Tag Archives: funksjonshemmede

Fritak for piggdekkavgiften for forflytningshemmede

I de mest trafikkerte områdene av landet må man betale gebyr for å kjøre med piggdekk. Biler som har parkeringstillatelse for forflytningshemmede er fritatt for denne avgiften.

Kilde: nhf.no

Gebyrfritak

Nå kommer den kalde, gode tida da noen av oss har mest lyst til å holde oss innendørs. Av og til må vi imidlertid ut. Noen ganger ut på glatte veier. I de største byene må man betale gebyr for bruk av piggdekk. Biler som har parkeringsbevis for forflytningshemmede er imidlertid fritatt for å betale piggdekkavgiften. Husk at parkeringsbeviset alltid skal være plassert godt synlig bak frontruten.

Utdrag fra Forskrift om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr.

§ 1. Virkeområde
Denne forskrift gjelder bruk av bil jf. forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 (kjøretøyforskriften) § 2-2 med piggdekk i naermere fastsatt område (gebyrsone) jf. § 3, på veg skiltet med ofentlig trafikkskilt. Denne forskrift gjelder ikke bruk av følgende biler:

1. Bil som i følge opplysninger i vognkortet er godkjent som utrykningskjøretøy. Annen bil i politiets tjeneste.
2. Bil hvor fører eller passasjer medbringer parkeringsbvis for forflytningshemmede, jf. forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede. Ved parkering skal parkeringsbevis alltid være plassert godt synlig bak frontruten.
3. Bil som har montert synlig innretning slik som plog, strøredskap e.l., og er under oppdrag i forbindelse med brøyting, salting eller strøing.
4. Bil med kjennemerke med gule tegn på blå bunn.

Tillat med flere pigger

Når det gjelder piggdekk, er det også slik at det er en begrensning på antall pigger det er lov å ha pr. hjul, avhengig av hjuldimensjonen. Biler som har parkeringstillatelse for forflytningshemmede har lov til å bruke dekk med litt flere pigger enn andre – konkret inntil 150 pigger pr. hjul, uansett hjuldimensjon.

Vil du vite mer så gå til denne adressen: www.lovdata.no
Kjøretøyforskriften inneholder alle detaljene!

Sterilisering – et etisk-psykologisk og juridisk dilemma

Sterilisering er et vanskelig tema, enten man er funksjonsfrisk eller har en (til dels) alvorlig sykdom. Dette avspeiles av at man for å få lov til å sterilisere seg selv, må fremsette det som kalles en «Begjæring om sterilisering». Det er nok ikke tilfeldig at dette er valgt gjort i formalistiske og nesten ærbødige former.

Tekst: Thomas Myran

«Sterilisering er den desidert sikreste prevensjonsmetoden, men også den mest drastiske. I utgangspunktet er dette permanent prevensjon. Det vil si at det er vanskelig, i noen tilfeller umulig å gjøre det om. Med andre ord: hvis du velger å sterilisere deg, bør du være 100 % sikker på at du ikke vil ha barn, verken nå eller senere. Det er et valg for livet.» Kilde: lommelegen.no

Hvordan stiller det da seg, i de tilfeller hvor man har med psykisk utviklingshemmede eller andre alvorlig syke å gjøre? Hvor personen det gjelder ikke selv er i stand til å ta dette valget?

All sterilisering i Norge reguleres av Steriliseringsloven, hvor hovedregelen i § 2 er at personer bosatt i landet og som har fylt 25 år kan steriliseres når han selv begjærer det. Til dette er det tatt inn et unntak, hvor dette ikke gjelder personer som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket. For disse personene er det en egen regel i § 3:

§ 3. (spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse). Person som har bosted her i landet, men som for øvrig ikke fyller vilkårene i § 2, kan etter søknad gis tillatelse til sterilisering, jfr. §§ 4-6, når (4)

a) svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse
b) omsorg for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon
c) det på grunn av arveanlegg hos søkeren er betydelig fare for at barn i tilfelle kan få alvorlig sykdom eller lyte,
d) søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller svekkelse i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn.

Sterilisering av person under 18 år må ikke tillates med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for det. For psykisk utviklingshemmede og/ eller andre med alvorlig sykdom, er det hovedsakelig alternativene c) og d) som er aktuelle. Det er også viktig å merke seg at det er enda strengere vilkår om vedkommende er under 18 år.

