For å kompensere for manglende syn, har Unni Fauskrud funnet kreative løsninger i hverdagen. Enkle hjelpemidler og smarte triks gjør at hun kan leve et aktivt liv. Continue reading
Tag Archives: hjelpemidler
Nyhetsbrev Hjelpemiddelmagasinet Ergostart for April 2012
Her kan du lese siste nytt fra hjelpemiddelmagasinet Ergostart. I denne utgaven er det oversikt over kommende hjelpemiddelmesser. I April og Mai er det også i år høy aktivitet når det gjelder hjelpemiddelmesser.
I tillegg blir det noen nyheter fra hjelpemiddelleverandørene.
Trykk på linken under for å lese nyhetsbrevet.
http://www.ergostart.com/nyheter/nyhetsbrev/nyhetsbrevnr72012.htm
Ønsker du å abonnere på vårt nyhetsbrev? Fyll inn navn og epostadresse i skjemaet under.
Huntingstolen – En trygg og komfortabel stol
Huntingstolen er et nytt produkt fra Fleximed AS, som er designet og produsert spesielt for personer med Huntington syndrom og andre nevrologiske lidelser. Stolen er produsert med tanke på at brukeren skal sitte trygt, uten å falle ut av stolen ved ufrivillige bevegelser og spasmer.
Sittesystemet som gjør hverdagen enklere for både bruker og assistent. Stolen er et produkt av samarbeid mellom brukerorganisasjon og produsent. Det var ildsjeler knyttet til Huntingtonforeningen i England som startet et prosjekt sammen med den velrenommerte stol- og sittesystemfabrikken Kirton. Resultatet av samarbeidet ble stolen Omega. Stolens popularitet både i England og i Europa for øvrig, er nok et bevis på at innspill fra brukergruppen og dens ildsjeler er viktig, også for å utvikle de beste produktene. Dette gjelder så vel fysiske hjelpemidler og næringsmidler som også pleie, stell og kommunikasjon med både brukere og pårørende.
Den norske forhandleren i firmaet Fleximed AS har selv vært på fabrikken til Kirton rett utenfor London og fått innblikk i hvordan denne nyvinningen av en stol ble utviklet og ideene skapt. Stolen er utviklet for optimal sittefunksjonalitet for personer med Huntingtons sykdom og tilsvarende lidelser. Noen av symptomene ved Huntingtons sykdom er som kjent til dels sterke ukontrollerte bevegelser/spasmer. Dette fører ofte til stor slitasje på blant annet møbler og stoler. Denne hvilestolen er designet slik at bruker sitter forholdsvis dypt med setet. Dette skal forebygge fall ut av stolen både forover og sideveis. Ved bruk av tilpasset puff i forkant skal det være umulig for bruker å skli ut av stolen ved en rask ukontrollert bevegelse. Ryggen på stolen kan meget enkelt tiltes slik at trykkavlastningen blir optimal.
Stolen er av meget god kvalitet og har 5 års garanti på rammekonstruksjon. Ulike deler kan byttes enkeltvis ved slitasje, noe også trekket på stolen kan. Dette gjør stolen varig. Det ergonomiske designet gjør stolen til en komplett komfortabel stol for personer med Huntingtons sykdom. Enkel betjening av alle funksjoner på stolen gjør den brukervennlig forbruker, pleier og foresatte.
Bruksområder:
- Sykehus
- Sykehjem
- I hjemmet
- Omsorgsbolig
- Brukere med Huntington syndrom og andre nevrologiske lidelser
- Delvis- og immobile brukere.
Funksjoner:
- Tre setebredder 380mm, 430mm og 510mm
- Reflexion trykkavlastende materiale
- Gass styring av vinkel på rygg
- Meget god stabilitet av midtlinje posturalt
- 2 høyder på rygg
- Reflexion materiale i legg puff
- Ergonomisk skyve håndtak
- Enkel å transportere
- Solid metallramme med avtagbare rygg, arm og setekomponenter
- 5 års garanti på rammen
Ønsker du mer informasjon om Huntingstolen fra Fleximed AS, besøk deres hjemmesider.
