Tag Archives: funksjonshemmede

Tilgjengelighet i egen bolig

Leave a reply

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken, for å se hva som finnes av muligheter.

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken for å se hva som finnes av muligheter. Vi tok turen til Bogerud i Oslo, og der mellom boligblokkene, fant vi Funksjonsutstyr AS. Enkelt og greit å få parkert, noe som er en fordel om man som funksjonshemmet vil ta turen for å se på det de har å tilby. Parkér rett foran døra, trill rett inn. Vi kan også nevne at de i sine utstillingslokaler har et godt utvalg presentert, slik at brukere, fagfolk og hjelpepersonell kan komme og se hva de har å tilby. Funksjonsutstyr har i år holdt på i 22 år, og har gjennom årene videreutviklet sin ekspertise på tilpasninger for funksjonshemmede i privatboliger og på institusjoner, og de har nå 15 ansatte. Gründerne av bedriften, Vidar Andresen og Frode Henriksveen, var begge rørleggermestere, men da nedgangstidene kom mot slutten av 80-tallet, måtte de tenke nytt for å ha arbeid. De hadde begge sett behovet for tilrettelegging av bad og kjøkken for funksjonshemmede, noe som var lite utviklet den gangen. De slo seg sammen og reiste rundt for å lete etter løsninger de kunne bruke i sitt virke og for å utvikle sin idé videre.

I dag leverer de hovedsakelig kjøkken- og baderomsløsninger fra danske Pressalit Care, men de produserer også noe selv. Blant annet leverer de hev/senk-vaskeservanter som tilpasses eksisterende innredninger. De leverer også rørleggertjenestene som er nødvendige for installasjonen, i tillegg til regulære oppdrag.

Godt utvalg
Vi får se utvalget av tilrettelagt utstyr for bad og kjøkken. Variasjonene og tilpasningsmulighetene er store, og de som har behov for det (brukere, fagfolk, arkitekter), bør absolutt gjøre seg godt kjent med tilbudet som finnes i markedet for å kunne arbeide frem en optimal løsning. Vidar og Frode forteller at spesielt baderommet er viktig. Det er på baderommet de mest personlige og intime gjøremålene utføres, og det er også der de tyngste arbeidsoppgavene for hjelpepersonell utføres. Det bør være et mål for hjelpeapparatet å søke og avlaste denne jobben i mest mulig grad. Vi vet at det å være pleiepersonell er en belastende jobb, og utstyr for å lette denne belastningen vil sannsynligvis gi gevinster på andre områder. Likevel er kanskje hovedfokuset på brukeren, den som har behov for hjelp.

Det å kunne greie sine toalettgjøremål i størst mulig grad på egen hånd, har mye å si for et individs verdighet. Det som er tilgjengelig for baderommet, spenner fra en helt enkel hev- og senkbar vaskeservant, kanskje med speil som også følger med opp og ned, til skinnemontert utstyr som kan flyttes horisontalt og vertikalt. Hele baderomsinnredningen kan skreddersys til hver enkelt bruker og baderom, eller det kan leveres generelle løsninger som er tilpasset institusjoner, men de er også selvfølgelig tilpasset rommet. Den skinnemonterte løsningen er utført slik at de delene som ikke må være fastmontert (f.eks toalettet), enkelt kan flyttes horisontalt, i tillegg til manuell og elektrisk hev/senk. Selve flyttingen gjøres med et enkelt håndgrep, og innebærer minimalt med belastning på hjelpepersonellet. På en institusjon vil det alltid være en viss utskifting av brukere, og de har sjelden de samme behovene. Ved å benytte en skinnemontert løsning vil man da kunne optimalisere tilgjengeligheten ved de fasiliteter som er tilstede i størst mulig grad, uten å måtte gå til ombygging etc. Og dette er justeringer som foretas uten bruk av fagfolk, og ikke noe verktøy er nødvendig. I verste fall kan man tilkalle vaktmesteren.