Hvordan skal man da gå frem om man er forelder/verge til et barn med såpass alvorlig sykdom at et av alternativene i § 3 er aktuelle? Og hva kreves?

De tilfeller hvor personen selv ønsker det, enten begrunnet i egen sykdom eller andre årsaker, er det nokså enkelt. Eventuelt kreves samtykke fra verge hvis slik finnes. Vanskeligere er det i de tilfeller hvor personen selv på ingen måte aner rekkevidden av valget, og hvor det er vergen som vil få gjennomført et slikt inngrep.

Bakgrunnen for disse reglene som muliggjør sterilisering også av personer som vanskelig kan oppnå full forståelse av inngrepet og dets konsekvenser, er de manglende muligheter som personer med manglende situasjonsforståelse eller stor svikt i forstandsevnene har til å kunne ivareta den daglige omsorgen for barn. Formålet med reglene er derfor lett å forsvare, men likevel har regelverket møtt en del «motstand» opp gjennom årene.

De søknader som fremsettes, enten av verge, eller av personer under 25 år hvor det søkes på spesielt grunnlag jfr. § 3, skal søknaden behandles av Steriliseringsnemnden. Denne nemnden vil da vurdere alle forhold ved søknaden, og kan blant annet vektlegge søkers diagnose og prognose, eventuelle andre relevante lidelser og utdyping av søkers funksjonsnivå (herunder omsorgsevne og egenomsorg). Det skal i tillegg vurderes om annen prevensjonsbruk vært vurdert/prøvd. På akkurat dette tema er det fremmet en god del sterke meninger, hvor det nå tas til orde for at utviklingen på prevensjonsfronten har utviklet seg veldig siden loven kom til i 1977, slik at nesten alle kan behandles med prevensjonsmidler i stedet for sterilisering.

Alle forhold taler for at det skal mye til før man for godkjent sterilisering av personer med alvorlige sinnslidelser, psykisk utviklingshemming og/eller personer med psykiske svekkelser.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og dermed dette fylkets steriliseringsnemnd behandler ca. 20% av alle saker om dette i Norge. De mottar kun noen få søknader i året, hvor det de siste årene har vært behandlet mellom 4 og 6 stykker. Noen få siles av før de behandles, da det er klart at vilkårene ikke er oppfylte. Hva dette skyldes, er nok noe sammensatt. Mye skyldes nok at fastlegene rundt omkring kjenner godt til hvor strengt det er, samtidig som at det er en høy terskel for foreldre/verger å gå i gang med en slik prosess.

Det kreves blant annet at alle andre, alternative tiltak skal være utprøvd eller vurdert. Slik mulighetene er i dag, med spiral, sprøyter/p-sprøyter og andre medikamentelle muligheter, vil de fleste som er i omsorgsboliger eller andre nære oppfølgingstiltak kunne følges opp på den måten.

Et annet forhold som ofte er avgjørende, er vedkommendes samtykkekompetanse – altså i hvor stor grad er vedkommende selv i stand til å vurdere dette selvstendig og forstå hva det er snakk om. I slike vurderinger er lege, spesialister og andre sakkyndige, samt PPT viktige bidragsytere.

Steriliseringsnemnda, som består av 3 meget kompetente leger, oftest spesialister i gynekologi, vil da vurdere hvert enkelt tilfelle konkret. I følge Fylkesmannen i Oslo og Akershus, så får de fleste av de 4-6 som rent faktisk behandles, medhold i sine søknader. Hvis man da, i samråd med vedkommendes lege, kommer frem til at det kan søkes om sterilisering, skal denne søknaden rettes til Fylkesmannen der du bor, og dette gjøres av legen. Jfr. § 4 (3), så kan vergen fremsette søknad på vegne av person som har en så alvorlig sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming eller psykisk svekkelse at vedkommende ikke har evne til selv å ta standpunkt til inngrepet og helbredelse eller vesentlig bedring ikke kan påregnes. Dette alternativet dekker bare de alvorligste tilfeller, og tilfeller der hvor samtykkekompetansen mangler. For de andre tilfeller, vil hovedregelen vaere at vedkommende selv søker, men at vergen skal samtykke, § 4 (1) og (2).

Så kan man spørre seg – hvorfor er det så strengt?
Norge har, som mange andre land i vår vestlige verden, en meget mørk fortid når det gjelder sterilisering av det som da ble kalt åndssvake. Frem til 1977 ble det faktisk tvangssterilisert et stort antall personer, mot deres vilje.