Si din mening og del dine erfaringer med Huntingstolen
Reisefeber
Anita Bertiniussen ramser opp tolv av de spennende reisene hun har hatt. At hun etter hvert er blitt avhengig av elektrisk rullestol og assistanse, har ikke lagt en demper på reiselysten.
Tekst og foto: Laila Bakke-Larsen
Anita er en av dem som bare ser muligheter og ikke hindringer. Den innstillingen har tatt henne verden rundt. For henne er det ikke funksjonshemningen som stopper henne i å reise, men økonomien.
Hun sier at om hun vinner mange penger, så vil hun reise. Da ansetter hun assistenter som kan være med henne jorden rundt. Det er så mange plasser hun har lyst til å se.
Stadig nye kontinenter
Hun mener de mest spennende reisemålene var Cuba og Cape Town.
– Folket på Cuba er vennlige og åpne, og det er lett å knytte vennskap. Begge landene har unike historier, som preger folket. Folk er beleste, selv om de har lite ressurser. Vi dro fra sted til sted, og visste aldri helt hvor vi skulle overnatte. En unik opplevelse, smiler reiseentusiasten.
I Cape Town hadde de fast boplass, og dro på utflukter og overnattet på ulike steder.
– Dette er to forskjellige folkeslag, men de har det til felles at kulturen er fylt av masse rytme og musikk. Du blir dratt med og får utrolig mange opplevelser. Det gjør noe med deg.
Valg av tog eller fly
Anita bor på Sortland. Hun er ikke så glad i å ta toget. Hun forklarer at det sikkert har noe med at hun bor i Vesterålen å gjøre. I tillegg til å jobbe, er hun et aktivt organisasjonsmenneske med mange jern i ilden.
– Jeg har reist mye med fly, både i Norge og til utlandet. Mange tror det er umulig å reise med elektrisk rullestol på fly. Min erfaring er at det fungerer veldig greit. Når jeg reiser innenlands, har jeg med min faste elektriske rullestol, men på utenlandsreiser har jeg en manuell stol med e-fix joystick. Den har hjul med motor inni, og styres med en joystick, forteller hun. Anita velger å bruke den på reiser utenlands, fordi den er enklere å få med i taxi. Med manuell stol er det også lettere å bli løftet, og da får hun med seg flere severdigheter.
– Da får det heller være at stolen er litt mindre komfortabel å sitte i. Litt må man ofre for de gode opplevelsene. Jeg kan ikke dra med meg hjemmet mitt på tur, smiler Anita.
Toalettbesøk og hjelpemidler
Vi spør hvordan tilgangen er til toalett både i Norge og i utlandet. Anita smiler
– Jeg har over tid opparbeidet meg en “selskapsblære”, men det er ikke å anbefale! Derfor bruker jeg som regel bind som tåler at jeg tisser litt hvis doen er ubrukelig.
Hun har også lært seg å kateterisere seg selv med Speedycat kateter. Hun understreker at det finnes tisseflasker, både for kvinner og menn, som gjør det mulig å tisse nærmest hvor som helst.
– Egentlig er det bare fantasien og ens egen vegring for å ta i bruk de hjelpemidlene som trengs, som setter grenser, mener Anita.
– Noen rynker på nesen og sier – bleier, er ikke det ekkelt? Men jeg synes det er helt greit når det gir meg muligheten for å se så mye spennende.
– Når astronauter kan, hvorfor skal ikke jeg?”
Hun forteller at det finnes mange ulike reiseutgaver av hjelpemidler. Både dusjstoler, toalettforhøyer og personløfter kan man få i reiseutførelse. Selv har hun med Camelonen, en genial dusjstol, som kan brukes til det meste. Den er liten, så den kommer inn overalt. I tillegg er en sammenleggbar rampe, våtservietter, bind og vaskemiddel faste reisefølger.
