Når man blir rammet av muskelsykdom, blir de mest dagligdagse og selvfølgelige gjøremål til tidkrevende og ofte helt umulige oppgaver. At det finnes hjelp som kan bedre hverdagen for denne store gruppen mennesker, kan Markus fortelle oss. Continue reading
Tag Archives: hjelpemidler
Atterås Ortopediteknikk – Velkommen til starten på en ny hverdag
«Velkommen til starten på en ny hverdag» – er mottoet til daglig leder Kjetil Atterås og de 22 ansatte ved Atterås Ortopediteknikk. På Krambua i Fjøsangerveien holder Atterås Ortopediteknikk til, og det er nesten ingen grenser for hva de kan lage av proteser og andre ortopediske hjelpemidler. Med iver og lyst lager de spesielle ting etter brukerens behov. Deres målsetning er å være en servicebedrift med høyt faglig nivå som yter det beste for protesebrukerne. Kunden er i fokus fra det første møtet til det ferdige hjelpemiddelet er klart til å taes i bruk.
I lyse og trivelige lokaler holder Atterås Ortopediteknikk til, og Ergostarts utsendte medarbeider får en omvisning i de forskjellige rommene. Daglig leder, Kjetil Atterås, viser og forklarer meg hva som lages, og hvordan det gjøres. I tilpasningsområdet, hvor det er en gangbane og en tredemølle, foretar de en videoanalyse av brukeren. Vi går videre gjennom produksjonslokalet, som ble ferdig i desember 2007.
Atterås Ortopediteknikk er ISO:9001 og ISO:13485 sertifisert, noe som innebærer et strengt sikringsopplegg og kontroll. Her ser jeg ovner, symaskiner, en 3D scanner og arbeidsbenker. I sliperommet er det en kjempestøvsuger som er festet under taket, og den suger opp alt slipestøvet. Et annet sted står en maskin som freser ut de scannede produktene. Neste trinn er støperommet hvor protesehylsen blir laget av kompositt. Alle steder er det ordentlig og oversiktlig. Ellers er det flere kontorer hvor de tar imot pasienter. I gangene henger mange store, festlige fotografier av mennesker med amputasjoner, som fotograf Dag Eivind Thorenfeldt har tatt.
Haukeland Universitetssykehus
Kjetil forteller at Atterås Ortopediteknikk har et avdelingskontor på Ortopedisk Rehabilitering på Haukeland Universitetssykehus, og der jobber to av ortopediingeniørene kontinuerlig. Det er et tverrfaglig team av fagfolk som tar hånd om pasienten og samarbeider når amputasjon har skjedd. Teamet består av ortopediingeniør, fysioterapeut, lege, ergoterapeut, sosionom og psykolog. Det er altså seks faggrupper rundt pasienten når en amputasjon har skjedd. Det er fysioterapeuten og ortopediingeniøren som har mest med pasienten å gjøre, og som bruker mest tid på ham. Teamet jobber tverrfaglig sammen side ved side for pasientens beste. Da kan ulike synspunkter diskuteres, og man kommer fram til den beste løsningen for pasienten. Dette systemet er mye mer effektivt enn å sende pasienten fra den ene behandleren til den andre.
I tillegg til avdelingen på Haukeland Universitetssykehus er en av Atterås’ ortopediingeniører tilgjengelig på Førde Sentralsykehus hver tirsdag. De bytter på hvem som drar til Førde, men for tiden er det ortopediingeniør Christian Ystebø som tar seg av protesebrukerne i Førde.