Inngrepene er blant annet kalt tvangskastrering. Selv om Norge fikk ny lov i 1977, er ordningen med «tvangssterilisering» videreført, jfr. det jeg over sier om Steriliseringslovens § 3 og § 4. Jeg skal ikke begi meg inn på noen steriliseringsdebatt, til det er jeg ikke kompetent. Jeg velger heller å trekke mine konklusjoner i samsvar med de formålsbetraktninger som er gjort i forbindelse med denne lovens bestemmelser, og som et resymé av de artikler, samtaler og andre kilder jeg har vært igjennom for å skrive denne artikkelen.

Min oppfatning er at systemet fungerer slik det er ment å fungere. Det finnes i dag, som Siri Haavie sier det i sin artikkel om norsk steriliseringshistorie i Samtiden nr. 4 i 2002: «I dag lever vi i et prevensjonssupermarked», slik at de som slipper gjennom Steriliseringsnemndas nåløye, er den lille prosenten som ikke kan hjelpes på annen måte. Men misforstå meg ikke: De som er såpass alvorlig syke at de rent faktisk har behov for å få gjennomført et slikt inngrep, de skal få det. Og det får de.

Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
Seksualtekniske hjelpemidler
Sex en naturlig del av liver også for funksjonshemmede
Er det en menneskerett å ha sex
Sex og samliv
Blind erotikk
Mister sexlysten ved bruk av p-piller
Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning

Gå og stå med NF-Walker

NF-Walker er et dynamisk stå og gåstativ for bevegelseshemmede som er utviklet for å gi brukere med liten selvstendig stå og gåfunksjon muligheten til en dynamisk stående stilling, gange, og forflytning. Et hjelpemiddel med tanke på barn som av ulike grunner ikke klarer å gå eller stå selv.

Det unike med NF-Walker® er at brukeren får full vektbæring mot sålene inne i skoene, med egen kroppsvekt som belastning. Hjelpemiddelet er konstruert for å gi brukeren mulighet for bevegelse og aktivisering, stående som gående.

NF-Walker tilpasses hver bruker individuelt med nøyaktig den støtten det er behov for. Dette gir gode treningsmuligheter for barn med svært forskjellige funksjonsnivå. NF-Walker har store justerinsmuligheter, og passer for barn frå 75cm og opp til 150cm. Med NF-Walker får hele kroppen trening når barna beveger seg. Barn med ulikt funksjonsnivå kan nyttiggjøre seg NF-Walker på forskjellige måter.

NF-Walker® kan vise til gode resultater med aktivisering av brukere med diagnoser som bla. cerebral parese, ryggmarksbrokk, ulike syndromer og diverse muskelsykdommer.

Aktivisering med NF-Walker® kan være med på å motvirke spasmer og styrke benstrukturen.

Hvem er passer NF-Walker for?

NF-Walker® gjør bevegelse og mobilitet mulig for brukere med diagnoser som bla. cerebral parese, ryggmarksbrokk, ulike syndromer og diverse muskelsykdommer.

Gode egenskaper med NF-WALKER

  • NF-Walker® er et etablert hjelpemiddel med dokumentert effekt.
  • Det er et fleksibelt hjelpemiddel som enkelt tilpasses brukerens størrelse, styrke og bevegelsesmønster.
  • NF-Walker® dekker viktige behov ved bevegelse, med sirkulasjonsøkning og effektiv tøyning av kort muskulatur.
  • Et reimsystem gir kroppen nødvendig støtte både stående som gående, og korrigerer og forsterker riktig gangbevegelse.
  • NF-Walker® leveres med korrigerende hoftebelte, som gir brukeren bedre stabilitet i hoftene, og abduksjons-hofteledd, slik at brukerens hofter blir stående i abduksjon.
  • Utformingen gir muligheten for full interaksjon; brukeren står i naturlig høyde og er lett å komme inntil.
  • For brukeren gir hjelpemiddelet mulighet for deltakelse i lek på nivå med jevnaldrende.
  • NF-Walker® er demonterbar. Det fins en skreddersydd koffert som kan brukes ved transport.
  • Et stort sortiment av ekstrautstyr til NF-Walker® – så som nakkestøtte, bord og annet utstyr – gjør hverdagen enklere for brukeren selv og støtteapparatet rundt.

Tett oppfølging

NF-Walker® tilpasses individuelt, og brukeren får jevnlig oppfølging fra erfarne hjelpemiddelkonsulenter, noe som innebærer korrigering i tråd med barnets utvikling.

