. Om din telefon har Bluetooth ser du i menyen på telefonen. Vår Bluetooth- slynge for mobiltelefon heter Blues og den virker opp mot alle Bluetooth mobiltelefoner. For høreapparatbrukere mener vi at det er bedre med halsslynge enn med noe man henger på øret, da høreapparatet allerede tar sin plass (og gjerne brillestang i tillegg). Halsslynga Blues er den eneste Bluetooth teleslyngen for mobiltelefon som er laget for hørselshemmede «fra grunnen av».
Bordtelefonen hjemme
De fleste har vanlig analog telefon hjemme. Her gjelder regelen om at dersom du kan benytte en standard telefon med
teleslynge i røret og som selges i vanlige butikker, så skal du kjøpe telefonapparat selv. Det du derimot skal være klar over er at mange av disse telefonene har dårlig lyd, svak lyd og gjerne en dårlig teleslynge også. Mange trenger en telefon med sterkere lyd. Disse er «hjelpemiddeltelefoner» som tildeles av Hjelpemiddelsentralen på helt vanlig måte. Det som skiller dem fra de vanlige telefonene er normalt at lyden kan stilles til mye høyere nivå (ikke sikkert du bruker høreapparat hele tida) og at lydkvaliteten også er bedre. Mange hørselshemmede ønsker også nummervisning på telefonene. Dersom du har «Auto-T» på høreapparatet (magnet i telefonrøret som slår høreapparatet i T når du holder opp røret) så kan det være lurt å tenke på at røret bør være utstyrt med denne magneten.
Alternativt kan du få en magnet som du «taper» på røret. De fleste Hjelpemiddelsentralene krever at du har prøvd en av «standardtelefonene» og at du fant den for dårlig før du «får» en hjelpemiddeltelefon. Dersom du har svært stort hørselstap så får du veldig mye bedre taleforståelse med løsningen under (se bordtelefon på jobb). Årsaken er at du da får lyd på begge ørene, noe som er viktig for de med store hørselstap. Et eksempel på en god bordtelefon for hjemmebruk er Relation (Hjelpemiddelnr 027603).
Trådløs telefon hjemme
Nye trådløse telefoner støyer ofte på høreapparatet når avstanden mellom dem blir for liten. Dersom den trådløse
telefonen har hodesett-uttak så kan du bruke Classic halsslynge. Noen trådløse telefoner har «toveis høyttalende»-funksjon som gjør at du kan holde telefonen et stykke fra høreapparatet. Men da går til gjengjeld lyden ut i rommet, noe som ikke passer for alle. Det finnes også noen få trådløse telefoner med innebygd teleslynge i røret
og som delvis er skjermet for denne radiostøyen, men erfaringene er at det er vanskelig å bli kvitt denne støyen.
Noen få trådløse telefoner har også innebygd Bluetooth, og da kan du eksempelvis benytte Blues halsslynge.
Bordtelefonen på jobb
På arbeidsplass har de fleste i dag systemtelefoner med display. På jobben er det også mange som snakker mye i telefonen, og man har tilleggsvis også behov for å ha hendene frie for tastatur etc. mens man prater i telefonen. Det er også slik at lydkvaliteten blir enda mer viktig på en arbeidsplass, og lyd på begge ørene blir derfor enda mer viktig enn hjemme. COMMidt har nå laget en forsterker som gjør flere ting. Den heter Tango og leveres med halsslynge. Tango passer til alle bordtelefoner. Den gir selvsagt god og kraftig lyd på teleslyngen. I tillegg forsterker den også opp lyden på telefonrøret så du får god lyd om du ikke har høreapparatet på hele tiden også.
I likhet med halsslyngene til mobiltelefonen kan du også kople til mange andre ting til forsterkeren slik at du kan
ha færre hjelpemidler. For eksempel kan du kople til en mikrofon til forsterkeren slik at du får bedre lyd fra dem som prater til deg på kontoret. Eller du kan kople til en radio slik at du kan lytte til eksempelvis P4 mellom samtalene.