Amputasjon
Jeg lurer på hvilke sykdommer eller skader som fører til amputasjon av en fot eller arm, for dette er ikke allment kjent blant folk, og Kjetil forteller at i 80 % av tilfellene er det livsstilsykdommer som er årsak til amputasjon. Livsstilsykdommer fører til sirkulasjonssvikt, og det er hovedårsaken til amputasjon. Diabetes kan være både en livsstilsykdom og en medfødt sykdom. Den medfødte, langvarige diabetesen er den som rammer hardest, og som kan gi utslag i amputasjon. Videre kan kreft, for eksempel benkreft, føre til amputasjon. I tillegg har vi medfødte deformiteter, dysmeli. I noen tilfeller velger man å amputere for lettere å kunne tilpasse et hjelpemiddel. I andre tilfeller velger man å ikke amputere; dette diskuteres blant det tverrfaglige teamet i hvert enkelt tilfelle.
– Hender det at pasienten motsetter seg amputasjon, at de tror problemet kan løses på en annen måte?
– Når det gjelder dysmeli, er det jo barn, og de forstår ikke hva det gjelder, og da er det de pårørende som tar avgjørelsen. Kjetil tenker seg om.
– Når det gjelder voksne pasienter, vet jeg faktisk ikke, men jeg tror ikke det er noe problem, for alt er blitt prøvd og gjort i forkant, og de innser at amputasjon er siste utvei. Det er en prosess som pågår. Det er jo alltid dramatisk når en amputasjon skjer, men noen ganger kan det faktisk være en befrielse, fordi de har hatt smerter og infeksjoner og gjerne gått på en vond fot i årevis. Men folk reagerer forskjellig; psykologer sammenligner det å amputere for eksempel en fot, med det å miste en person som står deg nær. Det skjer en sorgprosess som etter et dødsfall.
Hendelsesforløpet i forkant av amputasjonen er avgjørende. Etter en ulykke er gjerne personen bare glad han lever, så det at han har mistet en fot, betyr ikke så mye. For en annen har kanskje amputasjonen kommet som lyn fra klar himmel, der en plutselig blodpropp eller en akutt infeksjon har inntruffet. Da kan det være et stort sjokk å måtte amputere foten i løpet av en dag eller to.
Nye ortopedtekniske hjelpemidler
– Dere er kommet veldig langt i utvikling av ortopedtekniske hjelpemidler og proteser. Er det egentlig noen grense for hvor langt dere kan nå?
– Nei, smiler Kjetil, i hvert fall ikke noen synlig grense, den ligger veldig langt framme. Det som er utrolig spennende nå, er at amerikanske myndigheter etter Gulfkrigen har skrudd opp pengekranen og gitt store beløp til forskning på dette fagfeltet. Dette er ikke kommersiell forskning; disse resultatene skal være tilgjengelige for alle og komme enhver til gode. De gjør mange sære forsøk når det gjelder teknologi og metoder, langt utover det vi kjenner i dag, og det skal bli spennende å se om, og når disse produktene kommer på markedet.
Det har vært en veldig satsing fra leverandørene på mikroprosessorstyrt teknologi de siste årene. Stadig nye sofistikerte kneledd kommer på markedet. De har også tatt i bruk motorkraft i kneledd og ankelledd, altså fysisk bevegelse via motor og batteri, sier Kjetil. Det er blant annet utviklet et Power Knee på Island som kan løfte opp, slik som et vanlig kneledd kan gjøre. I en trapp kan du sette protesen opp i trappetrinnet over deg, og så løfter kneet deg opp. Dette er det mest spektakulære som finnes. Det største problemet med dette kneet er lyden, eller støyen. Det er en kraftig motor inni, og når den kjører, kommer det en kraftig lyd. Da høres det ut som en robot som kommer gående. Batterikapasiteten er et annet problem; du må gjerne lade dem opp i løpet av fem, seks timer. Det kommer an på hvor aktiv man er.
Utdanning og erfaring
– Du har drevet dette firmaet siden 1999. Da hadde du tatt et fireårig ortopediingeniørstudium ved Stratclyde University i Skottland. Hvorfor måtte du dra til Skottland for å studere dette faget?