Ønsker du mer informasjon om NF-Walker kontakt EO Funktion AS eller din kommunale ergoterapeut.

Last ned NF-Walker brosjyre


Hvilke erfaringer har du med NF-Walker? Si din mening i kommentarfeltet under.

Fra F-16 fly til hjelpemidler

Håkon Bertelsen jobbet i et yrke med høy status som flymekaniker for F-16 fly. Så valgte han en helt annen retning. I dag selger han hjelpemidler til funksjonshemmede.

Tekst og foto: Randi Nordset

Bertelsen ønsket seg en mer givende jobb, og fikk det som salgssjef ved Permobil AS. Dette svenske selskapet er på mange måter annerledes. De har meget ambisiøse mål, og gründeren av det svenske selskapet, som var idealist og lege, etterlot seg en meget spesiell arv.

Mann på rett hylle
I april i år flyttet de inn i sitt nye bygg på Skjetten i Oslo. Permobils salgsstab består av bare menn, etter sigende myke menn. Det finnes mange myter om menn, blant annet deres manglende evne til omsorgsarbeid. Historien Bertelsen forteller oss, viser noe ganske annet.

– Jeg hadde høy status som flymekaniker på F-16 fly, men det gav meg ingenting, forteller Bertelsen til Ergostart. Han tilføyer at han savnet følelsen av å ha gitt av seg selv etter endt arbeidsdag. Dette fant han i sin nye jobb.

– Når jeg nå kommer hjem fra jobb en fredag, kan ha jeg ha med meg tanker om lille ”Erik” på fire, som strålte av glede da han fikk kjøre sin første rullestol. Og ”Olga” på femti som endelig ble mobil igjen, etter å ha vært isolert i en årrekke, smiler han. Han levner liten tvil om gleden han finner i denne jobben.

Bransjen for myke menn
Hele salgsstaben består av menn. Alle brukere får hjemmebesøk for å kunne få spesialtilpasset sin rullestol. Når nødvendige tilpasninger er registrert, tar smia i bedriftens lokaler over.

– Alle deler på en rullestol kan tilpasses individuelt. Nakkestøtter, styringsmekanismer, seter og fotstøtter. Her snakker vi om tilpasninger på millimeteren. Likevel blir alt bygget med mulighet for justeringer, forklarer Bertelsen under omvisningen på Skjetten. Hele tiden skinner det gjennom at alle er genuint opptatt av det beste for brukerne.

– Det er kanskje litt spesielt at vi bare har menn i salgsstaben vår, smiler han, og legger smilende til på sine kollegers vegne, at her er det snakk om myke menn.

– De er veldig opptatt av at brukerne skal føle seg ivaretatt, og brukerne selv kommer ofte med forslag til løsninger. Folka våre kan ta mange hjemmebesøk før alle detaljer er på plass; det er med tydelig stolthet han presenterer sin stab.

Litt om gründeren

– Dr. Per Uddén var en meget spesiell mann på mange måter. Det som drev ham framover var en kombinasjon av en uendelig nysgjerrighet, lysten til å tenke ut og å gjøre noe nytt. Eller som han pleide å si: ”Jeg kan ikke skille mellom vanlige og uvanlige ideer.

Ideer hadde Per Uddén i overflod, og han nølte ikke med å teste dem ut. Permobilen er selvfølgelig det mest kjente barnet hans. Men noe som kanskje er mindre kjent, er at han også var far til det første moderne og smidige damebindet.

– Per Uddén og kona Anna-Britt fikk så mange som ni barn. I dag er flere av dem aktive innenfor firmaet. Familien, medarbeidere, venner, brukere og mange andre minnes med et smil en mann som gikk sine egne veier, forteller Bertelsen.
Arvens forvaltere

Firmaet lever videre i ånden etter Dr. Per Uddèn. Han og sykehusets vaktmester oppholdt seg ofte i kjelleren og mekket seg frem til gode løsninger. Videreføringen av dette arbeidet gjøres nå i den velutstyrte smia i lokalet på Skjetten

– Vi har ambisiøse mål, men den meget spesielle arven vi har å forvalte gjør det lettere.

Bertelsen innvier i den innovative tenkning, og om at firmaets ideologi etter Per Uddén, og at dette innebærer mange ting. Han mener at det først og fremst handler om innstillingen til oppgaven.