Penger er ikke alt
Roar Austvik er gründeren bak suksessfirmaet COMMidt AS som produserer kommunikasjonshjelpemidler for hørselshemmede.
Roar Austvik er mannen bak suksessproduktene Tango, Jazz, Blues, Medley og andre hjelpemidler som bærer navn fra musikkverdenen. Det er ikke tilfeldig at nettopp disse navnene er valgt. De spiller alle på at musikk er lydopplevelse og henspeiler på kommunikasjon. Nettopp det er Roar Austviks visjon, slik vi oppfatter det. Produktene fra COMMidt hjelper mange med forskjellige hørselhemninger til et bedre, mer aktivt og deltakende liv, og det er Roars mål når produktene utvikles.
Vi hadde fått en avtale med Roar hvor vi skulle på besøk for å møte mannen bak denne enestående satsingen. Vi skulle bli litt kjent med produktene, bedriften, bedriften som produserer for COMMidt, og brukerne. Roar, som i
tillegg til å være daglig leder for bedriften, også tar seg av markedsføringen i Norge, hadde satt av en hel dag til Ergostart for at vi skulle få et godt innblikk i hva som må til for å skape gode hjelpemidler i en trygg og solid bedrift.
Roar tok oss også med for å møte en bruker av COMMidts løsninger. Roar kan fortelle at det hele startet med en satsing innen telefoni og data, men at det snart dreide seg mot telefoni og hørselhemning, som nå er hovedsatsingsområdet. I tillegg driver COMMidt en klinikk hvor tilpasninger til spesielle behov er hovedproduktet.
Kona Irene, som er audiograf, er lederen for Hørselsenteret. Hørselsenteret blir i hovedsak benyttet av mennesker fra regionen, men Roar kan fortelle at noen av kundene bor såpass langt unna at de kommer med fly til Værnes.
Fra starten i 1992 frem til nå har utviklingen vært veldig god. Produktene har fått et godt rykte, både teknisk, estetisk og brukermessig sett. I 2005 startet eksport av COMMidts produkter, og i dag eksporteres det til Australia og mange land i Europa, for eksempel Storbritannia og Israel. I følge Roar har COMMidt et meget godt samarbeid med Rikstrygdeverket, nå NAV, Hjelpemiddelsentralene, Innovasjon Norge og SINTEF, og han lar oss få oppfatningen av at uten dette samarbeidet ville utviklingen vært mye vanskeligere. Det kan vi kanskje forestille oss, men samtidig mener vi at et slik samarbeid er lettere å få gjennomført når man forhandler med en mann som Roar Austvik. Han har en idealisme som skinner gjennom i alt han sier, og hans begrunnelser for valgene er så gode, at enhver vil ha tro på at dette er noe å satse på.
Hørsel – et samfunnsproblem
–En av syv i den vestlige verden har et hørselsproblem, en av tjue bruker høreapparat, og den vanlige oppfatningen har vært at man må øke lydstyrken for å kompensere for hørselstapet, sier Roar. Det er en helt feil måte å nærme seg problemet på, og Roar har tatt konsekvensene av dette. Alt handler om signal og støy, og derfor er det viktig å få god kvalitet på lyden, i tillegg til at den må være høy nok. I hans produkter legges det stor vekt på lydkvaliteten, og dette blir lagt inn allerede i planleggingsfasen. Roar kunne fortelle at lydkvaliteten deres er så god, at en verdenskjent produsent av lydprodukter primært for musikk (hodetelefoner, mikrofoner), uoffisielt
innrømmet at COMMidts lydkvalitet var bedre.
Det er fire kriterier som skal oppfylles når et produkt utvikles; det skal ha meget god lydkvalitet, det skal være
estetisk, brukervennligheten skal være på topp, og i tillegg skal det være flerfunksjonelt. Med flerfunksjonalitet
mener Roar at samme enheten man bruker å prate i mobiltelefonen med, også skal kunne brukes til andre ting, for eksempel kommunikasjon med sideperson i bil, i sosiale sammenhenger, i møter osv. Slik blir det totalt sett mindre utstyr å drasse på, og mindre å sette seg inn i. Selv om hovedfokuset ligger på god lydkvalitet, er det like viktig at brukervennligheten er slik at alle kan bruke disse løsningene.