– I Norge tar de bare inn studenter hvert tredje år, forklarer Kjetil. Da jeg var i den fasen og skulle begynne å studere, var det et par år å vente i Norge. Uavhengig av det hadde jeg lyst å studere i utlandet. Det var egentlig litt tilfeldig at jeg valgte akkurat dette faget, for jeg ville jobbe med noe teknisk og ha med mennesker å gjøre. Jeg hadde hørt om dette fagfeltet og syntes det var interessant. Det finnes ikke noe tilbud om etterutdanning eller spesialisering i dette faget. Det er et lite fag, men jeg har jo jobbet veldig spisst og smalt innen lårproteser, i det hele tatt innen proteser til bein. Faget er veldig bredt, det går fra alt fra tommelortoser til amputasjoner, til korsetter. Menyen er svær, og filosofien her har vært at hvis du skal bli god i noe, så må du gjøre mye av den tingen.
Da har vi valgt et smalt felt og jobbet i årevis med lårproteser og andre proteser til bein. De siste årene har vi gjort nyansettelser, og i dag er menyen komplett på leveranser av ortopediske hjelpemidler. Men vi har fortsatt en spesialiseringsfilosofi, folk jobber med et emne, og jobber mye med akkurat det. Vi har en person som bare jobber med skotøy, vi har noen som bare jobber med proteser, og vi har noen som bare jobber med ortoser. Denne filosofien føler vi er riktig; ved en allround-karriere er risikoen at man ikke blir helt god til de vanskelige tingene.
– Hvor mange andre firmaer er det som er like store som dere?
– To firmaer er kjempesvære nasjonalt, men vi er de største når det gjelder omsetning og antall på Vestlandet. Vi
har ikke som mål å være størst; dette er ikke det viktigste. Vi vil ta vare på det vi har og våre ansatte.
– Føler du at du har fått realisert drømmen din om hva du ville oppnå?
– Jeg er ikke over noen målstrek; jeg har framdeles ikke gått i mål. Kjetil smiler og fortsetter
– Det ligger i min natur at det gjør jeg aldri; man må ha en visjon å strekke seg etter. Det viktigste er å finne arbeidsglede, lyst og inspirasjon hele veien. Poenget er ikke å si at nå er jeg der, nå kan jeg sette meg ned, fordi jeg er ferdig. Når ting er lystbetont, fortsetter man i en kontinuerlig prosess. Mottoet vårt er «Velkommen til en ny hverdag». Alle som jobber her er utrolig effektive og har stor glede av å hjelpe hver enkelt bruker.
Sportsaktiviteter
– I vinter hadde dere for første gang alpintrening for låramputerte, Atterås Prosthetic Ski Team, i Myrkdalen, og det var en suksess. Blir det flere aktiviteter?
– I august blir det sommerleir med vannsportaktiviteter på Sletta på Radøy, sier Kjetil. En kollega har en hytte med flott kaianlegg og båt som vi får lov å benytte oss av. Da blir det voksne deltakere; vi har ennå ikke noe tilbud for barn.
Vi har tett kontakt med en privatklinikk i England som heter Dorset Orthopaedic. De har revolusjonert markedet med sine silikonproteser, og disse skal vi markedsføre nå. De kommer sannsynligvis til å sende et par pasienter hit neste vinter som skal være med på alpinsamlingen. Vi har plass til seks deltakere av gangen. På denne siden av Atlanteren er det ingen andre som har et slikt tilbud på alpint for lårprotesebrukere. Vi ønsker å bli så gode at vi har en pakkeløsning å tilby, et forretningskonsept; foreløpig er dette så nytt for oss, og vi er i en læreprosess.
– Fjellklatring, kiting, elvepadling og snowboard er andre tilbud som vi har lyst å få i gang for lårprotese- og kneexbrukere ( amputert gjennom kneet ), sier Kjetil. Mange typer uteaktiviteter er mulige, og vi har folk på huset som er flinke til de forskjellige aktivitetene. Vi bruker ikke uttrykket ekstremsport; ekstremt blir det bare hvis man er uforsiktig, og det er ikke vi. Vi kaller det heller for frisport, for disse sportsaktivitene skjer i trygge former.
