Tag Archives: funksjonshemmede

Trafikkskoler Nordland

Leave a reply

Oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede i Nordland. Du kan kontakte trafikkskolene direkte, samt besøke deres nettsider. Finn trafikkskoler som tilbyr trafikkopplæring for personer med handikap i ditt distrikt.

Profilerte Trafikkskoler i Nordland
Karlsen Trafikkskole Fagerthun Trafikkskole ABC Trafikkskole AS




ABC Trafikkskole AS
ABC Trafikkskole ASVi på ABC Trafikkskole A/S hjelper deg med trafikalt grunnkurs, teorikurs klasse B og T, kjøreopplæring klasse B/BE/T og oppfriskningstimer. Vi har som mål å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov, og lager gjerne opplegg for enkeltelever, eller for hele grupper der det skulle være aktuelt. Det er også mulighet til å oppfriske teori eller kjøretimer selv om en har førerkort. Hvis du trenger litt veiledning til å kjøre på vinterføre, kan det være lurt med et par kjøretimer! Ellers prøver vi å legge opp timene til tidspunkt som passer elevene best, slik at det minst mulig skal gå utover skole og jobb. ABC Trafikkskole tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede i Nordland. Les mer om ABC Trafikkskole

Fagerthun Trafikkskole AS
Fagerthun TrafikkskoleÅ være en godkjent skole betyr at ledelsen oppfyller kravene for å drive skole og at alle lærere har solid pedagogisk utdannelse. Vi garanterer at du som elev får en god, trygg og profesjonell opplæring. Som medlem av ATL sikrer vi et høyt faglig nivå på våre trafikklærere, gode rutiner og trygghet i at vi følger gjeldende lover og regler. Hos oss er du som elev i fokus. Vi gir individuell opplæring etter moderne undervisnings-prinsipper til alle våre elever. Våre undervisningsplaner bygger på læreplaner utgitt av Vegdirektoratet og planene blir godkjent av Statens vegvesen. Fagerthun Trafikkskole tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede i Nordland. Les mer om Fagerthun Trafikkskole

Karlsen Trafikkskole AS
Karlsen TrafikkskoleVårt mål er å tilrettelegge undervisningen på slik at den blir mest mulig effektiv og minst mulig kostbar for våre kunder. Kort og godt vil dette si en opplæring som er tilpasset dine behov og dine ferdigheter. Myndighetene har laget en undervisningsplan for hvordan opplæringen skal være og hvilken kunnskap, forståelse og ferdigheter du skal ha for å få førerkort å bli en dyktig sjåfør. For å nå disse målene har vi hos oss en klar og målrettet pedagogikk, der målene beskrives for deg slik at du kan forberede deg til hver time. I tillegg inregrerer vi teori og praksis i større grad for at det skal bli enklere å nå målene og den kompetansen det kreves for å lykkes i trafikken. tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede i Nordland. Les mer om Karlsen Trafikkskole

Tilbake til fylkesoversikt over trafikkskoler

Tema Kjøreopplæring for funksjonshemmede
– Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
– Bilkjøring med joystick
– Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede
– NAV lanserer nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning

Autoriserte Trafikkskoler LandsforbundAlle trafikkskolene som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede i Nordland, er medlemmer av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund (ATL) Nettside: www.atl.no

Fylkesoversikt trafikkskoler
Akershus – Aust-Agder – Buskerud – Finnmark – Hedmark – Hordaland – Møre og Romsdal – Nord-Trøndelag – Oppland – Oslo – Rogaland – Sogn og Fjordane – Sør-Trøndelag – Telemark – Troms – Vest-Agder – Vestfold – Østfold

Kart over Nordland



Unge er minst tolerante ovenfor funksjonshemmede

Leave a reply

NOVAs analyser av holdningsspørsmål stilt i MMI-undersøkelsen Norsk Monitor viser at det er unge mennesker som er minst tolerante overfor funksjonshemmede.

Tekst: Hanne Cecilie Haugen Kilde: www.dok.no

Spørsmål om holdninger
Forsker Elin Borg ved Norsk institutt for forskning og oppvekst, velferd og aldring (NOVA) har analysert holdningsspørsmål fra MMIs (nå Synovate) Norsk Monitor-undersøkelser i perioden 1999 til 2005.

Borg har sett på tre spørsmål som skal måle folks holdninger til funksjonshemmede. De som var med i undersøkelsen ble bedt om å si seg helt enig, delvis enig, delvis uenig eller helt uenig i de følgende tre påstandene:

• Fysisk funksjonshemmede kvinner (for eksempel rullestolbrukere) er like godt egnet til å fylle morsrollen som andre kvinner.

• Funksjonshemmede som vil drive idrett, bør tilpasse seg den vanlige idretten.

• Idretten må finne seg i å endre sine tilbud slik at de også passer for funksjonshemmede.

Nedslående resultater
Det mest oppsiktsvekkende resultatet fra undersøkelsen er at det er de yngste, unge mellom 15 og 24 år, som er minst tolerante. Ellers så viser analysene at personer som er tilfredse med egen tilværelse, personer som har positive holdninger til innvandrere og kvinner har de mest positive holdningene til funksjonshemmede.

Av analysene går det også fram at det i perioden 1999 – 2005 har skjedde svært små endring i folks holdninger overfor funksjonshemmede. Borg oppsummerer resultatene fra undersøkelsen slik:
– Oppsummert var ikke resultatene særlig oppløftende. I en periode med økt politisk satsing på å bedre situasjonen for funksjonshemmede viser resultatene at holdningene til funksjonshemmede har holdt seg relativt stabile i perioden. Om noe, har folk heller blitt mer negativt innstilt til funksjonshemmede, enn omvendt. Hvis det er slik at holdninger til funksjonshemmede er med på å opprettholde forskjellene mellom funksjonshemmede og befolkningen forøvrig, kan det altså tyde på at utviklingen ikke går riktig vei i forhold til de overordnede politiske målene om full deltagelse og likestilling for alle

(NOVA notat, Holdninger til funksjonshemmede i Norge 1999-2005 s. 7).

Er det en menneskerett å ha sex?

Leave a reply

Hvorfor er det så vanskelig for «funksjonsfriske» mennesker å forstå at også funksjonshemmede har ønske om et aktivt seksualliv? Å ha et tilfredsstillende seksualliv er like ønskelig for funksjonshemmede som for funksjonsfriske mennesker. Vi er alle født med seksualitet integrert i oss.

«Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet. Den er et basalt behov og et aspekt av det å være menneske, som ikke kan atskilles fra andre aspekter i livet. Seksualitet har innflytelse på våre tanker, følelser, handlinger og samhandlinger, og dermed på vår mentale og fysiske helse. Og da helse er en fundamental menneskerett, så må også seksuell helse være en basal menneskerett.» (utdrag fra Seksualitet uanset handicap, Socialministeriet, Danmark 2001)

Da er det naturlig å forvente at alle bør få mulighet til å få utløp for seksualiteten sin. Slik er det dessverre ikke. Se hva som skjer i Danmark Vi bor i Norge, og her er det lover og regler som gjør det umulig for mange funksjonshemmede å leve ut seksualiteten sin. Vi trenger ikke å dra lenger enn til Danmark for å se en helt annen holdning til dette temaet.

Ergostart har snakket med seksualveileder Tor Martin Mandrup-Møller, som er sexredaktør på nettportalen handicapportalen.dk i Danmark. Der skriver han om sex og samliv, og svarer på spørsmål fra leserne. I tillegg reiser han rundt og holder foredrag om funksjonshemmede og sex for helsepersonell, sosialskoler, skoler med utdanning i sexologi, og politikere. Han hjelper også funksjonshemmede med å utvikle hjelpemidler til deres spesielle handikap.

Tor Martin har cerebral parese, er rullestolbruker og avhengig av hjelp til mye i livet sitt, deriblant hjelp til tilrettelegging for å ha sex. Fordi han som handikapet har følt problemene på kroppen, og vet hvilke problemer funksjonshemmede møter i forbindelse med egen seksualitet, har han laget to filmer som tar for seg funksjonshemmedes situasjon når det gjelder hjelp til å få sex.

Den ene filmen laget han som en eksamensoppgave da han tok seksualveilederutdannelsen på Egmonthøjskolen i Hou i Danmark i 2005/2006, og den heter De mange veje til kaerlighed.

Her får vi et innblikk i hans situasjon som funksjonshemmet i forhold til det å ha et seksualliv. Den andre filmen heter Sex & Handicap, og ble laget allerede i 2002 sammen med Britt Hermansen, som lider av leddgikt. Britt og Tor Martin deler sine erfaringer og vanskeligheter de som funksjonshemmede har med sex og seksualitet.

En aha-opplevelse
– Jeg laget filmene for at det skal bli allment kjent at funksjonshemmede også har et seksualliv. Vi er ikke en ensartet gruppe mennesker, og vi har ulike behov for tilrettelegging og hjelp. Målgruppen for filmene er hovedsakelig helsepersonell og politikere, men jeg er glad for at også andre har nytte av filmene. De har fungert som en aha-opplevelse for mange mennesker, som har levd i den villfarelse at funksjonshemmede ikke har sex, og heller ikke har ønske om det. Responsen på filmene har kun vært positiv. Det har blitt en heftig diskusjon om hvor langt hjelpere og øvrig helsepersonell vil/skal/kan gå i forhold til sexhjelp.

Når det gjelder akkurat dette, er det egentlig ingen regler i Danmark, kun en veiledning fra Socialministeriet som kom ut i 2001. Dette opplysningsheftet, som heter Seksualitet uanset handicap, gjør det faktisk ikke lettere for verken funksjonshemmede eller hjelperne. Så mye blir avhengig av den enkelte pedagogs eller leders følelser og holdninger, og gjør det til en grå og vanskelig sone å arbeide i.

Noen mennesker har et åpent, forståelsesfullt sinn og kan lettere sette seg inn i de funksjonshemmede sin situasjon. De strekker seg lengre når det gjelder å gi hjelp til sex. Mens andre vegrer seg for å yte hjelp, kanskje pga manglende informasjon og opplæring.

Sexhjelperordning, som i Nederland
Tor Martin har planer om å lage nye filmer. Den ene skal handle om hvilke utfordringer det ligger i det å være bevegelseshemmet og ha en kjæreste som også er det. Den andre filmen skal handle om funksjonshemmedes bruk av prostituerte, og om en mulig, framtidig sexhjelperordning på like fot med ordningen SAR i Nederland. (SAR: en statlig støttet sexhjelperordning for funksjonshemmede). Disse filmene er kun på planleggingsstadiet foreløpig.

Mine prostituerte
– Sex er det beste som er oppfunnet! Jeg har fått besøk av prostituerte i tolv år. Det er faste prostituerte som kommer hjem til meg og som får betaling for sine tjenester fra min egen lomme. Jeg kjenner dem godt, og vi møtes alltid med klem og kyss og har hyggelige samtaler. Så vi har et vennskap i tillegg til det å ha sex. Jeg får mulighet til å få orgasme, og får dermed også fred i min sjel. Jeg får frigjort mye energi som ellers er til plage. Noen ganger kan jeg bli forelsket og få seksuelle følelser for en hjelper som er rundt meg og nær meg til enhver tid. Det kan være dumt og pinlig både for hjelperen og meg.

Men da overfører jeg bare de følelsene til min prostituerte og unngår dermed problemer i forhold til hjelperen. Vanskelige følelser får jeg også ut gjennom musikken og tekstene mine. (Tor Martin har utgitt en cd som heter Livet sammen med andre musikere.)

Forelskelse og sex
– Jeg har blitt forelsket i og hatt forhold til kjærester som også er sterkt hjelpetrengende, slik som jeg. Men hvis vi skal til sengs sammen, kan vi ikke gjøre stort annet enn å ligge ved siden av hverandre. Vi kan kanskje kysse litt og hjelpe hverandre med å onanere, men det er også alt. Hvis vi skal skifte stilling eller ha samleie, trengs det hjelp fra andre. Da er det alltid vanskelig for hjelperne å vite hvor langt de skal gå i sin hjelp. En hjelper følte at det var ubehagelig blant annet å sette kondom på meg. Men uten hjelp og tilrettelegging blir det vanskelig for meg å ha et seksuelt forhold. Derfor har jeg en stund nå valgt å ikke ha kjaerester, og heller ha sex med prostituerte.

Sex er privat, og jeg ønsker egentlig ikke at en pleier skal være til stede når jeg har sex. Jeg trenger bare hjelp til å få av meg klærne og få kondomet på; resten går av seg selv sammen med den prostituerte.

Gode venner gir meg kjærlighet
Tor Martin forteller at han har mange gode venner som gir ham mye kjærlighet i hverdagen. De har fester sammen, gir hverandre klemmer og kos, så han føler at han får dekket alle sine behov. Kjaerlighet og omsorg får han fra venner, og sex får han fra sin prostituerte. Men en gang i framtiden ønsker han å få en kjaereste, enten hun er funksjonshemmet eller ikke, det spiller ingen rolle, bare forholdet fungerer.