– Når vi gjør noe, gjør vi det fullt og helt, men vi skal aldri bli helt fornøyd. Det er alltid ting som kan forbedres. Det vi framfor alt har framfor oss, er alle ideene som vi ennå ikke har fått, sier han og forklarer:

– Akkurat som vi for noen år siden ikke visste at vi skulle skape et styresystem som kan styres med pusten, eller lillefingeren. Eller rullestolen som tar seg frem selv der asfalten slutter, han viser oss det geniale styringssystemet, multikontrollen, som er utrolig sensitiv.

– Om utstyret er så bra at brukeren ikke tenker på at han har det, og er fornøyd med livet, da har vi gjort en god jobb, sier han. Vi i Ergostart skjønner at arven etter Uddén blir godt ivaretatt.

– Får du gjort det du trenger i den daglige funksjonen din, da er utstyret på plass, legger Bertelsen til. Han forteller at jobben byr på utfordringer og gode opplevelser, både når det gjelder produktutvikling og tilbakemeldinger fra brukerne.

Verdenskjent
Selskapet har også opparbeidet seg et globalt renommè, produktene er velkjente både i USA, Australia og Asia.

– Vi utvikler og markedsfører elektriske rullestoler over hele verden, og har vært etablert i Norge i 25 år, forteller han, og legger til at dette skal jubileres.
Siden starten i 1981, har de utviklet seg til å bli en betydelig leverandør av elektriske rullestoler. Tusenvis av Permobiler ruller rundt i Norges land.

– Vi knytter til oss underleverandører etter hvert som det er behov for det. Vi kan ikke være best på alt, smiler salgssjefen. En stol kan dermed bestå av deler fra mange ulike firmaer.

– Men raffineringen foregår her på Skjetten, tilføyer han. Han forteller avslutningsvis om multikontrollen, som er firmaets siste skudd på stammen.

– Gode løsninger skal bakes inn i én enhet, nemlig multikontrollen. Den skal ha styring på alt fra persienner, trygghetsalarm, og dører, til PC telefon og TV, avslutter han.

Hva annet kan være dette firmaets valgspråk enn ”The sky is the limit”?

Ergoterapi – hva er det?

De fleste tror ergoterapi handler om å finne tekniske hjelpemidler for handikappede. Det er langt fra hele sannheten. Ergoterapeuter er først og fremst tilretteleggere som muliggjør et aktivt liv for funksjonshemmede.

Tekst og foto: Randi Nordset

Ergoterapeuten bygger opp under den funksjonshemmedes motivasjon og muligheter, gjennom utredninger. Tiltakene som settes i verk skal fremme selvhjulpenhet, i meningsfylte aktiviteter. Med vekt på trygghet i egen hverdag, oppnås tilhørighet og aktiv deltakelse i samfunnet. Skal dette økende behovet kunne dekkes må utdanningskapasiteten økes, i følge forbundslederen for Norsk Ergoterapeutforbund.

Hjelp til aktivt liv

Ergostart har snakket med forbundsleder for Norsk Ergoterapeutforbund, Karin Liabø. Hun forteller at ergoterapeuten arbeider med mennesker i alle aldersgrupper og livsfaser. De bistår alle som har vansker med å utføre aktiviteter og å delta i samfunnet, eller som står i fare for å få slike vansker.

– Dette kan være mennesker med ulike former for sykdommer eller funksjonshemninger. Det kan også være behov for hjelp på grunn av sviktende sosialt nettverk, eller manglende tilpasning av fysiske omgivelser, forklarer forbundslederen til Ergostart. Hun legger til at klientens ønsker og muligheter er utgangspunktet for alle tiltak.

– Vi kartlegger menneskers aktivitetsvaner, samt kroppslige og mentale forutsetninger for handling. Det er dette som danner grunnlaget for all ergoterapi, forteller Liabø.

I tillegg vurderer ergoterapeuten hvordan omgivelsene hemmer og fremmer menneskersaktivitet. Dette kan være hjem, arbeidsplasser, utdanningsinstitusjoner og andre offentlig bygg. Det gjelder alt fra barnehager, lekeplasser, bo- og uteområder.

– Ergoterapeuten anvender aktiviteter direkte i behandling og opptrening, og indirekte ved å tilrettelegge for gjøremål. Dette skjer gjennom tilpasning av omgivelser og bruk av tekniske hjelpemidler, presiserer hun.

Hun forklarer at ergoterapi fremmer helse gjennom aktivitet. Mennesker støttes i å utføre aktiviteter, og dermed til å delta i samfunnet.