Fra F-16 fly til hjelpemidler
Håkon Bertelsen jobbet i et yrke med høy status som flymekaniker for F-16 fly. Så valgte han en helt annen retning. I dag selger han hjelpemidler til funksjonshemmede.
Tekst og foto: Randi Nordset
Bertelsen ønsket seg en mer givende jobb, og fikk det som salgssjef ved Permobil AS. Dette svenske selskapet er på mange måter annerledes. De har meget ambisiøse mål, og gründeren av det svenske selskapet, som var idealist og lege, etterlot seg en meget spesiell arv.
Mann på rett hylle
I april i år flyttet de inn i sitt nye bygg på Skjetten i Oslo. Permobils salgsstab består av bare menn, etter sigende myke menn. Det finnes mange myter om menn, blant annet deres manglende evne til omsorgsarbeid. Historien Bertelsen forteller oss, viser noe ganske annet.
– Jeg hadde høy status som flymekaniker på F-16 fly, men det gav meg ingenting, forteller Bertelsen til Ergostart. Han tilføyer at han savnet følelsen av å ha gitt av seg selv etter endt arbeidsdag. Dette fant han i sin nye jobb.
– Når jeg nå kommer hjem fra jobb en fredag, kan ha jeg ha med meg tanker om lille ”Erik” på fire, som strålte av glede da han fikk kjøre sin første rullestol. Og ”Olga” på femti som endelig ble mobil igjen, etter å ha vært isolert i en årrekke, smiler han. Han levner liten tvil om gleden han finner i denne jobben.
Bransjen for myke menn
Hele salgsstaben består av menn. Alle brukere får hjemmebesøk for å kunne få spesialtilpasset sin rullestol. Når nødvendige tilpasninger er registrert, tar smia i bedriftens lokaler over.
– Alle deler på en rullestol kan tilpasses individuelt. Nakkestøtter, styringsmekanismer, seter og fotstøtter. Her snakker vi om tilpasninger på millimeteren. Likevel blir alt bygget med mulighet for justeringer, forklarer Bertelsen under omvisningen på Skjetten. Hele tiden skinner det gjennom at alle er genuint opptatt av det beste for brukerne.
– Det er kanskje litt spesielt at vi bare har menn i salgsstaben vår, smiler han, og legger smilende til på sine kollegers vegne, at her er det snakk om myke menn.
– De er veldig opptatt av at brukerne skal føle seg ivaretatt, og brukerne selv kommer ofte med forslag til løsninger. Folka våre kan ta mange hjemmebesøk før alle detaljer er på plass; det er med tydelig stolthet han presenterer sin stab.
Litt om gründeren
– Dr. Per Uddén var en meget spesiell mann på mange måter. Det som drev ham framover var en kombinasjon av en uendelig nysgjerrighet, lysten til å tenke ut og å gjøre noe nytt. Eller som han pleide å si: ”Jeg kan ikke skille mellom vanlige og uvanlige ideer.
Ideer hadde Per Uddén i overflod, og han nølte ikke med å teste dem ut. Permobilen er selvfølgelig det mest kjente barnet hans. Men noe som kanskje er mindre kjent, er at han også var far til det første moderne og smidige damebindet.
– Per Uddén og kona Anna-Britt fikk så mange som ni barn. I dag er flere av dem aktive innenfor firmaet. Familien, medarbeidere, venner, brukere og mange andre minnes med et smil en mann som gikk sine egne veier, forteller Bertelsen.
Arvens forvaltere
Firmaet lever videre i ånden etter Dr. Per Uddèn. Han og sykehusets vaktmester oppholdt seg ofte i kjelleren og mekket seg frem til gode løsninger. Videreføringen av dette arbeidet gjøres nå i den velutstyrte smia i lokalet på Skjetten
– Vi har ambisiøse mål, men den meget spesielle arven vi har å forvalte gjør det lettere.
Bertelsen innvier i den innovative tenkning, og om at firmaets ideologi etter Per Uddén, og at dette innebærer mange ting. Han mener at det først og fremst handler om innstillingen til oppgaven.