Når det gjelder selve toalettet, så finnes det også flere modeller å velge mellom. Fra standard toaletter med påmontert seteforhøyer, til avanserte modeller med vask og tørk, og elektrisk høyderegulering. Hvis en bruker da ved egen hjelp greier å forflytte seg fra rullestol og over på toalettet, er behovet for assistanse redusert fra «aktiv» hjelp til kanskje kun å overvåke at man ikke faller etc.

Vi kan også nevne at det finnes stellebord/dusjbord med elektrisk hev og senk, og som er beregnet på voksne personer. Dette vil gjøre en dusjsituasjon betraktelig enklere, både for bruker og hjelpepersonell. Bordet kan senkes nesten helt ned til gulvhøyde, som gjør forflytningen enklere, og man kan heise det til en god, ergonomisk arbeidshøyde. Stellebordet/dusjbordet er utført med avløp, slik at vannet ledes til sluk eller egen tilkobling, og vannsøl på hjelpepersonell og omgivelser blir redusert til et minimum.

Kjøkkenet
Selv om fokuset her er på baderommet, Selv om fokuset her er på baderommet, skal vi ikke glemme kjøkkenet. Også her finnes det gode løsninger som kan gjøre hverdagen bedre for mange brukere. Det finnes hev- og senkbare overskap, benkeplater, både med oppvaskkum og kokeplater og innbyggingsmoduler for stekeovner, mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner, som gir utstyret riktig høyde. I tillegg kan dette integreres i eksisterende innredninger fra mange kjente leverandører. En annen ting som er viktig, kanskje spesielt med tilrettelagte innredninger for kjøkken, er sikkerheten. Man kan tenke seg en situasjon hvor en bruker har stekeovn i en innbyggingsmodul i tilpasset høyde. Risikoen for å miste varme gjenstander over sine egne ben er stor når man sitter i rullestol, og slike ting er meget viktig å ta hensyn til allerede på planleggingsstadiet, slik at nødvendige tiltak kan integreres i løsningen, istedenfor å ta det opp i etterkant av et uhell.

Tilgjengelighet bolig

Tilgjengelighet bolig

Det finnes i tillegg til tilpassede bad- og kjøkkenløsninger, mange andre varianter av utstyr som kan benyttes i eksisterende bolig. Det kan nevnes dusjkabinetter, som kan settes inn hvor som helst. De har innebygd avløpspumpe og er helt vanntette. Det eneste man trenger er å legge ut avløpsslange til eksisterende sluk/avløp, og koble til vann og strøm, og avstand til tilkoblingspunkter er ikke kritisk. Det finnes badekar med full sideåpning for lett forflytning, og det finnes badekar med heis som kan heise en bruker fra rullestol og over til nedsenket posisjon i vannet. Så har man andre småting, som f.eks. hev-/senkbar kleshenger, oppbevaringskurver osv.

En annen ting som er viktig å nevne er at alle elektriske hev-/senkmoduler er utstyrt med grensebryter på undersiden som stopper bevegelsen nedover når modulen møter motstand. Dette er et sikkerhetskrav for å hindre skade på personer og gjenstander.

Funksjonshemmede valgte sameie

Leave a reply

Åtte unge funksjonshemmede i Nes kommune har valgt å bygge hus sammen, i samarbeid med Nes kommune og Husbanken. I juni innviet åtte unge beboere sitt sameie i Nes kommune. De åtte som valgte å prosjektere og bygge hus sammen, fikk først prosjekttilskudd og siden lån fra Husbanken til gjennomføringen. En god eieform for mennesker med funksjonshemminger, mener kommunen og pårørende.

De åtte åpnet sine dører til innvielsesfest for Torneby sameie den 21. juni. Blant de inviterte vennene og samarbeidspartnerne var Husbanken, som også fikk klippe snora til inngangsdøren. Det er første gang at utviklingshemmede har dannet sameie ved bruk av økonomiske virkemidler fra Husbanken Region øst.