Ikke skille psyke og fysikk

Forbundslederen mener helhetlig tenkning er essensiell i behandling og tilrettelegging for å lette hverdagen for dem som trenger hjelp. Enten det gjelder en somatisk eller en psykisk lidelse, må hjelpen gjenspeile seg i helheten.

– Det er viktig at vi tenker helhetlig og ikke skiller mellom det fysiske og det psykiske. Vi er da hele mennesker som hele tiden styres av vår psyke? Kan en somatisk lidelse være en del av det?

Hun lar spørsmålet henge i luften og påpeker det faktum at hun enda ikke har møtt et menneske som har en somatisk lidelse uten at dette påvirker den psykiske tilstanden. Hun forteller også at hun ofte har sett hvordan psykiske lidelser påvirker den fysiske funksjonsevnen.

– Ergoterapeuten legger vekt på å stimulere til holdninger og handlinger som fremmer mestring og motvirker isolasjon, fortsetter hun.

Hun fastholder at det derfor er veldig unaturlig i et aktivitetsperspektiv og skille mellom psyke og fysikk.

Krav til stor oppmerksomhet

Ikke alle funksjonshemmede kan uttrykke med språk om hvordan de har det, og hva de ønsker. De viser sin opplevelse av omgivelsene ved reaksjoner. Dette krever stor oppmerksomhet fra ergoterapeutens side.

– Jeg kjenner en ergoterapeut som jobber med dem som er sterkest rammet blant handikappede her i landet. Det er dem som er født med store hjerneskader. Når disse pasientene skal utredes, kreves en stor oppmerksomhet, forklarer forbundslederen. Hun tilføyer at ergoterapeutens utgangspunkt er at disse menneskene skal leve sitt liv så optimalt som mulig.

– For å klare dette studerer ikke ergoterapeuten hjerneskader, men hun ser etter hva som gir glede, hva som stimulerer, og hva som gir opplevelse. Dette betyr at du som ergoterapeut må begynne i en helt annen ende enn behandlingsdelen. Hun legger til at da må de lete etter en kommunikasjonsform hvor de kan registrere velvære, avslapning og ro.

– For meg betyr dette at vi ikke begynner med det syke, men med det som kan gi en støtte på de subjektive mulighetene til å vær i aktivitet, påpeker Liabø.

– Dette er den ene enden av det vi jobber med. I den andre enden har vi dem som har langt mindre behov for hjelp.  Dette gjelder mennesker som har et lite handikap, og som bare trenger noen hjelpemidler som vil gi dem muligheten til å fungere. Liabø viser dermed perspektivet i det omfattende område en ergoterapeut jobber i.

– Det jeg ser som viktig å få frem, er at i vårt yrke dreier det seg like mye om psykologiske sperrer og hindringer, som det handler om mestring og selvtillit.

Må øke utdanningskapasiteten

– Jeg vil si at vi alt for sent har sett viktigheten av å satse på utdanning for ergoterapeuter. Da jeg ble utdannet i 1982 ble det utdannet omlag seksti i året. Riktignok startet utdanningen i 1952 hvor det ble utdannet omlag tjue til tretti personer i året, men utviklingen har gått sent.

Hun forteller at en av hennes hovedsaker som forbundsleder har vært å øke utdanningskapasiteten i Norge. Den er nå oppe i to hundrede og femti i året, men står likevel på jumboplass sammenliknet med resten av Norden.

– Om vi sammenlikner oss med for eksempel sykepleierne, utdanner de like mange året som vårt totale medlemstall består av, nemlig tre tusen.

Hun understreker at det blir en stor utfordring å hente inn et slikt forsprang, med hensyn til tilgang på utdannende fagpersoner innen ergoterapi.

– En annen utfordring som forbundsleder har vært å markedsføre en så liten gruppe som helt essensiell. Da kommuneloven ble vedtatt i 1982 ble det diskutert om den lovpålagte helsetjenesten også skulle omfatte ergoterapi. Dette var umulig, for da ville jo de institusjonene som allerede hadde denne tjenesten bli tappet, for så å prøve å strø de få vi hadde rundt om i kommunene.

– Det fantes rett og slett ikke nok ergoterapeuter til å dekke behovet. I løpet av 1980-årene begynte vi å komme inn i kommunene. Det resulterte blant annet i at ergoterapeutene i stor grad ble ”tømt” fra sykehjemmene, men det er jo like stort behov for dem der, sukker hun litt oppgitt.