– Når vi gjør noe, gjør vi det fullt og helt, men vi skal aldri bli helt fornøyd. Det er alltid ting som kan forbedres. Det vi framfor alt har framfor oss, er alle ideene som vi ennå ikke har fått, sier han og forklarer:
– Akkurat som vi for noen år siden ikke visste at vi skulle skape et styresystem som kan styres med pusten, eller lillefingeren. Eller rullestolen som tar seg frem selv der asfalten slutter, han viser oss det geniale styringssystemet, multikontrollen, som er utrolig sensitiv.
– Om utstyret er så bra at brukeren ikke tenker på at han har det, og er fornøyd med livet, da har vi gjort en god jobb, sier han. Vi i Ergostart skjønner at arven etter Uddén blir godt ivaretatt.
– Får du gjort det du trenger i den daglige funksjonen din, da er utstyret på plass, legger Bertelsen til. Han forteller at jobben byr på utfordringer og gode opplevelser, både når det gjelder produktutvikling og tilbakemeldinger fra brukerne.
Verdenskjent
Selskapet har også opparbeidet seg et globalt renommè, produktene er velkjente både i USA, Australia og Asia.
– Vi utvikler og markedsfører elektriske rullestoler over hele verden, og har vært etablert i Norge i 25 år, forteller han, og legger til at dette skal jubileres.
Siden starten i 1981, har de utviklet seg til å bli en betydelig leverandør av elektriske rullestoler. Tusenvis av Permobiler ruller rundt i Norges land.
– Vi knytter til oss underleverandører etter hvert som det er behov for det. Vi kan ikke være best på alt, smiler salgssjefen. En stol kan dermed bestå av deler fra mange ulike firmaer.
– Men raffineringen foregår her på Skjetten, tilføyer han. Han forteller avslutningsvis om multikontrollen, som er firmaets siste skudd på stammen.
– Gode løsninger skal bakes inn i én enhet, nemlig multikontrollen. Den skal ha styring på alt fra persienner, trygghetsalarm, og dører, til PC telefon og TV, avslutter han.
Hva annet kan være dette firmaets valgspråk enn ”The sky is the limit”?
Ergoterapi – hva er det?
De fleste tror ergoterapi handler om å finne tekniske hjelpemidler for handikappede. Det er langt fra hele sannheten. Ergoterapeuter er først og fremst tilretteleggere som muliggjør et aktivt liv for funksjonshemmede.
Tekst og foto: Randi Nordset
Ergoterapeuten bygger opp under den funksjonshemmedes motivasjon og muligheter, gjennom utredninger. Tiltakene som settes i verk skal fremme selvhjulpenhet, i meningsfylte aktiviteter. Med vekt på trygghet i egen hverdag, oppnås tilhørighet og aktiv deltakelse i samfunnet. Skal dette økende behovet kunne dekkes må utdanningskapasiteten økes, i følge forbundslederen for Norsk Ergoterapeutforbund.
Hjelp til aktivt liv
Ergostart har snakket med forbundsleder for Norsk Ergoterapeutforbund, Karin Liabø. Hun forteller at ergoterapeuten arbeider med mennesker i alle aldersgrupper og livsfaser. De bistår alle som har vansker med å utføre aktiviteter og å delta i samfunnet, eller som står i fare for å få slike vansker.
– Dette kan være mennesker med ulike former for sykdommer eller funksjonshemninger. Det kan også være behov for hjelp på grunn av sviktende sosialt nettverk, eller manglende tilpasning av fysiske omgivelser, forklarer forbundslederen til Ergostart. Hun legger til at klientens ønsker og muligheter er utgangspunktet for alle tiltak.
– Vi kartlegger menneskers aktivitetsvaner, samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling. Det er dette som danner grunnlaget for all ergoterapi, forteller Liabø.
I tillegg vurderer ergoterapeuten hvordan omgivelsene hemmer og fremmer menneskersaktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og andre offentlig bygg. Det gjelder alt fra barnehager, lekeplasser, bo- og uteområder.