Luksusboliger
Foreldre, sønner og døtre på Årnes har lagt ned tre års iherdig arbeid i prosjektet.
– Fra noe som på tegnebrettet først så ut som militærbrakker, er dette blitt rene luksusboliger for prinser og prinsesser, sa lederen for pårørendegruppa, Pål Walstad og ga Husbanken mye av æren for det. Ved hjelp av Husbankens prosjekteringstilskudd ble det mulig å vurdere mange alternativer. og utvikle gode løsninger innenfor fornuftlige rammer. Gruppen ble tipset om et liknende husbankfinansiert prosjekt i regionen, dermed ble verdifulle erfaringer utvekslet.

Klok prioritering
Beboerne er forberedte på måtte prioritere boligutgifter høyt innenfor rammen av egne inntekter. Sameiet er finansiert med grunnlån til den enkelte og beboerne har fått boligtilskudd fra Nes kommune.
– Å tilrettelegge for å bygge disse boligene i privat regi er en veldig klok prioritering , sier lederen for pårørendegruppen, Pål Walstad.
– Beboerne har valgt hvem de vil bo sammen med; de kan ha mange tjenester felles i det store huset og de er engasjerte i å ta vare på egen eiendom. Walstad understreker at bygget er reist på vegne av det offentlige og i tråd med kommunens boligplan.
– Derfor er det riktig at mange offentlige virkemidler blir tatt i bruk, sier han.

Godt eksempel
– Dette er et godt eksempel på offentlig – privat samarbeid, sa en annen av de inviterte gjestene, stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H). Hun vil forsvare at slike boliger får beholde dagens momskompensasjon-ordning; – at fritaket for moms skal gjelde som for offentlige bygg.
– Hvis ikke, gir myndighetene feil signaler, sa hun.
Torneby sameie består av ni leiligheter hvorav én er personalbase. I tillegg kan beboerne samle venner og kjente i felles inne- og uteområder. Hver enkelt beboerleilighet er på 64 kvm, og alle leilighetene er universelt utformet.

Veiledningshefte
Det var avdelingsdirektør Roar Sand fra Husbanken Region øst som fikk æren av å klippe snora til det første sameiet som denne gruppen har dannet i regionen. Fra før har beboere i denne gruppen etablert tre borettslag og nye tre er på tegnebrettet. På basis av erfaringene hittil, er Husbanken med på å utarbeide et veiledningshefte til brukere og pårørende om måter å gå fram for å skaffe seg egen eid bolig; hvordan organisere arbeidet og hvilke virkemidler som er tilgjengelige. Det kan fås hos Husbanken til høsten.

Digital merverdi – ikke for alle

Leave a reply

Et mål for overgang til digitale TV-sendinger er å gi hele befolkningen et bedre tilbud – en digital merverdi. Dette gjelder nok de fleste, men ikke for mange eldre og funksjonshemmede. Nå må kringkastere, distributører og utstyrsleverandører styrke innsatsen.

Medietilsynet og NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter har gjennomført en undersøkelse for å finne i hvilken grad sentrale aktører i markedet for digitalt fjernsyn har kompetanse og fokus på produkter som kan brukes av personer med for eksempel syns- eller hørselshemninger. Data er samlet inn fra kringkastere, distributører og utstyrsleverandører.

Undersøkelsen viser:
• Det er så langt gjort lite for å utnytte de mulighetene som ligger i den digitale teknologien for å gi funksjonshemmede en merverdi. Et positivt unntak er at NRK1 Tegnspråk blir tilgjengelig for flere.
• Tilbudet av tilrettelagte hjelpemidler og betjeningsvennlige produkter er svært begrenset.
• Få leverandører eller aktører har gjennomført eller har tenkt å gjennomføre spesielle tiltak for å få på plass slikt utstyr.