– Man skal ikke glemme at hørselhemninger er noe alle aldersgrupper har, og man må tilrettelegge slik at alle kan greie å betjene hjelpemidlene, fra de aller yngste til de aller eldste. Det er en utfordring for oss, kan Roar fortelle. Samarbeid for brukeren For å greie dette er man avhengig av gode innspill fra alle som har med utviklingen av produktene å gjøre. Ved COMMidt har de en stab bestående av mennesker i ulik alder, med variert bakgrunn og mangfoldige interesser.
– Det er viktigere at mennesker som skal jobbe sammen i team, passer godt sammen, enn hva de faktisk kan. Men vi har vært heldige og skaffet oss dyktig arbeidskraft. Man kan lære opp medarbeidere til den jobben de skal utføre, nesten uansett bakgrunn, men man kan vanskelig lære dem å lage et godt samarbeidsmiljø, er Roars faste mening om nettopp dette. Vi i Ergostart fikk se resultatet av denne filosofien ved vårt besøk. Det var veldig tydelig at de som jobber der har et meget godt arbeidsmiljø, og tonen mellom de ansatte var god. Jeg fikk inntrykk av at alle stod på lik linje. Men uansett om tonen var uformell og kameratslig, lå ikke alvoret langt unna. Det skinte tydelig igjennom at hver enkelt var dedikert til sitt virke og at bedriften var viktig for alle.
Entusiasme gir resultater
Hva kan så grunnen være til at denne lille bedriften, med kun ti ansatte, har en slik suksess både nasjonalt og internasjonalt? Det er flere grunner til dette, men en av hovedårsakene er nok at de som jobber med dette er entusiastiske og opptatte av brukeren. En slik innstilling er lett for andre mennesker å merke og virker positivt inn på potensielle kunders oppfatning både av produktet og av produsenten.
– For meg er det viktig at man faktisk hjelper mennesker som har et problem i dagliglivet, å stille på lik linje med andre mennesker uten dette problemet. Det kan vi si at vi gjør. Med den «nye» telefonbruken som gjorde seg gjeldende da mobiltelefonene ble allemannseie, ble de som hadde hørselshemning enda mer isolert enn de var før. Vi hjelper dem, slik at de kan benytte telefon som alle andre mennesker. Det i seg selv er minst like viktig som å tjene penger. Vi kan heller ikke legge skjul på at vi er nødt til å tjene penger i tillegg, vi er nødt til å betale
lønn til de som jobber med dette, men det er ikke drivkraften bak satsingen og utviklingen i COMMidt, sier Roar.
Bedriften som produserer COMMidts produkter er en arbeidsmarkedsbedrift som befinner seg i Levanger sentrum. Nord-Trøndelag fylke, Levanger kommune og Verdal kommune er de største eierne. Bedriften beskjeftiger omlag 170 personer og ble opprettet i 1970. Bedriftens elektroavdeling, som er ISO-sertifisert, har moderne utstyr for produksjon av små og mellomstore serier av kretskort. En del av COMMidts produktutvikling foregår også her, ved hjelp av Innherred Produkters egen produktutvikler. En slik konstellasjon betinger et nært og godt samarbeid for at resultatet skal bli optimalt. At det ikke er noe problem i denne sammenhengen, skjønner Ergostarts utsendte umiddelbart.