– Ergoterapeuten anvender aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål. Dette skjer gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler, presiserer hun.
Hun forklarer at ergoterapi fremmer helse gjennom aktivitet. Mennesker støttes i å utføre aktiviteter, og dermed til å delta i samfunnet.
Ikke skille psyke og fysikk
Forbundslederen mener helhetlig tenkning er essensiell i behandling og tilrettelegging for å lette hverdagen for dem som trenger hjelp. Enten det gjelder en somatisk eller en psykisk lidelse, må hjelpen gjenspeile seg i helheten.
– Det er viktig at vi tenker helhetlig og ikke skiller mellom det fysiske og det psykiske. Vi er da hele mennesker som hele tiden styres av vår psyke? Kan en somatisk lidelse være en del av det?
Hun lar spørsmålet henge i luften og påpeker det faktum at hun enda ikke har møtt et menneske som har en somatisk lidelse uten at dette påvirker den psykiske tilstanden. Hun forteller også at hun ofte har sett hvordan psykiske lidelser påvirker den fysiske funksjonsevnen.
– Ergoterapeuten legger vekt på å stimulere til holdninger og handlinger som fremmer mestring og motvirker isolasjon, fortsetter hun.
Hun fastholder at det derfor er veldig unaturlig i et aktivitetsperspektiv og skille mellom psyke og fysikk.
Krav til stor oppmerksomhet
Ikke alle funksjonshemmede kan uttrykke med språk om hvordan de har det, og hva de ønsker. De viser sin opplevelse av omgivelsene ved reaksjoner. Dette krever stor oppmerksomhet fra ergoterapeutens side.
– Jeg kjenner en ergoterapeut som jobber med dem som er sterkest rammet blant handikappede her i landet. Det er dem som er født med store hjerneskader. Når disse pasientene skal utredes, kreves en stor oppmerksomhet, forklarer forbundslederen. Hun tilføyer at ergoterapeutens utgangspunkt er at disse menneskene skal leve sitt liv så optimalt som mulig.
– For å klare dette studerer ikke ergoterapeuten hjerneskader, men hun ser etter hva som gir glede, hva som stimulerer, og hva som gir opplevelse. Dette betyr at du som ergoterapeut må begynne i en helt annen ende enn behandlingsdelen. Hun legger til at da må de lete etter en kommunikasjonsform hvor de kan registrere velvære, avslapning og ro.
– For meg betyr dette at vi ikke begynner med det syke, men med det som kan gi en støtte på de subjektive mulighetene til å vær i aktivitet, påpeker Liabø.
– Dette er den ene enden av det vi jobber med. I den andre enden har vi dem som har langt mindre behov for hjelp. Dette gjelder mennesker som har et lite handikap, og som bare trenger noen hjelpemidler som vil gi dem muligheten til å fungere. Liabø viser dermed perspektivet i det omfattende område en ergoterapeut jobber i.
– Det jeg ser som viktig å få frem, er at i vårt yrke dreier det seg like mye om psykologiske sperrer og hindringer, som det handler om mestring og selvtillit.
Må øke utdanningskapasiteten
– Jeg vil si at vi alt for sent har sett viktigheten av å satse på utdanning for ergoterapeuter. Da jeg ble utdannet i 1982 ble det utdannet omlag seksti i året. Riktignok startet utdanningen i 1952 hvor det ble utdannet omlag tjue til tretti personer i året, men utviklingen har gått sent.
Hun forteller at en av hennes hovedsaker som forbundsleder har vært å øke utdanningskapasiteten i Norge. Den er nå oppe i to hundrede og femti i året, men står likevel på jumboplass sammenliknet med resten av Norden.
– Om vi sammenlikner oss med for eksempel sykepleierne, utdanner de like mange året som vårt totale medlemstall består av, nemlig tre tusen.
Hun understreker at det blir en stor utfordring å hente inn et slikt forsprang, med hensyn til tilgang på utdannende fagpersoner innen ergoterapi.
– En annen utfordring som forbundsleder har vært å markedsføre en så liten gruppe som helt essensiell. Da kommuneloven ble vedtatt i 1982 ble det diskutert om den lovpålagte helsetjenesten også skulle omfatte ergoterapi. Dette var umulig, for da ville jo de institusjonene som allerede hadde denne tjenesten bli tappet, for så å prøve å strø de få vi hadde rundt om i kommunene.
– Det fantes rett og slett ikke nok ergoterapeuter til å dekke behovet. I løpet av 1980-årene begynte vi å komme inn i kommunene. Det resulterte blant annet i at ergoterapeutene i stor grad ble ”tømt” fra sykehjemmene, men det er jo like stort behov for dem der, sukker hun litt oppgitt.
– Utfordringen ble da i første rekke at når kommunene så at de hadde behov for denne yrkesgruppen, hadde vi for få å ta av. Dette er nok også en av grunnene til at det per i dag ikke er en lovpålagt tjeneste til brukerne, slik som for eksempel fysioterapi er. Senere har myndighetene vegret seg sterkt mot å bruke dett politiske virkemidlet lovpålegg. Likevel ser jeg at situasjonen rundt ergoterapi i kommune er i endring blant annet i takt med at utdanningskapasiteten økes.
– Det skjer ting når vi blir begynner å bli mange nok, vi er ikke like ukjente lenger. Ergoterapi er ikke lenger et fremmedord, som jeg må definere hver gang jeg treffer noen som spør hva jeg driver med. Det er det som har vært situasjonen til nå, ler hun litt.
– Samfunnet har nå et stort fokus på tilbakeføring til arbeid. Det stilles derfor krav til å tilrettelegge arbeid på en annen måte, påpeker hun.
– Det er viktig å huske at for de fleste voksne mennesker er arbeidsaktivitet en viktig del av aktivitetsrepertoaret. Med dette som utgangspunkt må vi søke å finne ut av hvor personen er i forhold til det. Til dette arbeidet trenger vi flere ergoterapeuter, fremholder hun.
Helsevesenets maktkamp
Forbundslederen skisserer også det hun kaller helsevesenets maktkamp når det gjelder innflytelse, gjennomslag og utbredelse. Legene topper denne makteliten, mens ergoterapeutene foreløpig rangerer ganske langt nede på listen. Hun mener en av grunnene til at ergoterapeuter rangerer såpass lavt, kan være at de jobber med folks hverdagsliv. Det gir lav status og dermed liten makt.
– Vi er ikke en profesjon som kommer og forteller deg masse du ikke vet. Vi hjelper mennesker med det trivielle og hverdagslige, smiler hun. Vi spør om hun dermed sier at menneskeverdet ikke har noen status?
– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg er opptatt av etiske spørsmål i møte med mennesker. I vårt yrke blir det mye snakk om etikk, noe jeg også har jobbet mye med, responderer hun.
– Etikk synes jeg er veldig viktig når du skal ha med mennesker å gjøre. Jeg synes Lønning, før han ble politiker, sa det så godt når han sa at alle etiske spørsmål som er verdt å diskutere, har med makt å gjøre.
Hun forklarer videre at jo større avstand det er mellom din og min kunnskap, jo mer makt har du.
– Som ergoterapeut har jeg ikke mer kunnskap om deg og ditt liv enn hva du selv har. Vår rolle baserer seg dermed på at vi legger til rette for deg det du selv vet. Med andre ord fasiliterer vi forholdene for deg, forklarer hun. Dette gir utgangspunkt for en likestilt samarbeidsrelasjon med den enkelte bruker.
– Helseprofesjonen innehar jo en makt ovenfor mennesker, og denne makten er veldig legitimert gjennom kunnskap. Altså en merkunnskap i forhold til den man har med å gjøre. Dette må håndteres med stor varhet.
– Ergoterapeutens jobb er ikke å tre nedover deg en mal i forhold til samfunnet. Likevel må alle forholde seg til at vi faktisk lever i et samfunn vi er nødt til å forholde oss til, understreker Liabø.