Politiske målsettinger
I Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) «Kringkasting i en digital fremtid» understrekes det at i den digitale kringkastingen må alle grupper av befolkningen inkluderes. Digitale medier må utformes på en måte som imøtekommer de behovene som ulike grupper av funksjonshemmede har. Kringkasterne og elektronikkbransjen oppfordres derfor til i større grad enn nå å ta i bruk ny teknologi for å gi hørselshemmede og andre grupper funksjonshemmede mulighet til å ta del i mediesamfunnet på en fullverdig måte.

Utfordringer
Den store utfordringen er dekodere, teleslynger, datahjelpemidler og fjernkontroller Hvordan en dekoder skal tilkoples og betjenes er for mange en enkel sak, for andre en stor utfordring. Eldre og funksjonshemmede er ofte ikke vant med bokser som krever oppgradering, nye kanalsøk, «omstart» osv. Med dekoder må man vanligvis også forholde seg til to fjernkontroller. Det finnes universelle fjernkontroller på markedet, men de er ofte vanskelige å programmere og lite tilpasset dekoderne på markedet. Hørselshemmede som benytter teleslynge må anskaffe og montere en ekstra kabel til dekoderen.

Teksting som lyd
Svaksynte og blinde har behov for å få lest opp undertekster. Mange har forventinger om at NRK skal komme med en slik tjeneste i det digitale bakkenettet slik som for eksempel Sveriges Televisjon har klart. Hørselshemmede og synshemmede mennesker bruker like mye TV som andre – og bør få oppleve en digital merverdi på lik linje som funksjonsfriske. I mange tilfeller er det kun snakk om enkle og ikke spesielt kostnadskrevende tiltak som skal til.

NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter og Medietilsynet oppfordrer derfor så vel TV-stasjoner som distributører og utstyrsleverandører til å styrke innsatsen på dette området, slik at forventningen kan innfris. Medietilsynet har fra Kulturdepartementet fått en offentlig informasjonsoppgave for publikum i forbindelse med overgangen til digitalt bakkenett. Publikum kan få nøytral, objektiv informasjon fra Medietilsynet på www.Digitaltvinorge.no eller informasjonstelefon 815 52 900.

Stolthetsparaden – Stolt Sterk SYNLIG!

Leave a reply

Slagordet som var valgt for Norges første parade for funksjonshemmede, var ikke tilfeldig. De 250 personene som hadde møtt opp for å delta, viste med all tydelighet at de var stolte, sterke og at de ville være synlige.

Det er slutt på tiden da funksjonshemmede skal gjemmes bort i en krok.
– Vi er borgere og ikke kolli, som det sto på banneret til Bente Skannsgård, en av grunnleggerne av Independent Living-bevegelsen i Norge.

Stolthetsparaden gikk fra Youngstorget til Spikersuppa. Der gratulerte Stig Morten Sandvik deltakerne med dagen.
– Er dere klar over at vi i dag, 7. juni 2008, skriver norsk historie?! Dette er Norges første stolthetsparade for funksjonshemmede. Mengden jublet før Stig Morten fortsatte,
– Noen har kanskje stilt seg spørsmålet: Hvorfor en stolthetsparade? Jo, vi ville arrangere en Stolthetsparade, fordi vi ville være med på å endre hva folk tenker om, og hva de definerer som funksjonshemning. Vi ville være med og knuse skammen mange føler ved å være funksjonshemmet, samt at vi ønsker å fremme et folkefellesskap, hvor ulikheter er en vakker og naturlig del av et mangfoldig samfunn, hvor alle kan være stolte av den de er. Jeg er stolt av å være en del av Stolthetsparaden 08. Jeg er stolt av å være akkurat den jeg er – verken mer eller mindre.

– Jeg får gåsehud, sier en av deltakerne i mengden.
– Dette er så fantastisk, han har helt rett.