Tonen mellom Roar og de ansatte ved Innherred Produkter minner mer om en samling gamle kjente enn om situasjonen hvor Roar faktisk er en av Innherred Produkters største kunder. Vi blir tatt imot av elektroavdelingens leder, Alf Skjerve, som forteller oss litt om selve bedriften generelt og om elektroavdelingen spesielt. Omvisningen i elektroavdelingen viser oss at Roar Austviks hjertebarn blir tatt godt hånd om av alle de ansatte. En liten overraskelse for Ergostart var at hver eneste enhet produsert for COMMidt, blir manuelt kontrollert for feil i to omganger før det blir sendt ut på markedet. I løpet av vår omvisning på bedriften får vi hele tiden bekreftelser på vårt inntrykk av Roar Austviks filosofi som bedriftsleder, og nettopp denne filosofien gjør at det blir kort vei fra alle ledd i organisasjonen og opp til ledelsen. For oss i Ergostart virker det som om dette også er et overordnet mål for daglig leder ved COMMidt, Roar Austvik.
Når vi så tenker på at dette er et helnorsk produkt, utviklet og produsert på lokalt plan, og med eksport og stor anerkjennelse internasjonalt, kan vi føle en viss stolthet. Vi i Ergostart får det bestemte inntrykk av at Roar
Austvik mener alvor med sin satsing i COMMidt, og at vi neppe har hørt det siste ordet derfra.
Brukeren: Terje Hellesø
Vi møter rektor Terje Hellesø på hans arbeidsplass ved Tuv skole i Ronglan, Levanger Kommune. Terje er stort sett døv på høyre øre og bruker høreapparat på venstre øre. Vår oppfatning er at det må være et problem å skulle være rektor med et slik handikap. Som rektor er man jo avhengig av å kunne snakke i telefon, man må kunne oppfatte det som blir sagt uten misforståelser, og man må kunne delta på møter, snakke til forsamlinger og i det hele tatt delta aktivt på mange plan. Når man møter Terje, er det vanskelig å forestille seg at han har så store problemer med hørselen. Han har imidlertid hatt god tid til å lære seg å leve med det, fordi han har brukt høreapparat i 50 år. Terje benytter halsslyngen Blues fra COMMidt, som kommuniserer med mobiltelefonen via bluetooth. Dermed får Terje telefonlyden rett på øret, slik som ved vanlig bluetooth håndfrisett. Han er meget fornøyd med produktet, og setter pris på den «anonymiseringen» som er gjort ved å «forkle» hjelpemiddelet. Halsslyngen kunne vært en MP3-spiller som i dag benyttes av veldig mange. Ergostart var i følge med Roar Austvik ved dette besøket, og det var interessant å overvære møtet mellom produsent og bruker. Det som kanskje var gjennomgående tema, var tilgjengeligheten til slike hjelpemidler. Det betyr mye for hver enkelt bruker at fagpersonene de møter faktisk har kunnskap om, og formidler videre sin innsikt i hvilke hjelpemidler som fins og som kan passe i den spesifikke brukerens situasjon.
Vi fikk vite at det kun var øre-nese-halsleger som kunne rekvirere høreapparater, som forøvrig ble behandlet som «protese» og ikke som hjelpemiddel. Audiografene derimot, som er eksperter på hørsel, har ikke slik rett. Det som Terje satte størst pris på var nok brukervennligheten ved dette hjelpemiddelet. Nettopp det var meget viktig, mente han, fordi at mange av brukerne var eldre mennesker uten stor erfaring i bruk av moderne teknologi. Denne teknologibarrièren vil nok bli mindre etter hvert som brukerne tilvenner seg bruk av ny teknologi. Det samme problemet har jo vært gjeldende ved alle store nyskapninger innen teknologi, man kan bare se på radioen da den kom,
TVen da den kom osv.
Terje kunne fortelle oss at når han kjører bil, har han store problemer med å kommunisere med sidepersonen, fordi han har det døve øret vendt mot passasjeren. Senere samme dag skulle Terje og kona ut på en lengre biltur, for så å returnere noen dager senere. Stor var både gleden og overraskelsen da Roar dro opp fra sekken en mikrofon som løser problemet med kommunikasjon med passasjeren. I samme slengen fikk han også hjelpemidler som vil bedre kommunikasjonsevnen ved møter og i sosiale situasjoner ellers. Alt sammen kobles til den halsslynga han likevel bærer stort sett alle sine våkne timer.