Foreninger
– Det finnes to foreninger som jobber for arm- og benprotesebrukere, og de heter Momentum og Norsk Dysmeliforening. ( Dysmeli er en medfødt mangel eller misdannelse på armer og/eller ben. ) De arbeider blant annet for at protesebrukere skal finne livsglede og se mulighetene de har i hverdagen. Her får både protesebrukere og pårørende hjelp og støtte.
Safo-sokken
– Det er to kategorier pasienter, forklarer Kjetil; det er de som trenger proteser, og de som trenger ortoser som hjelpemiddel. ( Ortoser erstatter, gjenoppretter eller bedrer tapt funksjon i et bevegelsesorgan, og kan for eksempel være skinner og ortopediske korsetter. ) Det er kommet et nytt produkt fra Dorset Orthopaedic som kan være en revolusjon for blant annet cerebral parese pasienter. Det er en silikonsokk som virker slik at når pasienten har brukt den noen dager, så stilner spasmene. Da roer hele foten seg; den slapper av. Silikonsokken blir laget etter avstøpning på pasienten og er individuell for hver enkelt bruker. Designet var opprinnelig laget for en tilstand uten spasmer, men for syv, åtte år siden begynte de å eksperimentere med bruk av silikonsokken for slagpasienter og cp-pasienter, og det viste seg at den hadde en utrolig effekt på dem. Den heter Safo og er en silikon ankel-fot ortose som gir støtte foran på leggen og over foten, slik at brukeren ikke går på tærne eller snubler. Den finnes i forskjellige farger. En markedsplan blir i disse dager utviklet for markedsføring på Vestlandet i vårt leveranseområde. For å få den ut til resten av landet, blir andre bedrifter innen samme virksomhet kontaktet. De må komme hit og få opplæring i måltaking og tilpasning. Vi sitter på eneretten her i Norge og vil kurse dem som er interessert i produktet. Innenfor et regelverk støtter NAV alle hjelpemidler, som proteser og ortoser. Hvert enkelt hjelpemiddel må det søkes individuelt om. Når det gjelder sportsaktiviteter, dekkes utgifter til hjelpemidlene av NAV.
Framtiden
Kjetil avslutter med å poengtere at de prøver å bygge opp og ha kompetanse på det å lage spesielle ting etter behov. De ansatte skal være problemløsere på ortopediske og tekniske hjelpemidler. Det kan være tilpasning av en brødkniv eller en stol, eller hva det måtte være. De ønsker å bli brukt som problemløsere. Når en kunde har et problem og presenterer det for dem, tar de utfordringen å løse problemet. Jeg forstår at de har mye kunnskap og materialer, de ansatte kan konstruere hva som helst på data, de kan frese det ut og lage det i hvilket som helst materiale. Videre skal firmaet markedsføre seg for ergoterapeuter, fysioterapeuter og brukere.
Før jeg går, får jeg se et spennende nytt produkt; det er en prototype på et nytt hjelpemiddel som kan være nyttig å ha, for eksempel hvis man har brukket beinet og har for dårlige skuldre og armer til å bruke krykker. Den er fantastisk enkel å bruke og vil gjøre det mye lettere for brukeren, fordi armene er fri til å gjøre andre ting. Dette hjelpemiddelet skal også markedsføres snart. Aluminiumen som er brukt er den samme som brukes i fly, og den er veldig lett, og både form- og sveisbar. Problemet er at det blir dyrt. De har hatt den til test på Haukeland Universitetssykehus, og de heldige forsøkspersonene var «helt i himmelen» og ville selvfølgelig gjerne ha en slik. Men før det kan skje, har Kjetil og hans medarbeidere mye arbeid å gjøre.