Brit
I filmen Sex & Handicap forteller Brit, som ble hardt rammet av leddgikt som niåring, om at hun alltid har hatt et aktivt seksualliv. Som voksen bestemte hun seg for at hun selv måtte gjøre noe for å kunne ha et rikt seksualliv. Hun satte inn en annonse i avisen hvor hun sa at hun var funksjonshemmet og ønsket «kunder» for sex. Overraskelsen var stor da hun fikk en bråte svar av mange menn. Det var bare å velge og vrake blant mennene, og hun har stor glede av besøkene deres.

Noen menn tar gjerne en kopp kaffe først, og de prater litt, mens andre har hastverk og går rett på sak, fordi de kun har et kvarter før de må hjem til konen. Hvis det går for lang tid mellom hvert besøk, blir Britt gjerne sur og irritabel. Sex er en viktig del av et fullverdig liv for henne. Når hun har besøk av «en kunde», er hjelperen i et annet rom og hører på radio eller ser på TV. Det synes hun er betryggende, selv om hun aldri har opplevd noe ubehagelig sammen med en mann.

Etter å ha fått et innblikk i Tor Martin og Britts verden, vender vi blikket hjem til Norge igjen for å se om det skjer noe positivt på vår arena. Kanskje holdningene er i ferd med å endres her også?

Hva skjer i Norge?
På VG-nett har Anne Grete Storvik fra Dagens Medisin skrevet et interessant innlegg 13/9-08. Her får vi høre om Grethe Rønvik som arbeider som spesialist i klinisk sexologi på Nordlandssykehuset i Bodø. I 20år har hun jobbet med funksjonshemmede på avdeling for voksenhabilitering, der hun lærer dem å bli kjent med sin egen kropp og seksualitet.

Hun veileder dem i saker som gjelder prevensjon, seksualtekniske hjelpemidler, uakseptabel seksuell atferd og onaniproblemer. Mange står i kø for å komme til hos henne, for etter hvert har både personale og pårørende blitt oppmerksomme på at funksjonshemmede må få ha et seksualliv. Men helsepersonell trenger opplæring i å handskes med andres seksualitet. De har sett mange eksempler på hvordan personale har unnlatt å legge til rette for funksjonshemmedes seksualliv. Grunnen er ofte manglende informasjon og opplæring.

Onani
Grethe Rønvik forteller – Noen hjelpere går nok så langt som å hjelpe den funksjonshemmede med å onanere. De føler seg gjerne presset til det og tenker at det ikke er så farlig, for de vasker jo vedkommende likevel. Jeg synes ikke man skal onanere den funksjonshemmede; de må lære å klare det selv. Å holde en vibrator helt til personen får utløsning, synes ikke jeg det er riktig av hjelperen å gjøre. Helsepersonell skal ikke gå imot egne prinsipper, men de har plikt til å tolerere. For å kunne yte riktig hjelp må helsepersonell få relevant utdanning.

Hallikparagrafen
Videre leser vi om meningene til Liv Jessen som er leder av Kompetansesenter for prostitusjon (PRO-senteret) i Oslo. Hun mener at det ikke er noen menneskerett å ha sex. Å ha sex med andre er ikke noe man har rett til. Man kan ønske det, men det er ikke en rettighet at man skal ha sex med andre, med mindre den andre selv ønsker det. Hun vet at mange prostituerte kvinner selger sex til funksjonshemmede menn.

– Når det gjelder forventning av helsepersonell i forbindelse med tilrettelegging for sex for den funksjonshemmede, må vi få en grundigere drøfting. Slik det er nå, vil for eksempel det at en hjelper formidler kontakt med en prostituert for en funksjonshemmet, rammes av hallikparagrafen i Strafeloven. Så i tillegg til at det for mange hjelpere vil være etisk vanskelig å kontakte prostituerte, vil det også være å bryte norsk lov, og det kan man ikke pålegge noen. I så fall må man endre loven, og det er jo mulig, sier Liv Jessen.


Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
– Seksualtekniske hjelpemidler
– Sex en naturlig del av liver også for funksjonshemmede
– Sex og samliv
– For tidlig utløsning
– Ereksjonsproblemer
– Sterilisering
– Blind erotikk
– Mister sexlysten ved bruk av p-piller
– Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning

Du kan følge debatten videre på linken under
– Dagbladet.no – Skaffer funksjonsfriske sexpartnere til handikappede
– Debatt.sol.no – Er det en menneskerett å ha sex

Vold og overgrep mot kvinner med funksjonshemning

Leave a reply

Temaet har vært tabubelagt, og man har ikke ant omfanget av volden, fordi de fleste tilfellene ikke har blitt anmeldt. Kvinnene har heller ikke oppsøkt krisesentre hvor volden kunne blitt registrert. Kvinner med funksjonshemning er mer utsatt for vold enn funksjonsfriske kvinner. Funksjonshemmede kvinner er mer sårbare og avhengige av hjelp, noe som muliggjør langt flere voldstyper enn vold mot funksjonsfriske kvinner. De er spesielt utsatt for vold i hjemmet og har ofte problemer med å komme seg bort fra voldssituasjonen pga. sin funksjonshemning.

Fysisk vold
Eksempler på fysisk vold fra partner kan være slag og spark mot kvinnen, å skubbe henne ut av rullestolen, eller å spenne ben på en blind kvinne. En annen type fysisk vold er å nekte kvinnen nødvendig medisin og hjelpemidler, eller å frata kvinnen nødvendig medisin som straff. Å sette bedervet mat i kjøleskapet til en blind kvinne er et annet eksempel.

Psykisk vold
Psykisk vold kan være trusler, ydmykelser og isolasjon, for eksempel å plassere telefonen, slik at kvinnen i rullestol ikke kan nå den. Det kan også være å bli forlatt hjelpeløs på ubestemt tid. Blinde kvinner kan oppleve at møblene blir flyttet, slik at de går rett i møblene. Andre funksjonshemmede kvinner blir skjelt ut fordi de er dumme, stygge og verdiløse som kvinner pga. sin funksjonshemning.

Seksuell vold
Funksjonshemmede kvinner er utsatt for seksuelle overgrep to-tre ganger så ofte som andre. Seksuell vold kan innebære å måtte gjøre seksuelle tjenester som gjengjeld for den hjelpen kvinnen er avhengig av. Det kan også være å nedverdige kvinnen seksuelt ved å fremheve at hun som funksjonshemmet bør være takknemlig for at mannen i det hele tatt orker å ha sex med henne.

Økonomisk vold
Økonomisk vold innebærer å bli fratatt disposisjon over egne penger eller midler.