– Utfordringen ble da i første rekke at når kommunene så at de hadde behov for denne yrkesgruppen, hadde vi for få å ta av. Dette er nok også en av grunnene til at det per i dag ikke er en lovpålagt tjeneste til brukerne, slik som for eksempel fysioterapi er. Senere har myndighetene vegret seg sterkt mot å bruke dett politiske virkemidlet lovpålegg. Likevel ser jeg at situasjonen rundt ergoterapi i kommune er i endring blant annet i takt med at utdanningskapasiteten økes.

– Det skjer ting når vi blir begynner å bli mange nok, vi er ikke like ukjente lenger. Ergoterapi er ikke lenger et fremmedord, som jeg må definere hver gang jeg treffer noen som spør hva jeg driver med. Det er det som har vært situasjonen til nå, ler hun litt.

– Samfunnet har nå et stort fokus på tilbakeføring til arbeid. Det stilles derfor krav til å tilrettelegge arbeid på en annen måte, påpeker hun.

– Det er viktig å huske at for de fleste voksne mennesker er arbeidsaktivitet en viktig del av aktivitetsrepertoaret. Med dette som utgangspunkt må vi søke å finne ut av hvor personen er i forhold til det. Til dette arbeidet trenger vi flere ergoterapeuter, fremholder hun.

Helsevesenets maktkamp

Forbundslederen skisserer også det hun kaller helsevesenets maktkamp når det gjelder innflytelse, gjennomslag og utbredelse. Legene topper denne makteliten, mens ergoterapeutene foreløpig rangerer ganske langt nede på listen. Hun mener en av grunnene til at ergoterapeuter rangerer såpass lavt, kan være at de jobber med folks hverdagsliv. Det gir lav status og dermed liten makt.

– Vi er ikke en profesjon som kommer og forteller deg masse du ikke vet. Vi hjelper mennesker med det trivielle og hverdagslige, smiler hun. Vi spør om hun dermed sier at menneskeverdet ikke har noen status?

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg er opptatt av etiske spørsmål i møte med mennesker. I vårt yrke blir det mye snakk om etikk, noe jeg også har jobbet mye med, responderer hun.

– Etikk synes jeg er veldig viktig når du skal ha med mennesker å gjøre. Jeg synes Lønning, før han ble politiker, sa det så godt når han sa at alle etiske spørsmål som er verdt å diskutere, har med makt å gjøre.

Hun forklarer videre at jo større avstand det er mellom din og min kunnskap, jo mer makt har du.

– Som ergoterapeut har jeg ikke mer kunnskap om deg og ditt liv enn hva du selv har. Vår rolle baserer seg dermed på at vi legger til rette for deg det du selv vet. Med andre ord fasiliterer vi forholdene for deg, forklarer hun. Dette gir utgangspunkt for en likestilt samarbeidsrelasjon med den enkelte bruker.

– Helseprofesjonen innehar jo en makt ovenfor mennesker, og denne makten er veldig legitimert gjennom kunnskap. Altså en merkunnskap i forhold til den man har med å gjøre. Dette må håndteres med stor varhet.

– Ergoterapeutens jobb er ikke å tre nedover deg en mal i forhold til samfunnet. Likevel må alle forholde seg til at vi faktisk lever i et samfunn vi er nødt til å forholde oss til, understreker Liabø.

– Derfor er det viktig at der du som funksjonshemmet ikke uten videre klarer å fylle ulike roller, der må verden møte deg, avslutter forbundsleder for Norsk Ergoterapeutforbund, Karin Liabø.

Universell utforming – hva hvorfor og hvordan?

Universell utforming må bli vektlagt tidleg i planlegginga sidan utforminga kan løysast på mange måtar. Husbanken kan vise til nokre omsyn som må bli tatt, forslag til konkrete tiltak, samt nokre eksempel på gode løysingar.

Hva er universell utforming?
Ein kan ikkje setje opp ein standard for universell utforming som kjem alle i møte, fordi det er ei grense for kor langt vi kan ta omsyn til alle menneske samstundes. Til dømes kan ulike funksjonshemmingar ha motstridande behov.
Husbanken fokuserer på utforming som er bra for alle og nødvendig for nokre: Vi foreslår løysingar som gjer bustadene meir brukbare for alle utan at det oppstår motstridande omsyn. Der universell utforming legg att udekka behov, må ein til med individuell tilpassing. Det skal i minst mogeleg grad vere nødvendig med tilpassing.

