Gratulerer med en frisk jente

En vakker augustdag kom jenta mi til verden. Det var to spente foreldre som fikk møte den rolige krabaten som hadde vært i magen til mamma hele dette året. Hun var akkurat passe stor, passe trøtt, passe sulten og alt var bare velstand. På sykehuset gratulerte jordmora oss med en frisk jente. Det er jo det alle ønsker seg når de skal ha
barn – et friskt barn.

Forandring
Uten for store vansker kom vi inn i rytmene av å være en familie. En litt annerledes familie kanskje, for mor startet på jobb etter 2,5 måneder og da skulle far stelle hjemme. Det gikk i jobbing og amming for mor, og meget rolige dager for far og datter. Vi trivdes med det. Før hun var to skiftet vi roller og flyttet nordover. En liten familie fant en trivelig bygd og fikk jobb og plass i barnehage ganske raskt. Der fikk vi mange tilbakemeldinger om ei jente som pratet og fortalte med mange ord og stor innlevelse. Hun hadde venner og kunne mange leker, likte sang og trivdes veldig godt. Tre og et halvt år gammel reiste vi til London for andre gang i hennes korte liv. En sliten
mor og datter kom hjem, og uka som fulgte ble ikke som forventet. Hun var sliten og slapp og ville ingenting.

Torsdag ringte de fra barnehagen; Dette stemte ikke. Hun var apatisk og fjern og slett ikke i form. Mor syntes barnehagen beskrev et barn som var autistisk. Barnehagelederen snakket om Tourettes. Jeg husker jeg ristet på hodet og tenkte: Det går jo ikke an! Men det gjorde det . Jenta hadde endret personlighet på under ei uke. På legesenteret fant de ingenting annet en streptokokker. Vi slo oss til ro med det, sånn delvis. Uttissing, matvegring, tiks og bortfall. Kunne alt forklares med streptokokker? Legene var innom sen treårstrass og mye annet. Vi ante at noe var feil, men vi kunne bare ikke fatte det. Jenta vår var da helt normal for bare få dager siden?
Hva var det som skjedde? Hadde vi gjort noe galt?

Tung uvisshet
Tiden som fulgte vekslet vi mellom å tro hun hadde Retts Syndrom, epilepsi og toretts, hun var et annet barn. Det
var vegringer og tvang, passivitet og fjernhet, tilbakestegene var mange. Hun satt i fanget store deler av dagen.
Både personalet og vi var triste, så uendelig triste. Uten diagnose, men med samme vakre krøllene, begynte høsten. Hun fikk 80% assistent i barnehagen, mor gikk i halv jobb for å ta resten av dagen. Tiden gikk og hun ble bare mer og mer sårbar, måtte skjermes, slapp, siklet. Vi fikk ingen svar, men habiliteringen kom på banen. De sa de skulle hjelpe oss og barnehagen. Sånn gikk hele året.

Så kom svaret. I spinalvesken fant de det de helst ikke ville finne. Lege og psykolog forberedte oss på en fremtid
der ferdighetene ville forsvinne en etter en, men det ville ta lang tid – heldigvis. Før hun til slutt ville dø. Vi gråt begge to. Brettet opp armene og stod på for tilrettelegging, søknader og behandling. I magen vokste jente nummer to og femåringen vår ble storesøster den høsten. Året hjemme gikk med til å få alt på plass før skolestart. Det var godt å ikke jobbe for det var mye som skulle på plass. Så kom det store tilbakeslaget. Det virket som behandlingen ikke lenger virket. Angsten tok bolig i jenta vår, hun skrek, ropte og hylte i timevis. Vi opplevde en vår og en sommer i stor fortvilelse. Hvordan skulle vi makte dette? Vi var jo bare to vanlige mennesker som hadde et barn som trengte hjelp. Hun led og vi fortvilte.

Solstrålen på ett år var gleden i dagene våre. Medisiner ble til stor hjelp. Livet ble igjen overkommelig, men avlastning måtte til. Vi kunne ikke klare dette alene. Nummer tre var på vei inn i familien og mor var tilbake i full jobb.