Pernilles historie
Pernille, 36 år med sklerose og avhengig av rullestol, forteller sin historie:
– Da jeg ble syk, måtte jeg slutte som personalkonsulent og ble avhengig av rullestol. Språket mitt ble også påvirket av sykdommen. Men jeg kunne ta meg av mine to barn og det meste av husarbeidet hjemme. Mannen min utsatte meg for fysisk, psykisk og økonomisk vold. Han slo meg og kastet meg ut av rullestolen. I perioder lot han være å snakke til meg, og han koblet fra telefonen, slik at jeg ikke fikk kontakte familie og venner. Han sa jeg var dum, at jeg var hjerneskadet. Han stjal pengene mine og lånte ut bilen min til elskerinnen sin.

Jeg klarte ikke å gjøre noe med volden, fordi han var fysisk sterk og hadde et voldsomt temperament. Når jeg ble redd, fikk jeg sterke spastiske anfall. Jeg kunne ikke si fra til andre, fordi taleevnen min var dårlig. Jeg gråt mye og ble fryktelig tynn. Etter hvert begynte jeg å tro at jeg ikke var verd noen ting. I tillegg skammet jeg meg over volden og dekket over ham hvis jeg fikk spørsmål fra andre om synlige skader. Jeg sa at jeg hadde falt. Et par ganger forsøkte jeg å fortelle andre om hvordan jeg hadde det, men ble ikke trodd. En nabo nektet å tro meg og sa bare at det var synd på mannen min, fordi jeg var så syk. En lege ville ikke tro meg da jeg kom med et knekt ribbein og fortalte at det hadde mannen min gjort. Han sa bare at jeg hadde jo en slik kjekk mann, og vi hadde jo bare slåss litt….

Til slutt orket jeg ikke mer og kontaktet min mor. Hun ringte rundt for å undersøke hvor jeg kunne få hjelp. Jeg dro til et krisesenter med barna mine, men kunne ikke komme inn pga. rullestolen. De kontaktet politiet som kjørte meg til et hotell. Der ble jeg og barna forlatt på et hotellværelse, og jeg hadde ingen å snakke med. Ekteskapet med min voldelige mann endte med separasjon og skilsmisse. Jeg måtte flytte ut av vår felles bolig, som var tilrettelagt for funksjonshemmede, og jeg mistet alle eiendelene mine. Men det verste av alt var at jeg mistet omsorgsretten over barna. Pga. sykdommen min og dårlig taleevne, mente de at mannen min var den beste omsorgspersonen. De hadde ikke tålmodighet til å høre på meg da jeg møysommelig forsøkte å fortelle om volden jeg var blitt utsatt for. Mannen min var en ledertype og god til å snakke for seg, så han vant på alle punkt.
Jeg savner barna mine forferdelig, og etter mange års kamp har jeg i dag noen få timers samvær med dem i uken.
Jeg har vært nødt til å flytte til en leilighet like i nærheten av der eksmannen min bor, for å kunne treffe barna mine. Å miste omsorgen for barna er en høy pris å betale for å slippe unna volden jeg ble utsatt for.

Pernilles historie er bare et eksempel på mange lignende skjebner. Mange funksjonshemmede kvinner som er utsatt for vold, opplever å ikke bli trodd når de endelig forteller om volden, og at de ikke kommer inn på krisesenteret pga. sin funksjonshemning, når de endelig forsøker å komme bort fra volden. Det er heller ikke sjeldent at partneren får omsorgsretten for barna, fordi kvinnen har en funksjonshemning.

Krisesentre i Norge
De ansatte på krisesentrene i Norge gjør en ypperlig jobb for å hjelpe mishandlede kvinner og barn, og i noen tilfeller også menn. I de siste årene er noen krisesentre blitt tilrettelagt for funksjonshemmede, men det gjenstår forbausende mange krisesentre som fremdeles ikke har mulighet for å ta imot rullestolbrukere eller kvinner med andre funksjonshemninger. Ergostart har tatt kontakt med et representativt utvalg av krisesentre, både i byer og distrikter, og er overrasket over hvor mange som svarer negativt på spørsmål om de har tilrettelegging for funksjonshemmede. Krisesentrene i store byer som Bergen, Stavanger og Tromsø, for eksempel, er ikke tilgjengelige for rullestolbrukere. Mindre byer og distrikter med færre innbyggere har derimot gjerne tilrettelegging. Det ser ikke ut som om antall innbyggere har noe å si for om krisesenteret er tilrettelagt for funksjonshemmede.
Daglig leder Lisbeth Mosaker på Bergen Krisesenter beklager at de til dags dato ikke har klart å få huset på fire etasjer tilrettelagt for funksjonshemmede.

På Krisesenteret i Stavanger må daglig leder Monica Velde Monsen også si seg lei for at senteret ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. De leter etter et nytt hus og håper å finne det i løpet av 2009. Da skal de være bevisst på at huset er tilgjengelig for rullestolbrukere og synshemmede. Krisesenteret har samarbeid med et hotell i nærheten som kan ta imot denne brukergruppen, men i 2008 har de ikke hatt behov for det.

På Krisesenteret i Tromsø har de 30 års jubileum i år, men må bare innrømme at deres senter ikke på noen måte er tilrettelagt for funksjonshemmede. De disponerer en kommunal tomannsbolig hvor det er mange trapper og høye terskler. Daglig leder Evelyn Bentzen sier de har hatt mange henvendelser fra funksjonshemmede kvinner, og at de har måttet henvise dem til sentre som er tilrettelagt, eller andre instanser. Men hun er positiv angående 2009; kommunen er i gang med en anbudsrunde på et helt nytt krisesenter, som er universelt utformet og med helt andre fasiliteter enn de har i dag. De regner med innflytting i løpet av høsten 2009.

Daglig leder Wenche Hovland på Sogn og Fjordane Krisesenter er glad for at det arbeides med et nybygg som skal kunne ta imot alle brukergrupper, for i dag har de ikke mulighet for å hjelpe funksjonshemmede. De har tatt imot denne brukergruppen og forsøkt å tilrettelegge, men har vært nødt til å finne andre løsninger.

På Krisesenteret for Nord-Østerdal håper Wenche Brohaug at en lovpålegging av krisesentertilbudet vil føre til at det blir et krav om at alle sentrene skal bli tilgjengelige for funksjonshemmede. I dag kan ikke deres senter gi verken bo- eller samtaletilbud for funksjonshemmede. Men Wenche Brohaug er optimistisk med hensyn til muligheter for framtiden.

På Gudbrandsdal Krisesenter sier konstituert daglig leder Bente Skogstad at deres senter dessverre ikke er tilrettelagt for rullestolbrukere eller andre med alvorlig funksjonshemning. De har svært sjelden blitt kontaktet av brukere med funksjonshemning. Men de håper at de kan ta i bruk andre lokaler som ivaretar denne brukergruppen på en bedre måte.