Brukerpassordningen – et skritt tilbake for brukerne
NAV endret fra nyttår sine rutiner for Brukerpassordningen, noe FFO er svært kritisk til. Ordningen har blitt mer tungvint og brukerne må nå ta kontakt med hjelpemiddelsentralen i alle saker, uavhengig av om det gjelder service, reparasjon eller bytte av hjelpemiddel.
Formålet med brukerpassordningen er å gi funksjonshemmede enklere tilgang til viktige hjelpemidler. I ordningen kunne brukerne selv bestille hjelpemidler direkte fra en leverandør, uten å gå via hjelpemiddelsentralen. Endringene som nå er foretatt begrunnes av NAV med at ordningen var i strid med statens økonomireglement,
og representerer et stort tilbakeskritt i brukernes tjenestetilbud.
Tungvint og tidkrevende
Selv om FFO er kritisk til endringene som er foretatt, aksepterer vi NAVs behov for en innstramming i brukerens mulighet til å bestille service, reparasjon eller utprøving av hjelpemidler i direkte kontakt med leverandør.
– Men vi tror det hadde vært mulig å endre på ordningen uten å måtte gå tilbake til en praksis som oppleves som unødig tungvint og tidkrevende, sier kontorleder i FFO Cato Lie.
Etter at endringene ble innført i år har FFO mottatt en strøm av henvendelser fra fortvilte brukere som opplever at de er tilbake der de var før ordningen kom, i en slitsom og tidkrevende kamp for å komme til rett saksbehandler på hjelpemiddelsentralen. Problemene er etter hva FFO har fått meldinger om særlig store i Oslo og Akershus
Forundret over prosessen
– FFO opplevde at vi hadde et meget godt samarbeid med trygdeetaten under prosjektarbeidet som førte fram til innføring av Brukerpassordningen i hele landet. Vi er derfor forundret over at ikke brukerorganisasjonene ble tatt med på råd når NAV så at gjeldende praktisering måtte endres som følge av statens reglement, sier Lie.
Datahjelpemidler
Datahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Du må ha en vesentlig og varig funksjonshemning, som har vart mer enn to år. Funksjonsevnen må bli bedret av datamaskin. Funksjonsnedsettelsen må ha medisinske årsaker, enten den viser seg som store lese-og skrivevansker, eller andre funksjonshemninger.
Tilbake til oversikt hjelpemidler
Hvor henvender du deg for datahjelpemidler?
Går du på grunn- eller videregående skole, får du hjelp av rådgiver på skolen. Andre får hjelp innen kommunehelsetjenesten eller hos hjelpemiddelsentralen.
Hvilken type datamaskin?
Du kan velge mellom bærbar PC eller stasjonær PC. Noen kan låne en PC, andre får PCen til odel og eie, avhengig av behov. Er du skoleelev med behov for PC, eller kanskje du trenger PC hjemme? Da er du ansvarlig for datamaskinen og må bekoste reparasjoner selv. Er du i arbeid, i yrkesrettet attføring eller tar høyere utdanning, kan du låne PC hos hjelpemiddelsentralen. Da er hjelpemiddelsentralen ansvarlig for teknisk oppfølging av utstyret. Personer med store komplekse behov kommer også inn under denne ordningen.
Leverer din bedrift datahjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten
Hvordan søke om datahjelpemidler?
Gjelder søknaden behov i skole eller i dagliglivet, har kommunen ansvar for å utrede og begrunne søknaden. Den sendes til NAV Hjelpemiddelsentral. I komplekse saker hvor det trengs spesialekspertise, kan hjelpemiddelsentralen være behjelpelig i utredningen av søknaden. Det kan gis stønad til spesialtilpasset datautstyr, som gjør at du kan bruke standard utstyr hjemme hos deg selv, på arbeidsplassen eller på skolen. Spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser, skjermstyring til syntetisk tale, med mer. Den som søker om spesialtilpassede datahjelpemidler må være sikker på at det ordinære datautstyret, som ikke dekkes av NAV, er mulig å spesialtilpasse, og at en slik tilpasning er hensiktsmessig. Hjelpemiddelsentralen i fylket kan gi råd om hvilket datautstyr som egner seg for spesialtilpasning. Det kan gis stønad til spesielt tilrettelagt programvare. Dette er programmer som kompenserer for manglende ferdigheter og bedrer funksjonsevnen. Standard datautstyr som inngår som en delkomponent i en hjelpemiddelløsning som er nødvendig for at du skal kunne kommunisere, vil fortsatt kunne dekkes. Det er en forutsetning at alternativet er et dyrere kommunikasjonshjelpemiddel.