Vi skal være stolte av den vi er. Hanne Lene Hennum, en av arrangørene, forteller at en viktig inspirasjon har vært
Disability Pride Parade i Chicago, som samler over 3000 mennesker.
– Noen av initiativtakerne til Stolthetsparaden deltok i denne paraden i fjor sommer og fikk mange gode idéer. I USA har de tradisjoner for å arrangere parader, vi har latt oss inspirere, men laget en norsk vri vi synes var vellykket. En annen inspirasjonskilde har vært Gay Parade, som har blitt arrangert verden over i flere år. Det handler om, som tidligere nevnt, å formidle viktige budskap, men på en positiv og oppsiktsvekkende måte, som blir moro både for dem som deltar og dem som ser på. Hun er svært fornøyd med Stolthetsparaden og reaksjonene fra publikum.
– Dette er første gangen vi arrangerer noe slikt i Norge, og så blir det så vellykket. Vi har fått masse positiv oppmerksomhet fra deltakere, publikum og presse. Det er fest og moro over en parade, det viste vi med å bruke hester, gjøglere, musikk, ballongerog fløyter, og vi delte ut drops til dem som sto på sidelinjen og så på. Samtidig fikk vi formidlet noe som er viktig, nemlig at personer med funksjonsnedsettelser blir diskriminert, sett på som svake og ikke regnes med som samfunnsborgere på lik linje med våre medmennesker. Det opplever vi hver dag når vi møter barrierer som både er fysiske, men som også bunner i folks fordommer og uvitenhet. Stolt, sterk og synlig var slagordet for denne paraden, og det ville vi vise at vi er.

Deltakere i alle fasonger og aldre
Ingrid Gjerdrum var svært imponert,
– Jeg syns Stolthetsparaden var kjempebra, jeg, kult med de som gikk på stylter, også at vi var så mange som 250 personer. Paraden var veldig rørende for meg, faktisk hendte det at jeg fikk tårer i øya, men vet ikke akkurat hvorfor, var mest glad for at det går an å gå i et slikt tog i 2008. Kjempestolt er jeg, for at det går an å vise seg fram sånn, kjempegøy. Mest inntrykk gjorde nok de som var så høye på styltene, og at det var så bra planlagt av
dem som jobba med paraden. Mona Larsen er helt enig med Ingrid,
– Den var helt super. Jeg er utrolig imponert over arrangørene og alle glade folk og positive «tittere». Hun ler,
– men jeg fant også ut hvor vanskelig det var med så mange rullestolbrukere på et sted. Det er lett å kjøre på hverandre. Her må man konsentrere seg. Hun blir alvorlig og understreker at dette burde bli et fast innslag i hovedstaden, og kanskje Norge rundt,
– Jeg ser helt klart et potensiale for en landsomfattende spredning av Stolthetsparaden. Det jeg syntes var så flott, var at den var laget på en slik måte, at hvem som helst skulle ha en parade, at det var kul musikk, hest og kjerre, gjøglere, som viste «oss» frem. Det likte jeg, og det gjorde meg utrolig glad.

Mona og Ingrid gir en god oppsummering av Stolthetsparaden. Den var et imponerende syn, alt fra førerhunder til rullatorer, mange spreke plakater, bannere, personer i fullt kostyme, og alle de som bare var seg selv, verken mer eller mindre. Akkurat den de er: stolt sterk og synlig. Her skilte man ikke mellom ulike funksjonsnedsettelser.
– Dette er for alle som opplever at samfunnsskapte barrierer gjør dem funksjonshemmet, understreker Hanne. Vi er alle en del av den samme kampen og må derfor stå sammen. Vi skal arrangere dette til neste år også og håper enda flere vil delta, og vi er ganske sikre på at når dette spres gjennom folks egne erfaringer og jungeltelegrafen, kan vi regne med et langt større oppmøte. Vi er allerede i gang med planlegging av Stolthetsparaden! 2009, for dette har vært en suksess verdt å gjenta.