Altmuligmennesker
Slik har tiden gått. Vi som en gang var en liten familie med et friskt og velfungerende barn, er nå en blitt en stor familie. Vi har et høyt aktivitetsnivå og store omsorgsoppgaver. Det er utrolig utviklende å ha et barn med
spesielle behov. For henne er vi både mor og far, vi er sykepleiere, advokater, koordinator, pedagoger, hjelpepleiere, aktivitører, omsorgsarbeidere. Ja, vi gjør oppgaver som vil kvalifisere oss som ledere for mange mindre arbeidsplasser. For maken til system, planlegging og oversikt og fremtidsvyer, skal du lete lenge etter. Livet styres av hennes behov, og så gjør vi det så godt vi bare kan for de to andre. Til slutt prøver vi å eksistere og beholde et godt og vennskapelig forhold oss voksne imellom. Fraser om at man gjør alt for barna er ikke en frase om du får barn med ekstra behov. Du må, selv om du ikke trodde det var mulig. Ingen kommer å gjør noe for deg. Møte med hjelpeapparatet har vært både óg, men vi har fått mye hjelp etter hvert. Nedturene er likevel mange og kommer jevnlig. Du blir trøtt og bitter av å alltid måtte kreve og klage. Du må gjøre alt selv.

Blir det en bra dag?
Jenta mi skal leve lenge. Kanskje lenger enn meg. At hun skal ha et godt liv vil alltid være mitt ansvar. For hennes skyld skal jeg vare lenge, jeg må passe på meg selv så jeg varer. For de to andre må jeg yte 110% så lenge de vil bo hjemme og håpe at de også vil ha meg og trenge meg senere i livet. Derfor har vi bedt om mye avlastning,
slik at vi kan klare begge målene våre, og ta vare på alle tre barna våre. det er for hennes skyld, for de to andres skyld og for vår skyld at vi har mye avlastning.

Jeg er jordmora på sykehuset der jeg fikk nummer to, evig takknemlig. Hun så meg inn i øynene og ba meg ikke bli utbrent. Det er ikke det beste for barnet ditt. Ta imot og be om hjelp, dette skal du ikke klare helt alene, sa hun til meg. Og det rådet har jeg fulgt. Men jeg må be og det tapper meg for krefter. Det er meg det står på. «Gratulerer med ei frisk jente.» Ordene klinger fortsatt i hodet mitt. Hun er fortsatt prinsessa mi. Jenta jeg fikk en vakker agustdag i armene mine, så frisk og fin, så mange gleder hun skulle gi oss. Mange gleder har vi både av og med henne, også i dag. Men det er mye, kanskje alt for mye, arbeid, pleie, sorg og bekymring. For til sist er det meg det står på hver eneste morgen. Jeg våkner med hodet fult av bekymringer, skuldre som verker og en spenning som sitter i ryggen. Det er det samme hver dag; Klarer vi denne dagen også? Blir dette en bra dag. Jeg unner alle et friskt barn. Det er det eneste som er viktig.

Vi som har barn med ekstra utfordringer har nok det samme målet som alle andre. Nemlig å få nok en dag til å fungere slik at alle har det bra. Men mine daglige utfordringer er helt annerledes enn andres. Ingen er garantert å få et friskt barn. Ingen er garantert å få beholde det friskt. Og skjer det utenkelige, så må man ta frem superkrefter man ikke trodde man hadde. Da handler det bare om å prøve å leve et liv, så godt som man bare kan. Men det er et liv jeg ikke ønsker noen andre. Så trist det enn høres, så møter vi nok en dag med det samme håpet om at dette må bli en god dag.

Trafikkskoler kjøreopplæring funksjonshemmede

Oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede fordelt på 19 fylker i Norge. Klikk på ditt fylke for å finne trafikkskoler som tilbyr trafikkopplæring for personer med handikap i ditt distrikt. Du kan kontakte trafikkskolene direkte, samt besøke deres nettsider. Finn trafikkskolene i ditt fylke. Continue reading

NAV lanserer nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning

NAV lanserte nylig en nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning på internett. Den nye løsningen skal gjøre saksbehandlingen langt enklere enn før. Den obligatoriske veiledningssamtalen, papirskjemaet og papirkopier av all dokumentasjon er nå historie for et flertall av de cirka 5000 søknadene om bil og bilutstyr som Nav mottar hvert år.

Når du skal fylle ut den nye søknaden, går du inn på www.nav.no. Du kan bruke pc eller mac, nettbrett eller smarttelefon. Uansett hva søknaden gjelder, vil du bli veiledet gjennom søknaden trinn for trinn. Du vil få informasjon underveis om regler og krav som stilles for å få søknaden innvilget. Og du vil få beskjed om du har glemt informasjon og vedlegg eller utelatt et punkt i søknaden.