I Harstad sier Liv Johnsen på krisesenteret at de ikke har hatt forespørsler fra funksjonshemmede, og at deres senter dessverre ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere.

Hallingdal Krisesenter er dessverre heller ikke tilgjengelig for rullestolbrukere, og de har aldri hatt henvendelser fra en slik brukergruppe. De er ikke fornøyde med tingenes tilstand på senteret, og det er heller ikke i tråd med statens føringer, forteller Norunn Rivedal, som poengterer at de ligger i forhandlinger med kommunen for å få tilpassede lokaler så fort som mulig. I løpet av året 2008 hadde de døve brukere av senteret, ellers ingen andre med funksjonshemning.

Janne Grethe Opdal som er daglig leder på Betzy Krisesenter i Drammen er også lei seg for å måtte innrømme at deres senter ikke er tilgjengelig for rullestolbrukere. Men de gangene de har hatt henvendelser fra brukere med funksjonsnedsettelser, henviste de dem til Hønefoss Krisesenter som har god tilrettelegging.

På Krisesenteret i Kongsberg har de ikke tilrettelegging for rullestolbrukere eller andre funksjonshemmede, men de har en avtale med et sykehjem i nærheten om å få låne et rom hvis kvinnen kommer om natten. Hvis det er behov på dagtid, henviser de til et annet krisesenter som har mulighet for å ta imot funksjonshemmede. De har ikke hatt mange henvendelser fra funksjonshemmede.

Krisesenteret i Follo
Et krisesenter som peker seg positivt ut, er Krisesenteret i Follo. Det dekker syv kommuner med ca. 125.000 innbyggere og har eksistert siden 1983. Kvinner og barn i Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby, Frogn og Enebakk kan benytte senteret hvis de trenger hjelp i en krisesituasjon. Her er rullestolbrukere og mennesker med ulike funksjonshemninger også hjertelig velkomne. På nettsiden deres kan vi se bilder av huset hvor de holder til, rommene og uteområdet, og det ser pent og hyggelig ut både inne og ute. De har tolv beboerrom, hvorav ett spesialrom på bakkeplan for funksjonshemmede – med god plass til en eventuell spesialseng, og med tilpasset baderom. Her er også heis, slik at rullestolbrukeren lett kommer ned til fellesrommet i underetasjen hvor hyggelige sammenkomster foregår. De har, og har hatt, mange funksjonshemmede brukere av senteret.

På krisesenteret arbeider de etter prinsippet «Hjelp til selvhjelp». Kvinner og barn i krise- og mishandlingssituasjoner får bo midlertidig på senteret. Når det gjelder tilbud om samtale, er også menn velkomne. De ansatte har gjort mye for at barn skal trives på senteret. Både ute og inne er det store, fine lekeområder. Det er både kvinner og menn ansatt ved senteret; de har blant annet en mannlig barnearbeider, fordi det for barna på Krisesenteret ofte er ekstra viktig med en god mannlig rollemodell.

Daglig leder på Krisesenteret i Hønefoss, Miriam K. Rasch, er glad for å opplyse om at de fikk nytt hus som er tilrettelagt og tilgjengelig for rullestolbrukere sommeren 2007, og siden den gang har de hatt tre funksjonshemmede brukere.

Ved Stiftelsen Vest-Agder Krisesenter er daglig leder Guri Wold veldig glad for at temaet blir tatt opp, fordi hun er helt sikker på at det er mange kvinner som har behov for hjelp og deres tjenester, men som ikke oppsøker dem, fordi de ikke vet om det gode tilbudet deres krisesenter har. I april 2007 sto deres nye arkitekttegnete senter, tilrettelagt for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede, ferdig til bruk. De har hatt besøk av kvinner med
synshemning, hørselshemning og ulike bevegelseshemninger, men uten å være avhengig av rullestol. Hun er opptatt av
å få fram at også mange eldre opplever vold og mishandling.

Indre Østfold Krisesenter er tilgjengelig for rullestolbrukere ved rullestolrampe. Dessverre er det en noe høy terskel ved inngangsdøren, men de har ikke terskler i første etasje. Senteret har ett rom tilrettelagt med eget bad og tilgang til stue og kjøkken. De har trinnvis begynt å tilrettelegge for synshemmede. Foreløpig har de ikke hatt bevegelseshemmede som brukere av senteret, sier daglig leder Kari-Mette Fjell.

Krisesenteret i Vestfold har en minimumsløsning for rullestoltilrettelegging. Siden de holder til i et gammelt bygg, er ikke løsningene optimale, men de muliggjør tilgang for rullestolbrukere, sier daglig leder Heidi Tanum. I løpet av senterets driftstid har de kun hatt en beboer som rullestolbruker.

Ved Romerike Krisesenter kan Mona Granås Holt med glede fortelle at de er tilrettelagt for rullestolbrukere og
funksjonshemmede. De har hatt noen funksjonshemmede som brukere av senteret, men det er veldig sjelden.

I Fredrikstad har de et godt tilrettelagt krisesenter med rullestolrampe, ekstra dørbredde, døråpnere, tilrettelagt
soverom og bad, og heis, slik at alle fasiliteter er tilgjengelige. Anne Myhre sier at de hvert år har noen funksjonshemmede brukere, men at ikke alle er rullestolbrukere.

Jeanette Pedersen på det nye krisesenteret i Sarpsborg – de flyttet inn i det nye senteret i september 2008 – er
stolt over å kunne si at rullestolbrukere kan benytte seg av deres tilbud, og også bo der. I det gamle lokalet som huset krisesenteret, hadde de ikke mulighet for å hjelpe denne brukergruppen.

Hamar Krisesenter er det eneste krisesenteret i Hedmark som er tilrettelagt for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede, forteller leder Synnøve Andrine Kjelsrud. De flyttet inn i nye lokaler i 2003, og siden den gang
har de hatt mulighet for å ta imot denne brukergruppen, men de har nesten ikke hatt noen rullestolbrukere i disse årene.

På Krisesenteret i Verdal har de en leilighet som delvis er tilpasset funksjonshemmede. Etter hvert som de får økonomi til det, vil de arbeide videre med tilpasning av badet og kjøkkenet for rullestolbrukere. Denne leiligheten har man tilgang til uten å gå i trapper, mens de andre beboerrommene kun er tilgjengelige via trapp. Marna Ramsøy sier at de ennå ikke har hatt funksjonshemmede brukere på senteret.

Daglig leder på Krisesenteret i Telemark, Nina Fredin, forteller at deres senter er tilrettelagt for rullestolbrukere. Her er det et egnet inngangsparti, ett rom til disposisjon med bad, og tilgang til møte/samtalerom. I 2008 har de hatt to beboere med nedsatt synsevne, og kun et dagtilbud med samtaler og nettverk med rullestolbruker.

Siste mann ut på oversikten over hvilke tilbud de utvalgte krisesentrene har, blir krisesenteret i hovedstaden siste eksempel på et sted som er tilgjengelig for rullestolbrukere. Daglig leder Inger-Lise W. Larsen på Oslo Krisesenter forteller at de har hatt funksjonshemmede brukere på senteret.

Mange av de ansatte på krisesentrene som er tilgjengelige for rullestolbrukere og andre funksjonshemmede, er
overrasket over manglende etterspørsel fra denne brukergruppen. De vet at behovet er der i samfunnet vårt, men
terskelen for å oppsøke krisesenter i en voldssituasjon er høyere for funksjonshemmede. Dårlig informasjon om hvilke sentre som er tilrettelagt for funksjonshemmede, kan også være en årsak til at de ikke søker hjelp.

Voldtekt
I AmnestyMagasinet 4, 2008, kan vi lese Voldtatte kvinner når ikke frem, av Linn Stalsberg. En ny rapport fra Amnestyseksjonene sier at voldtatte kvinner i de nordiske landene har liten mulighet til å oppnå rettferd i rettssystemet. I Sverige og Danmark ender bare én av fem anmeldte voldtekter med fellende dom, i Finland én av syv, og i Norge én av åtte. Rådgiver i Amnesty International Norge, Patricia Kaatee, sier at Amnesty krever at politiet prioriterer voldtektssaker, og at årsakene til henleggelsene må granskes.

”Fra ord til handling”
I Norges offentlige utredninger, NOU 2008:4, Fra ord til handling (Justis-og politidepartementet), legger Voldtektsutvalget, som ble opprettet i 2006, fram sin utredning. Voldtektsutvalgets oppgave var blant annet å utrede tiltak for å sikre bedre oppfølging av personer som blir utsatt for voldtekt. I innledningen står det:
«Voldtekt kan være et av de mest krenkende og traumatiserende lovbrudd et menneske kan utsettes for og representerer en særlig utfordring for både rettsapparatet og helsetjenesten. Utvalget mener det derfor er svært viktig at samfunnet tar i bruk en lang rekke virkemidler innenfor alle sektorer for å forebygge og bekjempe voldtekt.» Voldtektsutvalget sier at mellom 8000 og 16000 personer opplever voldtekt eller voldtektsforsøk hvert år. I de fleste tilfellene er menn gjerningsmenn og kvinner ofrene. Bare 6–12 % av voldtektene blir anmeldt.

Voldtektsutvalget har registrert at enkelte grupper i liten grad oppsøker hjelpeapparatet etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep. Det gjelder voldtektsofre med ulike typer funksjonshemning, menn, ungdom og personer med minoritetsbakgrunn. Det er en stor utfordring for samfunnet å få disse gruppene til å inngi en anmeldelse. Voldtektsutvalget har mange forslag til hvordan man kan forebygge og forhindre voldtekt. Det går blant annet
inn for at det opprettes en landsdekkende spesialenhet for sedelighetssaker,

Politiets sentrale enhet mot seksualisert vold (SEPOL). De skal være operative 24 timer i døgnet, og alle anmeldelser skal taes alvorlig. Alle saker skal behandles profesjonelt, uansett om de oppfattes som grove eller mindre grove, eller om de er gamle saker eller av nyere dato. Voldtektsutvalget mener også at Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre (RKK), må få utvidet sitt virkeområde og gå inn i en landsdekkende støttefunksjon for voldtektsofre, uansett om saken er anmeldt eller ikke. Det er spesielt viktig at kontorene kan ta seg av voldtektsofre med spesielle behov, for eksempel funksjonshemmede.

Artikler relatert til sex og funksjonshemmede
– Seksualtekniske hjelpemidler
– Sex en naturlig del av liver også for funksjonshemmede
– Er det en menneskerett å ha sex
– Sex og samliv
– Sterilisering
– Blind erotikk
– Mister sexlysten ved bruk av p-piller

Alpinutstyr for funksjonshemmede – Hva skal jeg velge?

Leave a reply

Utvalget av alpinutstyr for funksjonshemmede er etter hvert blitt stort – heldigvis. Men det kan være vanskelig å vite hvilket utstyr som passer best for den enkelte bruker i forhold til sikkerhet, funksjonsnivå, selvhjulpenhet og ledsagerbehov.

Tekst: Ole-Morten Svenkerud www.sitski.no

Alpinutstyr for sittende funksjonshemmede
Det er blitt mange muligheter for funksjonshemmede i slalåmbakken. De siste åra er det blitt mye utstyr å velge mellom. Det er viktig å gjøre seg godt kjent med hva som finnes, slik at man velger det produktet som passer best. Poenget er jo at man skal bli mer aktiv, ikke samle mest mulig utstyr i garasjen. Utstyr som jeg representer er biski, biski glide og sitski (monoski). Det utvikles stadig flere varianter, men sitski og biski er de mest brukte produktene på markedet.

Jeg har gjennom utdanning, og kurs i USA og Finland, jobb på Beitostølen Helseportsenter og erfaring som landslagstrener i alpint, gjort meg mye erfaringer med ulikt utstyr. Jeg og mine samarbeidspartnere kan gi gode råd og utstyrsanbefalinger i forhold til brukers forutsetninger og familiens erfaringer med aktiviteten.

Hva er riktig utstyr for dere; sitski eller biski?
Sitski er for mange et endelig mål. Det er flott å kunne ferdes selvstendig i bakken, uten hjelp fra andre. Noen, spesielt unge barn, trenger ledsaging i en periode før de greier seg selv i bakken, men de er avhengig å ha brukbar sittebalanse og god funksjon i armene for å greie seg selv. Aktuelle brukere av sitski vil derfor være: ryggmargskadde, paraplegikere, diplegikere, beinamputerte, polio og andre med nedsatt funksjon i beina.

Dersom sannsynligheten er liten for at bruker kan bli selvstendig i slalåmbakken, er biski eller biski glide det riktige alternativet. Biskien er godt egnet for trygg ledsaging. Bruker sitter stabilt og lavt, er godt beskyttet. Det finnes mange muligheter for stropping og ekstrautstyr som kan hjelpe ulike brukere og ledsagere. Biski-brukeren kan få skien til å svinge med liten egeninnsats. Det er bare å flytte vekten litt over på siden, så vil skien svinge av seg selv. Det klarer de fleste brukere med litt øving. Slik blir ikke brukeren «passasjer» i bakken, men fungerer i team med ledsager.