Rekrutteringen til paraden ser ut til å være god. Den yngste deltakeren i paraden var ikke fylt året, og det var flere barn i skolealder. Både Anja og Martin syntes det var stas å være med på Parade.
– Dette er moro. Gøy å se så mange andre. Martin har pyntet seg med piratflagg for anledningen. Han er ikke den eneste «krigeren». Remi Johansen stiller i full generaluniform og sier:
– Give me independence or give me death! Utsagnet kan virke krast, men for mange er det virkeligheten. Remi forteller at selv om hans utsagn er humoristisk, så er virkeligheten alvorlig nok: mange funksjonshemmede diskrimineres fortsatt grovt, blant annet ved at man nektes personlig assistanse. Vi må være stolte, sterke og synlige om vi skal orke å fortsette kampen for den samme friheten som andre tar som en selvfølge.
– Å leve med en funksjonsnedsettelse uten nødvendig personlig assistanse, betyr at vi nektes frihet til å kunne leve slik vi vil, stå opp når vi vil, studere eller jobbe. Han rister på hodet, og fortsetter kampen.

Stolt sterk synligI mengden kan man høre historier som understreker dette. Deltakere forteller at de er blitt fratatt barna sine, fordi de ikke klarte å ta hånd om dem uten assistanse, og kommunen ikke ville gi dem BPA. Andre har måttet gi opp studier eller arbeid. Noen har i praksis husarrest hjemme, fordi mangel på assistanse gjør at de ikke kommer seg ut. Disse historiene forteller noe om hvor viktig det er at funksjonshemmede blir synlige som sterke og stolte.
Tove Anita Moen Flaaum understreker dette i sin appell. Hun er sikker på at flere fikk kaffen i vrangstrupen da de hørte mottoet «Stolt Sterk Synlig» første gangen.
– Hva i alle dager har VI å være stolt over?
– Hva har vi IKKE å være stolte over, vil jeg heller si. Publikum lytter henført når hun fortsetter.
– Tenk på den daglige undertrykkingen vi er utsatt for, betalt med våre egne skattepenger. Vi trykkes ned i gjørma på alle bauger og kanter. Ikke skal vi ta ansvar for oss selv. Hva kunne da skje? Kommunale kontorer og profesjoner bestemmer når vi skal stå opp, om vi skal få dusje, i det hele tatt gjør sitt beste for å ta fra oss all verdighet. Tenk bare på at vi må kjempe for en lov, for å få lov til å leve livet. Jeg tenker da på rettighetsfestingen av Borgerstyrt personlig assistanse som er en selvfølge for andre. Å gå på kino, reise på ferie, å stå opp. Noen ville kalt det livskvalitet. Men det gjelder ikke oss. Vill jubel fra folkemengden. Mange kjenner seg så altfor godt igjen.
– Det verste du kan gjøre mot et menneske, er å frata det ansvar og begrunne det i omsorg. Men det er jo nettopp det som skjer mot oss hver eneste dag. Til slutt sitter vi der og tror på at vi er mindre verd enn resten av befolkningen. Systemet jobber altså aktivt for å redusere oss til noen null, som ikke tør å se folk i øynene. Dette gjør de ved å stenge oss ute. Vi trenger ikke ta toget. Vi trenger ikke gå på do. Hold deg hjemme og kjenn din plass, funkis.