Les også
Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
Bilkjøring med joystick
Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

Nav ønsker at flest mulig bruker den elektroniske søknaden. Men to grupper av søkere er henvist til å gjøre det på gamlemåten. Dette gjelder verger som fyller ut søknaden på vegne av en annen person, og foreldre med funksjonshemmede barn. I begge tilfeller er selve stønaden knyttet til en person som selv ikke kan signere elektronisk. Muligheten til å søke manuelt, er ikke blokkert for andre heller. Om man for eksempel har lese- og skrivevansker, eller av andre grunner trenger bistand til å fylle ut søknaden, er det fortsatt mulig å få hjelp. Du kan komme til Nav-kontoret og få hjelp til å fylle ut søknaden der. Det er også mulig å ringe bilsenteret på hjelpemiddelsentralen hvis det er noe man lurer på underveis.

Førerkort for funksjonshemmede

Klar for førerkortet, men trenger en innføring av retningslinjer og regelverk for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede? Dersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til førerkort. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvet og beregnes på samme måte som ved støtte til bil.

Kjøreopplæringen til førerkortet foregår ved kjøreskoler som har gjennomført spesialundervisning ved Statens trafikklærerskole. Ofte vil disse skolene disponere bil med automatgir og spesialutstyr. I en del tilfeller er funksjonshemmingen av en slik art at kjøreopplæringen bare kan skje i eget motorkjøretøy med spesielt teknisk utstyr. Dersom kjøreskolen ikke disponerer kjøretøy med tilstrekkelig utstyr, kan det være aktuelt med en midlertidig montering av ekstra spesialutstyr i medlemmets motorkjøretøy mens opplæringen foregår.

Trafikkskoler som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede?

Førerkort for funksjonshemmede

Førerkort for funksjonshemmede

Det finnes flere kjøreskoler i hvert fylke som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede. Trafikkskolene har gjennomfort spesialkursene, og er godkjent av Statens Vegvesen, og er i tillegg medlemmer av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund ( ATL ). Se oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede

Retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede
NAV har utarbeidet en god oversikt over retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede. Den tar for seg ulike problemstillinger, regelverk, og veiledning til søknad om tilskudd til førerkort. Det kan være lurt å lese denne innen det søkes om tilskudd til førerkort, da den vil gi deg en forståelse av retningslinjer og regelverk som følges. Les mer om kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede.


Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

Du kan søke kommunen du bor i om parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede. Tillatelsen gir deg rett til å parkere på offentlig skiltet og reservert handicap parkeringsplass uten at du betaler avgift, og behøver å følge den lengste fastsatte parkeringstiden. Parkeringstillatelsen har vanligvis en varighet fra to til fem år, og gis til bilfører eller passasjer som har særlig behov for å finne parkeringsplass i tilknytning til bosted, arbeid og annen aktivitet.

Hva er en parkeringstillatelse?

Parkeringstillatelsen for funksjonshemmede og forflytningshemmede er en tillatelse til å parkere på merkede parkeringsplasser. Parkeringstillatelsen er et handicap parkeringskort utstedt til deg som person. Det at parkeringstillatelsen er personlig, betyr at tillatelsen følger den personen den er gitt til uavhengig av bil. Parkeringskortet skal ligge godt synlig i bilruten, og parkeringstillatelsen gir deg rett til å parkere på spesielt oppmerkede parkeringsplasser merket for funksjonshemmede med avgiftsfritak og, i en del tilfeller, utvidet tidsbegrensning. Parkering på handikapplasser på parkeringsplasser som drives av private parkeringsselskap, må du som regel betale avgift.

Søknad om parkeringstillatelse

Parkeringskort funksjonshemmede

Parkeringskort funksjonshemmede

Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede skal sendes til kommunen du bor i. De største kommunene har en egen parkeringsetat. De fleste kommuner gir informasjon om hvor du kan søke om parkeringstillatelse på sine nettsider. Eventuelt kan du kontakte servicetorget i kommunen. I søknaden om parkeringstillatelse må du beskrive dine behov for parkering slik at det tydelig fremgår hvor, og hvor ofte du må parkere. I tillegg kan det være lurt å si noe om du eventuelt trenger større plass, for eksempel ved at bildøren må være vid åpen for å komme inn og ut av bilen. I legeerklæringen er det forutsatt at legen din beskriver forflytningsevnen din grundig, slik at kommunen skal kunne vurdere behovet ditt i forhold til opplysningene i søknaden. Det kan være lurt å være tilstede når legen fyller ut skjemaet, slik at alle sider ved saken blir synliggjort.