Muligheten for egeninnsats er viktig å ta med seg når man velger utstyr, og det er viktig å søke råd og vink for å bli en best mulig ledsager; både når det gjelder tilpasning av utstyret, utvikling av teknikk og samarbeid mellom bruker og ledsager. Biskien har også et større bruksområde både på snø og is. Kontakt meg for å få tips til riktig bruk av biskien, og hvordan du kan bruke hjelpemiddelet i et utvidet perspektiv.

Typiske brukere av biski er: quadriplegikere, hemiplegikere, muskelsyke, beinskjøre, utviklingshemmede, multihandikappede og tetraplegikere, men også små barn, under skoleålder som vil kunne bli selvstendige i sitski på sikt. Biski er et trygt og godt alternativ på veien mot egen sitski.

BISKI GLIDE
Biski Glide er et helt nytt produkt, og er et godt alternativ til den tradisjonelle biskien. Den har demping som standard og automatisk løft til stolheisposisjon. Den leveres i en standardstørrelse, men har ulike skallseter som passer fra småbarn til voksne. Gliden kan kjøres selv for dem som er litt utrygge eller mangler noe balanse for å være selvstendige i sitski, et godt alternativ for brukere som vil kunne kjøre uten ledsager-
Biski glide er lett å ledsage, trygg og enkel for bruker å håndtere i heis og bakke. For rutinerte biskibrukere som kjører hardere og fortere, kan det være et godt alternativ til den tradisjonelle bi unique. Dempingen er god, og skiene er noe stivere.

God ledsagerteknikk
Det er viktig at bruker og ledsager spiller på lag. Dersom bruker vil den ene veien og ledsager den andre veien, går det rett fram. I prinsippet skal bruker styre skien, mens ledsager kontrollerer bevegelsen. Det kan være at den må dempes eller forsterkes. Ledsager må aldri prøve å dreie/vri biskien. Den svinger ved at den bikkes sideveis, slik at carvingskiene kommer på kant. Svingradiusen er liten, og man kan regulere farten ved å svinge oppover i bakken. Det er vesentlig at ledsager kjenner sine begrensninger, og ikke utfordrer hastigheten for mye.

Denne må alltid ha 100 % kontroll på farten. Hvis man en gang skulle miste kontrollen, er det godt at ledsager alltid er forbundet til biskien med en sikkerhetsline. Denne skal alltid være på, husk at vi også har ansvar for andre alpinister i slalåmbakken. Det er flott at vi har muligheten til å glede oss i alpinbakkene sammen med andre. Det er viktig at vi ferdes sikkert i bakken, slik at vi ikke ødelegger for oss selv og blir utestengt. Så : Kjør med hodet!!

Biskien leveres med standardstropper og heisutløser. Det er kommet nye ski, like ski for alle størrelser. De er basert på de klassiske biskien, men er bedre. Alle biskier har hel polstring innvendig, mer komfortabelt å sitte; mykere og varmere.. Jeg leverer noen enheter med støtdemper. Det er utviklet en løsning jeg er fornøyd med, og dette kan bestilles som ekstra utstyr.

Tilleggsutstyr biski og biski glide
Det er mye tilgjengelig ekstrautstyr, her er en anbefaling ift ulike brukere:
Krykkestaver: Selvstendige brukere av biskien benytter krykkestaver for å holde balansen og sette igang svingene.
Andre med brukbart grep og koordinasjon av overekstremiteter bruker også krykkestaver, selv om de er avhengig av ledsager. Krykkestavene kan justeres på lengde, og kan «flippes» mellom kjørestilling og støttestilling. De med dårlig grep kan få «grepsforsterker».
De som ikke har armer, eller ikke har særlig kontroll på overeks trenger ikke Ledsagerbøyleforlenger: monteres på bøylen, og kan gjøre det mer komfortabelt å ledsage, og man orker lenger. Dette er en fordel, og anbefales alle brukere! Det finnes en kort og en lang variant.

Støtteski: Støtteskiene monteres enkelt bak på sitsen og justeres opp eller ned med nøkkel. Støtteskiene har to funksjoner. De brukes når bruker øver seg på å kjøre selv. Biskien kan kantes fra side til side uten å velte. Ledsager kan øke avstanden og ledsage med line. Dette fungerer bare i flate bakker. Dessuten er det praktisk når bruker skal inn og ut av skien; da velter den ikke.

Mange har støtteskien hengende i bunn av bakken. De setter på støtteskien når man skal ha pause. Man kan sitte i skien og hvile eller spise matpakka uten at den velter. Dette anbefaler jeg alle brukere, primært som støtte i bunn, men også som progresjon for dem som har muligheter til å klare seg mer selv. Husk da, kun flate bakker for ikke å hindre kanting på biskien.

Håndtak: De som har liten kontroll over armer kan holde i et håndtak som monteres på rammen. Det er viktig at også disse brukerne får benytte alt de har av bevegelsesmulighet i armer og overkropp til å svinge skien. Men det er også bra med muligheter for avlastning av armer i perioder. Skien svinger uansett godt med lening av hode og kropp. Mange har vist seg å ha glede av håndtaket til avlastning, og brukere bør gjøres oppmerksom på denne muligheten.
Hodestøtte: De aller svakeste brukerne kan montere hodestøtte. Da blir man sittende ganske fiksert, og ledsager må forsterke bevegelser til bruker for å lage svinger. Slik får selv de med minst kroppskontroll og lavest kognisjon glede av å være i alpinbakken.

De med svært liten hodekontroll og evt lite stabiliserende muskulatur må ofte ha hodestøtte, men det er viktig med liten fart og kontrollerte bevegelser i bakken.

Ledsagerpakke: Enkelte leverandører leverer ledsagerpakke med biskien. Det er viktig at ledsager alltid er forbundet med skien, slik at man unngår uhell og fall. Ledsagerpakka består av sele, slynger og karabiner. Det er viktig å øve på å bruke dette og fokusere på sikkerhet.

Grepsforsterker: for dem som har noe affiserte overeks, men som kan håndtere krykkestaver med hjelp for grepet.
Varmepose: Mange brukere av biski har nedsatt sirkulasjon og egenaktivitet. Disse kan ha større glede av aktiviteten dersom de holder varmen. Sitski Norway kan levere varmeposer til dette formålet.

Støtdemper: noen ledsagere kjører fort (for fort?), og har ønsket støtdemping når bytte til større modell. Selv om jeg presiserer det med fart, har det latt seg gjøre og resultatet er bra. For brukere med spesielt behov for demping (slik dere vurderer det) bør søke om å få med støtdemper. Leveringstiden blir noe lenger, men jeg kan evt låne ut utstyr hvis det tar lengre tid en 3 uker.