– Derfor er det viktig at der du som funksjonshemmet ikke uten videre klarer å fylle ulike roller, der må verden møte deg, avslutter forbundsleder for Norsk Ergoterapeutforbund, Karin Liabø.
Rehabilitere kjøkken?
Hvordan kan man finne leverandør av totalløsninger for rehabilitering og tilpasninger med elektriske heissystemer for kjøkken?
La oss si du bor i en bolig med et kjøkken, som er lite ergonomisk utformet for deg i rullestol. Du arbeider mye sidelengs, for du kommer ikke inn under benken, og komfyren får du nærmest ikke benyttet, på grunn av feil sittestilling og faren med tanke på varmen. Når det gjelder oppbevaringsplass i skap, er det kun èn hylle i overskapet du når, om du er så heldig. Du ser selv behovet for elektriske løsninger og andre tilpasninger, for å kunne få en enklere hverdag, men hvem kontakter du, og hvordan går du frem?
Enkelte har fått tilgang til personlig brukerpass fra Nav Hjelpemiddelsentralen, andre har fått utdelt en ergoterapeut i bostedskommunen sin. Likevel er det ikke alle brukere som har kjennskap til leverandører av elektriske heissystemer for kjøkken. Mange ergoterapeuter har få slike saker i året, og de rekker ikke å oppdatere seg. Det gjelder å starte med undersøkelser, kontakte Nav Hjelpemiddelsentralen for informasjon om Deres samarbeidspartnere, eller benytte søkemotorer som for eksempel www.ergostart.no, og søke på leverandører for å finne frem til firmaer, som til daglig arbeider med tilpasninger i hjemmet. Hos leverandørene kan du få god veiledning i saksgang mot Nav Hjelpemiddelsentralen, eventuelt boligkontoret, og ikke minst hjelp til utkast for forbedringer/ rehabilitering av ditt kjøkken. Hvordan boligtilpasning håndteres, kan variere fra sak til sak og kommune til kommune.
Når leverandør av tekniske og komplette løsninger for kjøkken, kontaktes av bruker (bruker= beboer), ergoterapeut eller Nav hjelpemiddelsentral, avtales som oftest et møte med ergoterapeut og /eller bruker (om bruker har brukerpass og selv skal søke direkte til NAV) på det aktuelle bosted. I møtet har leverandør med seg en montør, samt katalog over elektriske løsninger, slik at brukers behov og bygningsmessige forhold kartlegges. Det aktuelle rom måles opp, og løsninger blir foreslått for å bedre livskvaliteten for bruker. Dersom rehabiliteringen skal skje i hus/leilighet, som av forskjellige grunner ikke lar seg besøke, kan tilbud gis ut i fra behovsskriv, bilder, og tegninger med oppmåling fra det aktuelle rom. I de tilfeller hvor den aktuelle leilighet eies av det offentlige, engasjerer leverandør eller ergoterapeuten, boligkontoret i den aktuelle kommune/bydel, for å kartlegge deres økonomiske standpunkt. Søknad samkjøres med søknad til Nav -hjelpemiddelsentral.
Det som dekkes av (folketrygden)tekniske hjelpemidler, settes opp i eget tilbud til Nav hjelpemiddelsentral, som sendes inn av ergoterapeut eller fra leverandør. Resterende som ikke dekkes av NAV (folketrygden), men som går på det bygningstekniske, som forsterkninger i vegg eller nye kjøkkenenheter, føres i et eget tilbud til boligbygg, eller til bruker om han/hun eier leiligheten selv. Tegninger, beskrivelse av planløsning og arbeid for rehabilitering sendes med pristilbudene. Dersom bruker selv eier leilighet eller hus, der endringer skal utføres, og skal søke husbanken om midler, går dette gjennom ergoterapeut.
Leverandør holder nær kontakt med ergoterapeut og bruker gjennom prosessen, slik at bruker får en god oppfølgning av sin sak. Eventuelle vedtak kommer fra NAV hjelpemiddelsentral og / eller boligbygg, deretter kan arbeidet settes i gang.