Barn under skolepliktig alder, skoleelever og personer som har fått innvilget utdanningstiltak fra NAV (tidligere yrkesrettet attføring) kan i noen tilfeller få låne ordinært datautstyr dersom krevende tilpasninger av datautstyr og hjelpemidler gjør det mer hensiktsmessig med en totalløsning.
Dersom du har spesifikke lese- og skrivevansker og har et dokumentert behov for PC eller nettbrett til skolearbeid i grunnskolen, kan du få et tilskudd på 3 200 kroner til kjøp av PC eller nettbrett. Dokumentasjonen må være signert av PP-tjenesten, logoped eller lignende. Kontaktpersonen ved skolen må bekrefte at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. I begrunnelsen for søknaden skal det gis en generell beskrivelse av undervisningen, og hvorfor det er nødvendig med datahjelpemidler. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig.
Trenger du datatekniske hjelpemidler?
Med omgivelseskontroll kan du fjernstyre elektriske apparater, for eksempel lys, varme, døråpnere, radio, TV og telefon. Kommunikasjonshjelpemidler: Hvis du har problemer med å uttrykke deg gjennom tale, kan du ha nytte av samtalehjelpemidler. Har du problemer med å bruke tastatur eller mus, finnes det innmatingsenheter og presentasjonsenheter til betjening av datamaskinen. Svaksynte og blinde kan ha nytte av datadisplay og alternative presentasjonsenheter. For dem som ikke kan lese finnes det pictogrammer, dvs. bilder av det man ønsker å uttrykke, eller sort-hvite enkle tegninger og symboler. Er vanlige telefoner vanskelig for deg a bruke, finnes det alternative telefoner og telefoneringssystemer som hjelpemidler. Er du i tvil om hvilket hjelpemiddel som viI passe best for deg, kan du få hjelp til utredning og utprøving av NAV Hjelpemiddelsentral. Alle søknader sendes NAV Hjelpemiddelsentral i fylket ditt.
Med optimisme og løsninger i lomma
Innerst inne i Romsdalfjorden, i Nesset kommune, finner vi fembarnsfar Jan Brakstad. Han har tid til naturen, og til å tenke ut det neste geniale hjelpemidlet for sine egne barn eller andre funksjonshemmede.
Over en bro, inn i en tunnel, dal inn og dal ut, fjord ut og fjord inn, stadig færre møtende biler, stadig smalere vei, stadig mer vakker og målbindende natur. Her bor Jan Brakstad, og han elsker utfordringer. Det er om natten han tenker ut sine mest kreative løsninger. Alle oppgaver som kommer til ham, angriper han uredd, løsningsorientert og med masse engasjement. Det er hjelpemidler for funksjonshemmede han brenner for, og det er mye å ta tak i når det
gjelder å perfeksjonere et hjelpemiddel.
Personlig bedrift- solide produkter
To av Brakstads barn har albinisme, og er svaksynte og svært lyssky. Mangel på pigmenter gjør at de mangler sine
«innebygde solbriller», og det er vondt å holde øynene åpne. Når andre folk åpner dørene og springer ut i sola, vil
albinistene helst inn. Brakstads to sønner har hatt behov for mange hjelpemidler opp gjennom årene, og far har sett det som sin oppgave å optimalisere og forbedre hjelpemidlene ut fra barnas behov. Arbeidstimene i uthuset ble til
en bedrift, og i dag selger Brakstad sine hjelpemidler til sentraler i hele landet. Bare sentralen i hans eget hjemfylke har ennå ikke vist interesse for ham som ressurs og hans produkter.