Og det verste er at vi tror på dem. Og vi slutter å se oss SELV i øynene også. Tove Anita har ikke alltid vært så tøff.
– Jeg hadde aldri deltatt i en slik parade for bare noen år siden. Da var jeg så formet av et undertrykkende samfunn, at jeg hadde null tro på meg selv som en borger i samfunnet. Jeg mente bestemt at det var min skyld at jeg var utestengt og diskriminert. Er det ikke ille at systemet får oss til å bli sånn? Dette fortjener ingen av oss. Det vi fortjener er å stå oppreist og føle at det er naturlig. Vi skal si i fra at nok er nok. Slutt å trampe på oss. Jeg er umåtelig stolt over å få stå her og holde denne appellen. Vi har vist Oslo, vi har vist Norge, ja, vi har vist alle at vi har grunn til å være stolte. Men det viktigste av alt
– vi har vist oss selv at vi er stolte. Føles ikke det deilig da dere?
– JA, jubler mengden. Jeg er så umåtelig stolt for at vi har fått til denne paraden. Jeg er så glad for at vi endelig løfter hodet og viser folk hvem vi er. Og hvem er vi? Vi er en del av befolkningen som har all grunn til å heve våre røster og rope ut: jeg er pokker så stolt av meg selv. Vi har vist at vi er: Sterk, Stolt og Synlig.

Viktig parade
Appellen til Tove Anita understreket det mange opplevde som viktig med paraden. Å vise hvem man er og at man er stolt av det.
– Paraden betyr veldig masse både for meg og for andre. For meg spesielt betyr det nok at jeg får vist samfunnet at vi er her, og vi blir flere, og vi er mennesker på lik linje med alle andre. Lene innrømmer at hun ikke liker så godt å være synlig.
– Men skal vi oppnå noe, så må vi være synlige og vise samfunnet at vi er her. Og vi forsvinner ikke, uansett hvor
mye noen vil prøve å skjule oss.. Vi vil leve.. Jeg vil leve et selvstendig liv. Jeg deltok fordi dette er viktig og for å vise samfunnet og regjeringen at de nå må slutte med diskrimineringen. Folk er Folk. Så klart jeg håper det blir parade til neste år, og det vet jeg med 99 % sikkerhet at det blir også. Og jeg skal jobbe for å få enda flere til å delta. Dette er viktig; vi skal være stolte, sterke og synlige. Britt Eva Sørbakk var overveldet av
oppmøtet rundt paraden.
– Jeg har ikke ord, det er så mange inntrykk. Men det er positivt. Veldig flott, svarer hun når jeg spør hva hun syns om paraden. For Lisa Allmenning er dette en påminnelse om hvor utrolig flotte vi mennesker er på hver vår måte.
– En skikkelig vitamininnsprøyting! Inntrykk som huskes var flotte appeller og ansikter som strålte. Settingen var perfekt. Jeg lever lenge på dette, og holder fast i minnene, særlig når tråkkingen prøver seg. STOLT-STERK-SYNLIG
– Klart jeg måtte ned og delta på en slik historisk dag! smiler hun, og blåser i fløyta.

Norges første stolthetspris
Linda Vante Johansen er veldig fornøyd med dagen.
– Helt fantastisk parade, sammen er vi sterke! For meg betyr paraden at folk flest får øynene opp for at vi krever
vår plass i offentligheten vi og, firhjula som tobeinte. Aller best var følelsen av at vi ved bevisst ordbruk kom vekk fra «brukerpasifiseringen» fagfolk så inderlig gjerne vil bruke, sier hun.
– Det burde nærmest være ei «funkisplikt» å delta i denne paraden årlig.
– ser fram til å sjå ennå flere både kjente og ukjente fjes då! Er fryktelig stolt over at Mari Storstein fikk den første Stolthetsprisen, stor styrke i liten size i den jenta!

Hanne Lene Hennum er en av arrangørene bak paraden. Hun er helt enig med Linda i at Mari Storstein fortjente den aller første Stolthetsprisen.
– Mari Storstein er en verdig mottaker av denne prisen, fordi hun har gjort en stor innsats med å få fokus på offentlig diskriminering, som personer med funksjonsnedsettelser utsettes for, gjennom sitt engasjement mot IPLOSregistreringen. Hun har laget en dokumentar, Jakten på Sylvia B, der hun viser hvordan dette registreringssystemet både er uverdig og undertrykkende. Gjennom filmen sin viser hun hvilke holdninger dette registreringssystemets eksistens er et høyst levende uttrykk for; holdninger de som sitter ved makten i Norge både har og bidrar til å opprettholde. Filmen førte til at myndighetene gikk inn for å modere spørsmålsformuleringene
sine. Altså et lite skritt i riktig retning. Mari Storsteins innsats var utvilsomt et godt bilde på hva vi ønsker å si med Stolthetsparaden!