KVIFOR byggje bustader som er universelt utforma?
* Bra for alle, nødvendig for nokre: kjem du heim med bereposar og ein toåring på slep, trillar du barnevogn, har du fått idrettsskade, er synet blitt dårlegare, har du høgt blodtrykk, eller har du barn med astma og allergi? Universelt utforma bustader og buområde gjer kvardagen enklare for alle, samstundes som utforminga er nødvendig for dei som har kort- eller langvarige funksjonshemmingar.

* Lønsamt for utbyggjar og bustadkjøpar: Bustadene treff ei breiare kundegruppe og etterspurnaden etter universelt utforma bustader er stor. Den eldre delen av folkemengda blir større, dei er ressurssterke og bevisste utformingpå behov, og talet på funksjonshemma aukar samstundes med nedbygginga av institusjonar. Barnefamiliar er også opptekne av korleis bustadene kan gjere kvardagen enklare. Utbyggjaren får gode salsargument sidan andrehandsverdien av bustader med universell utforming kan bli høgare med ei stor kjøpegruppe.

* Lønsamt for samfunnet: Det er samfunnsmessig lønsamt å byggje ned hemmande barrierar slik at flest mogelege kan fungere sjølvstendig i samfunnet, og bli buande i eigne bustader.
Lenkje: Forskingsprosjekt: «Universell utforming – samfunnsmessig lønnsomhet»

* Etikk: Universell utforming diskriminerer ikkje enkelte grupper, og har likeverd som mål.

* Lovverk: Lenkje: Deltasenteret sine sider om regelverk

KORLEIS byggje bustader som er universelt utforma?
For å kunne utforme omgjevnadene universelt må ein kjenne behova til og utfordringane for menneske med ulik alder og ulike livssituasjonar. Vi deler utfordringane inn i tre hovudgrupper:
1. bevegelse
2. orientering
3. miljø/inneklima

Vi kan også anbefale Blad 220.300 «Universell utforming, utforming som passer alle» i Byggforskserien. Bladet tek for seg prinsipp og filosofi bak omgrepet universell utforming, korleis prinsippa blir lagt til grunn ved utforming av bustader blir gjennomgått, og det blir foreslått dimensjonering og tiltak i bustader og uteareal.

Tilskuddsordninger til boliger for funksjonshemmede

Privatpersoner med en funksjonshemmet i familien kan få grunnlån gjennom husbanken til ny bolig, utbedring av bolig eller tilpasning av bolig. Du kan få låne opptil 80 % på ny bolig. Du kan låne opptil 100 % ved utbedring eller tilpasning av bolig. Boligen må ivareta kriterier for universell utforming og miljø, dvs. at bolig og uteområde må være tilgjengelig for alle, også rullestolbrukere. I tillegg må det tas hensyn til helse og miljø i boligen.

Tilskudd til profesjonell prosjekteringshjelp
Hvis du må utbedre boligen din pga. spesialtilpasning for en person med funksjonshemning, kan du søke om profesjonell prosjekteringshjelp av for eksempel arkitekt. Her gis det opp til 12.000 kr i støtte.

Hvor sendes søknaden?
Søknaden sendes til Husbankens regionkontor.

Boligtilskudd
For vanskeligstilte personer på boligmarkedet er det mulig å søke om boligtilskudd ved kjøp av bolig eller utbedring av bolig. Dette er behovsprøvd ut fra økonomisk situasjon og gis som et tillegg til for eksempel startlån. Som eksempel på utbedring eller tilpasning kan være tilrettelegging for funksjonshemmet person.

Startlån
Personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har egenkapital til kjøp av bolig, kan få startlån av kommunen. Dette er penger som kommunen har lånt av Husbanken, men som de administrerer. Startlånet er behovsprøvd. Du søker kommunen din om startlån.

Bostøtte
Bostøtte er en statlig økonomisk støtteordning som administreres av Husbanken og kommunene. For å få bostøtte må èn i husstanden ha rett på støtte; dette gjelder barn under 18 år, personer over 65 år og personer som mottar trygd eller stønad fra det offentlige. Det kan være alders-, uføre- eller etterlattepensjon, grunnstønad, hjelpestønad eller yrkesskadeerstatning, attføringspenger, rehabiliteringspenger eller uføretrygd. Søknadsfrist er den 14. i hver måned, og utbetaling skjer den 10. i neste måned. Kontakt bostøttekontoret i din kommune.