– Men man blir vel aldri profet i egen stat, blir man vel?, spør Brakstad lattermildt.
Hans bedrift Handy Tech er ikke stor, men den er svært personlig. Hvert eneste hjelpemiddel blir laget omhyggelig
og med følelse. Nøyaktighet og godt materiale gir produktene en enorm varighet, og Brakstad er stolt over at hjelpemidlene hans sjelden eller aldri går opp i limingen.
Sta og optimistisk
Stahet og optimisme er drivkraften som gjør at Jan Brakstad ikke har gitt opp det vanskelige markedet. Andre aktører i landet som driver med hjelpemidler er så store, at de spiser slike som Brakstad opp i et jafs. Hvordan han har overlevd blant hjelpemiddelgigantene i alle disse årene, er ren stahet og selvfølgelig også et ønske om optimale forhold for sine egne barn og andre funksjonshemmede i Norge. Noen markedsføring har han ikke mulighet til å prioritere, men det gode ryktet har hjulpet ham frem til nå. Hans økonomiske rådgiver sa en gang til ham: Du handler med hjertet og ikke med hodet!
– Han har nok rett i det, humrer Brakstad bak den frodige barten. Når bedriften blir så personlig, er det umulig
å være kynisk, sier han, og hinter til at han har en rik samvittighet og ikke liker tanken på å sko seg på andres lidelser. På samme tid går det nok ut over familien, som godt kunne trengt noen ekstra kroner i kassen. For å handle i tråd med sine moralske prinsipper, har Brakstad satt produksjonen over til en vernet bedrift i Surnadal
når etterspørselen er stor. Understellet blir laget av en annen vernet bedrift i Rissa i Sør- Trøndelag.
Brakstads bakgrunn som hjelpepleier innen vernepleie gav ham ideen om at han kan skape en vinn-vinn- situasjon ut av økt produksjon. Prismessig er hans produkter svært konkurransedyktige.
Gode tilbakemeldinger fra brukere
Gode tilbakemeldinger fra brukere og en brennende interesse for spesialtilpasning har gitt Brakstad pågangsmot til å fortsette med å tenke ut spennende nyheter innen hjelpemidler, og han fryder seg når sentralene gir ham utfordrende oppgaver som han må løse. Det var Brakstads eldste sønn (28), som også er svaksynt, som overbeviste sin far om at man kan oppnå akkurat det man vil i denne verden, selv om samfunnet stadig vekk forsøker å sette en stopper for det. Han ble lærer på tross av rådgivere som mente han ikke burde bli det, han tok mastergrad i Bergen, tok mopedlappen, deltok i verdensmesterskapet i karate, tok dykkersertifikat, og klarer seg minst like godt som andre i dette livet. Med seks sauer som snart skal ha lam, høns, hane, kyllinger, motorsykkel, båt, fem barn, egen bedrift og stor interesse for jakt, fiske og bueskyting, har Brakstad nok å henge fingrene i. Men han vil alltid
brenne for hjelpemidler og spesialtilpasninger. Slik er det bare med Jan Brakstad!
Jan Brakstads bedrift heter Handy Tech og informasjonkan finnes på www.handy-tech.no
Det viktigste hjelpemiddelet
Det finnes mange viktige hjelpemidler, og de fleste må jeg vente lenge på. Men det er ett hjelpemiddel jeg ikke kunne klart meg uten. Heldigvis slipper jeg å vente på det. Continue reading
Bolig – Den lange veien til drømmehuset
Lene tar seg tid til å prate med oss, midt i alle pappeskene. Hun er på vei til å flytte inn i det nye huset sitt – drømmeslottet som hun kaller det. Det har vært en lang prosess. Hele 3 år har det tatt fra hun begynte til huset står ferdig. Continue reading