Til Danmark for å lære hvordan få funksjonshemmede ut i jobb

Leave a reply

Danskene har klart det vi i Norge ikke klarer, nemlig å få funksjonshemmede ut i jobb. Norge strever med å få funksjonshemmede ut i arbeid, til tross for at arbeidsledigheten er meget lav. Regionkontorleder Karine Strand ved Norges Handikapforbund, Agder, mener at de funksjonshemmede ofte blir møtt med tiltak som attføring og uføretrygd.

Tilbakemeldinger fra funksjonshemmede forteller at de ikke blir tatt på alvor, de blir ikke trodd, og de blir møtt med en «ovenfra og ned-holdning». Dette er en meget uholdbar situasjon, og man må også huske på at mange mennesker som kommer til NAV, har på en eller annen måte «møtt veggen» før de kommer dit. Det betyr at mange kan føle seg underlegne og ressurssvake. Hvis man da i tillegg blir nødt til å slåss mot fordommer uten å få den hjelp man har rett på, vil det bli vanskelig. Mange vil kanskje gi opp, og ta i mot det som blir tilbudt dem, uansett om det betyr et liv i inaktivitet. Fylkesdirektør i NAV Vest-Agder, Elisabeth Blørstad, sier at hun synes dette er ille, og at dette ikke er holdninger NAV ønsker å ha i sitt system.

Danskene ligger foran
I Danmark har de kommet betraktelig mye lenger i dette arbeidet enn vi har i Norge. Der gikk Arbeidsmarkedsstyrelsen i 2002 inn for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. Deres mål var å få 2000 flere funksjonshemmede ut i arbeid pr. år. Blant annet ved hjelp av holdningsendrende arbeid mot saksbehandlerne, har de overgått sitt mål ganske grundig, og det viser seg etter fem års satsning at ca. 8000 har kommet ut i arbeid pr. år. Hilde Høynes, direktør i NAV Aust-Agder, sier at det ikke er tvil om at vi må se nærmere på hvilke tiltak Danmark har gjort for å få til dette. Vi må se hvordan vi kan bruke det i vår egen utvikling av NAV.

Det å bli holdt utenfor arbeidslivet har flere negative virkninger, men de to viktigste er kanskje at man blir uten inntekt, og at man ikke får muligheten til å bygge opp et sosialt nettverk. For de fleste mennesker er dette selvfølgelige ting, og man kan sannsynligvis ikke tenke seg inn en slik situasjon.

Ny rapport skal sikre tilgjengelighet for eldre og funksjonhemmede

Leave a reply

Kartlegging av behov for opplæring og kompetanse i kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for funksjonshemmede.

Rapporten er en undersøkelse gjennomført av Deltasenteret i samarbeid med sekretariatene for Statens seniorråd og Statens råd for funksjonshemmede. Resultatene er basert på rådsmedlemmers erfaringer, som bl a. er innhentet gjennom fokusgrupper og en spørreundersøkelse sendt til alle kommunale og fylkeskommunale råd.

Rapporten belyser på hvilke områder rådene har behov for opplæring og noen av de rammebetingelsene som synes å være nødvendige for at rådet skal fungere godt. Til slutt gis forslag til opplæringsprogram. Målgruppen for rapporten er kommuner og fylkeskommuner, kommunale og fylkeskommunale eldreråd og råd for funksjonshemmede, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, fylkesmennene og Kommunenes Sentralforbund. Rapporten finnes både i trykt versjon og i elektronisk versjon. (Rapporten kan bestilles på www.shdir.no, og heter da rapport IS-1475)