Progresjon for ledsager:
Det er ikke vanskelig å ledsage biski, men det er viktig å ta seg god tid og ta det pent i snille bakker. Som ledsager i biskien har man et spesielt ansvar; også for andre utøvere i alpinbakken.
1. Gjør deg kjent med utstyret, ikke overdriv faststropping av brukeren og øv deg på flatmark. Du skal stå i bred posisjon med lavt tyngdepunkt og så stor avstand til biskien som mulig. Husk at du bruker ledsagerpakken.

2. Skøyt deg framover slik at du får litt fart, og len biskien over mot siden. merk deg hvordan skiene svinger av seg selv. Slik skal det også gjøres i nedoverbakke.

3. Gjør deg kjent med stolheisfunksjonen og tenk gjennom hva som skal skje ved påstigning og avstigning på stolheis. Stolheis er mest komfortabelt. Hvis T-krok, prøv å ha biskien foran deg mens du selv sitter på T-heisen. Det er fint å ha en sidemann da blir det mer stabilt. Biskien hviler mot lårene dine. Slik har du mest kontroll og best komfort som ledsager. Hvis tallerkentrekk bør man unngå å henge bak, da snora kan låse seg under gummipakningen på heisen. Hvis utøveren er tung, må du henge bak. Da må du ha på ledsagerlinen, og sørg for at det er folk på nødstoppen.

4. Velg de flateste bakkene og kjør store svinger der du svinger opp i bakken for å regulere farten. Kjør sakte i starten og øv deg på å stoppe. Involver brukeren slik at han bruker kroppen og lener seg godt over. Man må øve fram et godt samarbeid mellom bruker og ledsager, slik at ikke brukeren blir «passasjer på bussen», men er aktivt med i kjøringa. Etter hvert kan du variere svinger og bakker. Sørg for alltid å ha kontroll.

5. Ta det «piano» Søk heller variert terreng, kuler og dypsnø, fremfor å kjøre svinefort. Tenk på andre i bakken. I en kollisjon vil skade andre, og kan innskrenke funksjonshemmedes rettigheter i alpinanleggene.

SSN MONSKI
SSN MONSKI er et helt ny sitski. Den er utviklet gjennom et samarbeid mellom Sitski Norway og El-med, og utstyret produseres og monteres i Hedmark. Sitskien er i aluminium og har svært god kvalitet; lett og stiv ramme, gode støtdempere og ulik setepolstring. Lokal produksjon gjør at vi leverer raskt og kan gi god oppfølging av brukere. Sitski Norway har også utviklet en piggekjelke for snø og is; SSN FLEXIKJELKE. Denne er universell, og kan tilpasses alle brukere; med mange tilpasninger og reguleringsmuligheter; også med skallseter, pulkdrag, støtteski og skøyter.

Sitski Norway har lokale representanter i alle distrikter i Norge; kontakt Sitski Norway for utprøving og mer informasjon. Bruk Sitski Norway – og få de riktige anbefalinger.




Redde for å gå ut

Leave a reply

Hele 16 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har opplevd ubehagelige situasjoner eller trakassering det siste året, viser en levekårsundersøkelse fra NTNU. Funnene samsvarer med Norges Handikapforbunds erfaringer.

NTNU-undersøkelsen benytter en vid definisjon av begrepet funksjonsnedsettelse, og omfatter dermed en fjerdedel av befolkningen. I denne gruppen har én av seks opplevd ubehagelige situasjoner eller trakassering i løpet av det siste året. Videre velger 16 prosent å holde seg innendørs fordi de er redde for hva som kan skje om de beveger seg utenfor hjemmet, og for 12 prosent gjelder dette ofte eller av og til, skriver forskerne som har foretatt levekårsundersøkelsen.

Undersøkelsen er omtalt på LDOs nettsider, der seksjonsleder Janne Skei i NHF kommenterer funnene:
–Funnene er i tråd med undersøkelser vi selv har gjort, sier hun, og referer til NHFs spørreundersøkelse om diskriminering på utesteder, der en av seks svarte at de hadde opplevd diskriminerende holdninger. Hun fortsetter:
–Vi får en god del tilbakemeldinger fra våre medlemmer om forskjellige ubehagelige ting de opplever, som kan oppleves som trakassering.

For en del er det ikke uvanlig å bli oversett. Et typisk eksempel er ekspeditøren som henvender seg til ledsageren heller enn personen i rullestol. Noen har dessverre blitt så vant til å møte nedvurderende og ubehagelige holdninger at de nesten slutter å reagere.




Til Danmark for å lære

Leave a reply

Danskene har klart det vi i Norge ikke klarer, nemlig å få funksjonshemmede ut i arbeid. Norge strever med å få funksjonshemmede ut i arbeid, til tross for at arbeidsledigheten er meget lav.

Regionkontorleder Karine Strand ved Norges Handikapforbund, Agder, mener at de funksjonshemmede ofte blir møtt med tiltak som attføring og uføretrygd. Tilbakemeldinger fra funksjonshemmede forteller at de ikke blir tatt på alvor, de blir ikke trodd, og de blir møtt med en «ovenfra og ned-holdning». Dette er en meget uholdbar situasjon, og man må også huske på at mange mennesker som kommer til NAV, har på en eller annen måte «møtt veggen» før de kommer dit. Det betyr at mange kan føle seg underlegne og ressurssvake. Hvis man da i tillegg blir nødt til å slåss mot fordommer uten å få den hjelp man har rett på, vil det bli vanskelig.

Mange vil kanskje gi opp, og ta i mot det som blir tilbudt dem, uansett om det betyr et liv i inaktivitet. Fylkesdirektør i NAV Vest-Agder, Elisabeth Blørstad, sier at hun synes dette er ille, og at dette ikke er holdninger NAV ønsker å ha i sitt system.

Danskene ligger foran
I Danmark har de kommet betraktelig mye lenger i dette arbeidet enn vi har i Norge. Der gikk Arbeidsmarkedsstyrelsen i 2002 inn for å få flere funksjonshemmede ut i arbeidslivet. Deres mål var å få 2000 flere funksjonshemmede ut i arbeid pr. år. Blant annet ved hjelp av holdningsendrende arbeid mot saksbehandlerne, har de overgått sitt mål ganske grundig, og det viser seg etter fem års satsning at ca. 8000 har kommet ut i arbeid pr. år.

Hilde Høynes, direktør i NAV Aust-Agder, sier at det ikke er tvil om at vi må se naermere på hvilke tiltak Danmark har gjort for å få til dette. Vi må se hvordan vi kan bruke det i vår egen utvikling av NAV. Det å bli holdt utenfor arbeidslivet har flere negative virkninger, men de to viktigste er kanskje at man blir uten inntekt, og at man ikke får muligheten til å bygge opp et sosialt nettverk. For de fleste mennesker er dette selvfølgelige ting, og man kan sannsynligvis ikke tenke seg inn en slik situasjon.