Dersom du har fått innvilget tillatelse fra tidligere og ønsker å søke igjen, er det viktig at søknaden sendes senest en til to måneder før utløpsdatoen på det tidligere utstedte kortet. Husk å fylle ut søknadsskjemaet nøyaktig og legg ved ny legeerklæring.

Kommunen skal innhente de opplysningene som er nødvendige for å avgjøre saken om parkeringstillatelse. Deretter fattes det et vedtak. Vanligvis får du en begrunnelse samtidig med vedtaket. Du får alltid en begrunnelse hvis det kan tenkes at du blir misfornøyd med vedtaket. Hvis begrunnelsen ikke følger med, kan du få den ved å henvende deg til kommunen innen klagefristen for vedtaket utløper. Kommunen skal behandle saken så snart som mulig. Hvis saken ikke kan avgjøres innen én måned, skal du ha skriftlig beskjed om grunnen til dette. Du skal samtidig få opplyst når det antas at vedtaket blir fattet.

Hvor kan parkeringstillatelsen benyttes?

– På reserverte parkeringsplasser for bevegelses/forflytningshemmede angitt ved offentlig
trafikkskilt nr. 552 og nr. 807.8
– På offentlige avgiftsparkeringsplasser uten å betale avgift og utover fastsatt lengste parkeringstid.
Dette gjelder ikke hvis det også for bevegelseshemmede er fastsatt lengste tillatte parkeringstid
– På steder der det er innført boligsoneparkering
– I utlandet i den utstrekning det enkelte land fastsetter.

Parkeringstillatelsen gir fritak for avgift i alle landets bomringer. På frittstående ikke offentlige bomstasjoner må du betale avgift. Parkeringskortet gir også fritak for betaling av piggdekkavgift.

Les også
Retningslinjer for parkeringstillatelse fastsatt av Samferdselsdepartamentet
Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
Bilkjøring med joystick

Spesialtilpasset varmeutstyr

Spesialtilpasset varmeutstyr. Leverandørene av varmehjelpemidler kan også produsere spesialtilpasset varmeutstyr, dette kan bli aktuelt når det er behov for varme som ikke kan tilfredstilles med standard varmehjelpemidler som hansker, votter, sokker, såler og varmesko. Eksempler på slike tilfeller er varme i ortoser, puter til rullestol, eller andre plagg. Ved søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen om spesialtilpasset varmeutstyr, må det ekstra begrunnes hvorfor det ikke er tilstrekkelig med standard varmehjelpemidler. Spesialtilpasset varmeutstyr går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Artikler relatert til spesialtilpasset varmeutstyr
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer spesialtilpasset varmeutstyr?
CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om spesialtilpasset varmeutstyr fra Hjelpemiddelsentralen

Spesialtilpasset varmeutstyr

Spesialtilpasset varmeutstyr

Det kan gis stønad til spesialtilpasset varmeutstyr dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmeutstyret fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for spesialtilpasset varmeutstyr som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Varmesko

Varmesko er sko med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmesko gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at varmesko er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til varmesko
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Når det snakk om varmesko, snakker man da om vinter sko for barn og voksne. Her blir varmetraden sydd inn i inneforet på skoen, og som oftest blir batteriet integrert i skoen så det er ikke mulig å se det. Dette er et spesielt godt alternativ for barn som er mye ute i barnehage eller skole, sitter mye stille, eller er avhengig av ekstra varme for å opprettholde normal kroppstemeratur i bena. Ved søknad til NAV Hjelpemiddelsentralen om varmesko, må det ekstra begrunnes hvorfor det ikke er tilstrekkelig med varmesokker som er et billigere alternativ. Varmesko går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer varmesko?
CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om varmesko fra Hjelpemiddelsentralen

Varmesko

Varmesko

Det kan gis stønad til spesialutviklede varmesko dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmeskoene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for varmesko som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen.

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler