Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Rehabilitere kjøkken?

Leave a reply

Hvordan kan man finne leverandør av totalløsninger for rehabilitering og tilpasninger med elektriske heissystemer for kjøkken?

La oss si du bor i en bolig med et kjøkken, som er lite ergonomisk utformet for deg i rullestol. Du arbeider mye sidelengs, for du kommer ikke inn under benken, og komfyren får du nærmest ikke benyttet, på grunn av feil sittestilling og faren med tanke på varmen. Når det gjelder oppbevaringsplass i skap, er det kun èn hylle i overskapet du når, om du er så heldig. Du ser selv behovet for elektriske løsninger og andre tilpasninger, for å kunne få en enklere hverdag, men hvem kontakter du, og hvordan går du frem?

Enkelte har fått tilgang til personlig brukerpass fra Nav Hjelpemiddelsentralen, andre har fått utdelt en ergoterapeut i bostedskommunen sin. Likevel er det ikke alle brukere som har kjennskap til leverandører av elektriske heissystemer for kjøkken. Mange ergoterapeuter har få slike saker i året, og de rekker ikke å oppdatere seg. Det gjelder å starte med undersøkelser, kontakte Nav Hjelpemiddelsentralen for informasjon om Deres samarbeidspartnere, eller benytte søkemotorer som for eksempel www.ergostart.no, og søke på leverandører for å finne frem til firmaer, som til daglig arbeider med tilpasninger i hjemmet. Hos leverandørene kan du få god veiledning i saksgang mot Nav Hjelpemiddelsentralen, eventuelt boligkontoret, og ikke minst hjelp til utkast for forbedringer/ rehabilitering av ditt kjøkken. Hvordan boligtilpasning håndteres, kan variere fra sak til sak og kommune til kommune.

Når leverandør av tekniske og komplette løsninger for kjøkken, kontaktes av bruker (bruker= beboer), ergoterapeut eller Nav hjelpemiddelsentral, avtales som oftest et møte med ergoterapeut og /eller bruker (om bruker har brukerpass og selv skal søke direkte til NAV) på det aktuelle bosted. I møtet har leverandør med seg en montør, samt katalog over elektriske løsninger, slik at brukers behov og bygningsmessige forhold kartlegges. Det aktuelle rom måles opp, og løsninger blir foreslått for å bedre livskvaliteten for bruker. Dersom rehabiliteringen skal skje i hus/leilighet, som av forskjellige grunner ikke lar seg besøke, kan tilbud gis ut i fra behovsskriv, bilder, og tegninger med oppmåling fra det aktuelle rom. I de tilfeller hvor den aktuelle leilighet eies av det offentlige, engasjerer leverandør eller ergoterapeuten, boligkontoret i den aktuelle kommune/bydel, for å kartlegge deres økonomiske standpunkt. Søknad samkjøres med søknad til Nav -hjelpemiddelsentral.

Det som dekkes av (folketrygden)tekniske hjelpemidler, settes opp i eget tilbud til Nav hjelpemiddelsentral, som sendes inn av ergoterapeut eller fra leverandør. Resterende som ikke dekkes av NAV (folketrygden), men som går på det bygningstekniske, som forsterkninger i vegg eller nye kjøkkenenheter, føres i et eget tilbud til boligbygg, eller til bruker om han/hun eier leiligheten selv. Tegninger, beskrivelse av planløsning og arbeid for rehabilitering sendes med pristilbudene. Dersom bruker selv eier leilighet eller hus, der endringer skal utføres, og skal søke husbanken om midler, går dette gjennom ergoterapeut.

Leverandør holder nær kontakt med ergoterapeut og bruker gjennom prosessen, slik at bruker får en god oppfølgning av sin sak. Eventuelle vedtak kommer fra NAV hjelpemiddelsentral og / eller boligbygg, deretter kan arbeidet settes i gang.

Tilgjengelighet i egen bolig

Leave a reply

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken, for å se hva som finnes av muligheter.

Ergostart har vært hos en leverandør som har spesialisert seg på tilrettelegging av bad og kjøkken for å se hva som finnes av muligheter. Vi tok turen til Bogerud i Oslo, og der mellom boligblokkene, fant vi Funksjonsutstyr AS. Enkelt og greit å få parkert, noe som er en fordel om man som funksjonshemmet vil ta turen for å se på det de har å tilby. Parkér rett foran døra, trill rett inn. Vi kan også nevne at de i sine utstillingslokaler har et godt utvalg presentert, slik at brukere, fagfolk og hjelpepersonell kan komme og se hva de har å tilby. Funksjonsutstyr har i år holdt på i 22 år, og har gjennom årene videreutviklet sin ekspertise på tilpasninger for funksjonshemmede i privatboliger og på institusjoner, og de har nå 15 ansatte. Gründerne av bedriften, Vidar Andresen og Frode Henriksveen, var begge rørleggermestere, men da nedgangstidene kom mot slutten av 80-tallet, måtte de tenke nytt for å ha arbeid. De hadde begge sett behovet for tilrettelegging av bad og kjøkken for funksjonshemmede, noe som var lite utviklet den gangen. De slo seg sammen og reiste rundt for å lete etter løsninger de kunne bruke i sitt virke og for å utvikle sin idé videre.

I dag leverer de hovedsakelig kjøkken- og baderomsløsninger fra danske Pressalit Care, men de produserer også noe selv. Blant annet leverer de hev/senk-vaskeservanter som tilpasses eksisterende innredninger. De leverer også rørleggertjenestene som er nødvendige for installasjonen, i tillegg til regulære oppdrag.

Godt utvalg
Vi får se utvalget av tilrettelagt utstyr for bad og kjøkken. Variasjonene og tilpasningsmulighetene er store, og de som har behov for det (brukere, fagfolk, arkitekter), bør absolutt gjøre seg godt kjent med tilbudet som finnes i markedet for å kunne arbeide frem en optimal løsning. Vidar og Frode forteller at spesielt baderommet er viktig. Det er på baderommet de mest personlige og intime gjøremålene utføres, og det er også der de tyngste arbeidsoppgavene for hjelpepersonell utføres. Det bør være et mål for hjelpeapparatet å søke og avlaste denne jobben i mest mulig grad. Vi vet at det å være pleiepersonell er en belastende jobb, og utstyr for å lette denne belastningen vil sannsynligvis gi gevinster på andre områder. Likevel er kanskje hovedfokuset på brukeren, den som har behov for hjelp.

Det å kunne greie sine toalettgjøremål i størst mulig grad på egen hånd, har mye å si for et individs verdighet. Det som er tilgjengelig for baderommet, spenner fra en helt enkel hev- og senkbar vaskeservant, kanskje med speil som også følger med opp og ned, til skinnemontert utstyr som kan flyttes horisontalt og vertikalt. Hele baderomsinnredningen kan skreddersys til hver enkelt bruker og baderom, eller det kan leveres generelle løsninger som er tilpasset institusjoner, men de er også selvfølgelig tilpasset rommet. Den skinnemonterte løsningen er utført slik at de delene som ikke må være fastmontert (f.eks toalettet), enkelt kan flyttes horisontalt, i tillegg til manuell og elektrisk hev/senk. Selve flyttingen gjøres med et enkelt håndgrep, og innebærer minimalt med belastning på hjelpepersonellet. På en institusjon vil det alltid være en viss utskifting av brukere, og de har sjelden de samme behovene. Ved å benytte en skinnemontert løsning vil man da kunne optimalisere tilgjengeligheten ved de fasiliteter som er tilstede i størst mulig grad, uten å måtte gå til ombygging etc. Og dette er justeringer som foretas uten bruk av fagfolk, og ikke noe verktøy er nødvendig. I verste fall kan man tilkalle vaktmesteren.

Når det gjelder selve toalettet, så finnes det også flere modeller å velge mellom. Fra standard toaletter med påmontert seteforhøyer, til avanserte modeller med vask og tørk, og elektrisk høyderegulering. Hvis en bruker da ved egen hjelp greier å forflytte seg fra rullestol og over på toalettet, er behovet for assistanse redusert fra «aktiv» hjelp til kanskje kun å overvåke at man ikke faller etc.

Vi kan også nevne at det finnes stellebord/dusjbord med elektrisk hev og senk, og som er beregnet på voksne personer. Dette vil gjøre en dusjsituasjon betraktelig enklere, både for bruker og hjelpepersonell. Bordet kan senkes nesten helt ned til gulvhøyde, som gjør forflytningen enklere, og man kan heise det til en god, ergonomisk arbeidshøyde. Stellebordet/dusjbordet er utført med avløp, slik at vannet ledes til sluk eller egen tilkobling, og vannsøl på hjelpepersonell og omgivelser blir redusert til et minimum.

Kjøkkenet
Selv om fokuset her er på baderommet, Selv om fokuset her er på baderommet, skal vi ikke glemme kjøkkenet. Også her finnes det gode løsninger som kan gjøre hverdagen bedre for mange brukere. Det finnes hev- og senkbare overskap, benkeplater, både med oppvaskkum og kokeplater og innbyggingsmoduler for stekeovner, mikrobølgeovner og oppvaskmaskiner, som gir utstyret riktig høyde. I tillegg kan dette integreres i eksisterende innredninger fra mange kjente leverandører. En annen ting som er viktig, kanskje spesielt med tilrettelagte innredninger for kjøkken, er sikkerheten. Man kan tenke seg en situasjon hvor en bruker har stekeovn i en innbyggingsmodul i tilpasset høyde. Risikoen for å miste varme gjenstander over sine egne ben er stor når man sitter i rullestol, og slike ting er meget viktig å ta hensyn til allerede på planleggingsstadiet, slik at nødvendige tiltak kan integreres i løsningen, istedenfor å ta det opp i etterkant av et uhell.

Tilgjengelighet bolig

Tilgjengelighet bolig

Det finnes i tillegg til tilpassede bad- og kjøkkenløsninger, mange andre varianter av utstyr som kan benyttes i eksisterende bolig. Det kan nevnes dusjkabinetter, som kan settes inn hvor som helst. De har innebygd avløpspumpe og er helt vanntette. Det eneste man trenger er å legge ut avløpsslange til eksisterende sluk/avløp, og koble til vann og strøm, og avstand til tilkoblingspunkter er ikke kritisk. Det finnes badekar med full sideåpning for lett forflytning, og det finnes badekar med heis som kan heise en bruker fra rullestol og over til nedsenket posisjon i vannet. Så har man andre småting, som f.eks. hev-/senkbar kleshenger, oppbevaringskurver osv.

En annen ting som er viktig å nevne er at alle elektriske hev-/senkmoduler er utstyrt med grensebryter på undersiden som stopper bevegelsen nedover når modulen møter motstand. Dette er et sikkerhetskrav for å hindre skade på personer og gjenstander.

Funksjonshemmede valgte sameie

Leave a reply

Åtte unge funksjonshemmede i Nes kommune har valgt å bygge hus sammen, i samarbeid med Nes kommune og Husbanken. I juni innviet åtte unge beboere sitt sameie i Nes kommune. De åtte som valgte å prosjektere og bygge hus sammen, fikk først prosjekttilskudd og siden lån fra Husbanken til gjennomføringen. En god eieform for mennesker med funksjonshemminger, mener kommunen og pårørende.

De åtte åpnet sine dører til innvielsesfest for Torneby sameie den 21. juni. Blant de inviterte vennene og samarbeidspartnerne var Husbanken, som også fikk klippe snora til inngangsdøren. Det er første gang at utviklingshemmede har dannet sameie ved bruk av økonomiske virkemidler fra Husbanken Region øst.

Luksusboliger
Foreldre, sønner og døtre på Årnes har lagt ned tre års iherdig arbeid i prosjektet.
– Fra noe som på tegnebrettet først så ut som militærbrakker, er dette blitt rene luksusboliger for prinser og prinsesser, sa lederen for pårørendegruppa, Pål Walstad og ga Husbanken mye av æren for det. Ved hjelp av Husbankens prosjekteringstilskudd ble det mulig å vurdere mange alternativer. og utvikle gode løsninger innenfor fornuftlige rammer. Gruppen ble tipset om et liknende husbankfinansiert prosjekt i regionen, dermed ble verdifulle erfaringer utvekslet.

Klok prioritering
Beboerne er forberedte på måtte prioritere boligutgifter høyt innenfor rammen av egne inntekter. Sameiet er finansiert med grunnlån til den enkelte og beboerne har fått boligtilskudd fra Nes kommune.
– Å tilrettelegge for å bygge disse boligene i privat regi er en veldig klok prioritering , sier lederen for pårørendegruppen, Pål Walstad.
– Beboerne har valgt hvem de vil bo sammen med; de kan ha mange tjenester felles i det store huset og de er engasjerte i å ta vare på egen eiendom. Walstad understreker at bygget er reist på vegne av det offentlige og i tråd med kommunens boligplan.
– Derfor er det riktig at mange offentlige virkemidler blir tatt i bruk, sier han.

Godt eksempel
– Dette er et godt eksempel på offentlig – privat samarbeid, sa en annen av de inviterte gjestene, stortingsrepresentant Sonja Sjøli (H). Hun vil forsvare at slike boliger får beholde dagens momskompensasjon-ordning; – at fritaket for moms skal gjelde som for offentlige bygg.
– Hvis ikke, gir myndighetene feil signaler, sa hun.
Torneby sameie består av ni leiligheter hvorav én er personalbase. I tillegg kan beboerne samle venner og kjente i felles inne- og uteområder. Hver enkelt beboerleilighet er på 64 kvm, og alle leilighetene er universelt utformet.

Veiledningshefte
Det var avdelingsdirektør Roar Sand fra Husbanken Region øst som fikk æren av å klippe snora til det første sameiet som denne gruppen har dannet i regionen. Fra før har beboere i denne gruppen etablert tre borettslag og nye tre er på tegnebrettet. På basis av erfaringene hittil, er Husbanken med på å utarbeide et veiledningshefte til brukere og pårørende om måter å gå fram for å skaffe seg egen eid bolig; hvordan organisere arbeidet og hvilke virkemidler som er tilgjengelige. Det kan fås hos Husbanken til høsten.

Digital merverdi – ikke for alle

Leave a reply

Et mål for overgang til digitale TV-sendinger er å gi hele befolkningen et bedre tilbud – en digital merverdi. Dette gjelder nok de fleste, men ikke for mange eldre og funksjonshemmede. Nå må kringkastere, distributører og utstyrsleverandører styrke innsatsen.

Medietilsynet og NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter har gjennomført en undersøkelse for å finne i hvilken grad sentrale aktører i markedet for digitalt fjernsyn har kompetanse og fokus på produkter som kan brukes av personer med for eksempel syns- eller hørselshemninger. Data er samlet inn fra kringkastere, distributører og utstyrsleverandører.

Undersøkelsen viser:
• Det er så langt gjort lite for å utnytte de mulighetene som ligger i den digitale teknologien for å gi funksjonshemmede en merverdi. Et positivt unntak er at NRK1 Tegnspråk blir tilgjengelig for flere.
• Tilbudet av tilrettelagte hjelpemidler og betjeningsvennlige produkter er svært begrenset.
• Få leverandører eller aktører har gjennomført eller har tenkt å gjennomføre spesielle tiltak for å få på plass slikt utstyr.

Politiske målsettinger
I Stortingsmelding nr. 30 (2006-2007) «Kringkasting i en digital fremtid» understrekes det at i den digitale kringkastingen må alle grupper av befolkningen inkluderes. Digitale medier må utformes på en måte som imøtekommer de behovene som ulike grupper av funksjonshemmede har. Kringkasterne og elektronikkbransjen oppfordres derfor til i større grad enn nå å ta i bruk ny teknologi for å gi hørselshemmede og andre grupper funksjonshemmede mulighet til å ta del i mediesamfunnet på en fullverdig måte.

Utfordringer
Den store utfordringen er dekodere, teleslynger, datahjelpemidler og fjernkontroller Hvordan en dekoder skal tilkoples og betjenes er for mange en enkel sak, for andre en stor utfordring. Eldre og funksjonshemmede er ofte ikke vant med bokser som krever oppgradering, nye kanalsøk, «omstart» osv. Med dekoder må man vanligvis også forholde seg til to fjernkontroller. Det finnes universelle fjernkontroller på markedet, men de er ofte vanskelige å programmere og lite tilpasset dekoderne på markedet. Hørselshemmede som benytter teleslynge må anskaffe og montere en ekstra kabel til dekoderen.

Teksting som lyd
Svaksynte og blinde har behov for å få lest opp undertekster. Mange har forventinger om at NRK skal komme med en slik tjeneste i det digitale bakkenettet slik som for eksempel Sveriges Televisjon har klart. Hørselshemmede og synshemmede mennesker bruker like mye TV som andre – og bør få oppleve en digital merverdi på lik linje som funksjonsfriske. I mange tilfeller er det kun snakk om enkle og ikke spesielt kostnadskrevende tiltak som skal til.

NAV Hjelpemiddelsentraler og Spesialenheter og Medietilsynet oppfordrer derfor så vel TV-stasjoner som distributører og utstyrsleverandører til å styrke innsatsen på dette området, slik at forventningen kan innfris. Medietilsynet har fra Kulturdepartementet fått en offentlig informasjonsoppgave for publikum i forbindelse med overgangen til digitalt bakkenett. Publikum kan få nøytral, objektiv informasjon fra Medietilsynet på www.Digitaltvinorge.no eller informasjonstelefon 815 52 900.

Terje Holm fra Harley-Davidson i Trondheim

Leave a reply

Terje Holm tok over Harley-Davidson Trondheim sammen med en kamerat i januar i år. Det har vært mye hardt arbeid, men utrolig morsomt å lykkes. Det var et behov i Trondheim, som vi tydelig har dekket, sier Terje. I butikken selger de et imponerende utvalg Harley-Davidson motorsykler, og tilbehør til disse. Du finner alt du trenger på ett sted. Det er også enkelt å ha med seg Bingo mobile casino når man er ute og kjører. I tilegg finner du kjøreutstyr som klær og sko, og en mengde morsomme saker, som kopper, klokker og belter. Du finner til og med en adressebok laget av resirkulerte nummerplater.

– Jeg synes det er artig å drive med kunder, ha fokus på service, på at kunden blir fornøyd og at han kommer tilbake. Det er fint å holde på med noe man liker
– men det er mye arbeid. Det krever mye innsats, men når interessen er der, er det lettere å holde på. Når vi ser at vi lykkes, er det fint, sier Terje.

Han forteller videre at han tidligere jobbet i butikken Hot Rod i sentrum.
– Der har vi solgt klær og motorsykkelutstyr i mange år. Vi fikk mange tilbakemeldinger på at det var behov for å ha et større utvalg innenfor Harley-Davidson. Han som drev butikken før hadde ikke satset så mye på klær og sånt, så det var et udekket marked. Da han bestemte seg for å selge, var det flere som syntes jeg burde overta butikken. Etter hvert modnet tanken, og vi bestemte oss for å overta. Arbeidet begynte i fjor vår, og vi har jobbet hardt
siden. Det var en del andre interessenter inne i bildet, men vi var glade for at vi fikk tilslaget, sier han fornøyd.
– Det er mye å sette seg inn i. Vi skal ha helt nytt dataanlegg, slik at vi kan gi bedre service til kundene, vi har bygd om hele verkstedet, og importert mye klær og utstyr. I tillegg jobber vi selvfølgelig for å ha et godt tilbud til kundene, gjennom god kontakt med Harley-Davidson i USA.

Konkurransemenneske
Terje er ikke ukjent med konkurranse, og han våger å satse.
– Jeg mistet hånden da jeg var tolv år gammel, og opp gjennom tidene har jeg drevet med mye idrett, sier han. Blant de idrettene han har vært innom er svømming, sykling, langrenn, kampsport/kung fu og stuping. Han forteller at han har drevet med aktiv konkurransestuping.
– Det finnes ikke egen klasse for funksjonshemmede. Så der konkurrerte jeg i ordinær stuping. Plasseringene ble bra. Han har en femte plass i NM, og er Norgesmester som baser, de over 35 år.
– Når vi stupte i tårn, måtte vi ha med et håndstående stup også. Det kan være en utfordring for meg som mangler
hånden fra albuen og ned. Jeg fikk derfor laget et ortopedisk hjelemiddel, en egen protese som utlignet høydeforskjellen, slik at det var mulig å gjøre håndstående stup fra 10 meteren, han smiler.
– Stuping er en fin idrett, spennende og utfordrende.
– Jeg har også vært på handikaplandslaget i langrenn. Da var jeg med på Paralympic både på Lillehammer og i Nagano. Langrenn er også en fin idrett, som gir variert trening. Forberedelsene besto i, i tillegg til skigåing, både av sykling, skøyter, rulleski, vektløfting
… jeg løfter vekter med kloa også. Ikke noe problem. I min klasse brukte man en stav når man konkurrerte, så for det meste trente jeg med det. Terje tenker seg litt om,
– Det finnes en egen protese som man kan bruke når man går på ski. Den er hul inni, slik at man kan putte staven
ned i. Det kan være lurt å bruke to staver for å unngå skjev belastning i ryggen. Når man er ung, kjenner man ikke så mye til det, men når du blir eldre, så kjenner man det litt lettere. Da er det lurt å være i forkant. Selv bruker jeg kloa og holder rundt staven med den når jeg er ute og går på ski nå.

Kroken
Harley Davidson TrondheimTerje bruker protesen med krok på til det meste. Han vet at det er andre alternativer, men sier at han ikke er i tvil om at det er krok som fungerer best for ham.
– Det er lettere å gripe, skrive på pc, ta tak i ting og å bære med krok enn med en kunstig hånd. Han tenker seg
litt om og sier,
– Den kunstige hånden er mest til pynt. Man får ikke til å gjøre noe særlig med den. Det sitter litt i hodet til folk det også, at det kan være vanskelig å vise seg med krok. Det er kanskje verre når man er voksen og mister en arm. Da er man kanskje mer opptatt av utseendet, at det ser rart ut. Jeg var tolv år da jeg mistet hånden, og når du er ung, da velger man kanskje det mest praktiske? Den innstillingen har ført til at han får til det meste,
– Jeg får jo til alt, det er ingenting som begrenser meg, smiler han,
– jeg kommer ikke på en ting jeg ikke klarer. Og er det noe nytt, noe jeg trenger, tar jeg bare kontakt med Hans
Petter, Bjørn, eller Tom på Trondheim Ortopediske Verksted, og da får de det til. Jo mer innviklet og utfordrende det er, jo mer spennende synes de det er.

– Jeg sykler mye og har blant annet syklet Birkebeineren fire ganger. Både når jeg kjører motorsykkel og vanlig sykkel, bruker jeg kroken. Jeg bruker den til å styre kløtsjen med, gassen er på høyrehånden. Jeg hadde tidligere en motorsykkel som ble bygd om, slik at jeg hadde alt på høyrehånden. Det fikk jeg bygd om på Norsk ortopedi og dekket av NAV. Det ble litt mye ting på en hånd, så nå kjører jeg vanlig sykkel. Jeg kjører bil også, uten ombygging. Jeg søkte om å få en forbedring av den jeg har, og fikk innvilget ombygging av bilen, med kule på rattet og viskere på høyresiden, men jeg har latt det ligge på is foreløpig, i og med at jeg kanskje skal bytte bil.

Travel hverdag
Selv om konkurransene er lagt på hylla, er hverdagen fortsatt svært aktiv. Mens vi sitter og prater, kommer det stadig folk inn i butikken, og telefonen ringer. Det er tydelig at stedet er populært, og at kundene trives.
– Det ligger i øverste hylle, sammen med demoarkene, svarer han kollegaen.
– Akkurat i dag er det ikke så mye folk. Det var en gjeng tidligere i dag som var innom før de kjørte til Åre, sier han. Han forteller at miljøet er ganske stort i Midt-Norge.
– Vi har den største gruppen med Harley-Davidson sykler. Neste uke er vi ca. 30 personer som reiser til USA. En av kundene som er innom, spør
– Hva skal du kjøre når du er over da? Terje svarer at han er satt opp på Road King.
– Det er det samme som meg det, svarer kunden. De skal begge kjøre Route 66, Da kjører vi over 400 mil, et godt
stykke. Det er vel varmen som blir den største utfordringen. Etter det blir det et Harley Davison treff i Las Vegas. Det blir artig! forteller Terje blidt.

– Det er to og halvt år siden vi bestilte turen, og nå er det bare en uke igjen. Det er meldt 40 grader i Las Vegas, men det er ikke så ille i Chicago, der kan det bli litt regn. Dette blir skikkelig artig. Siden Terje bruker protesen med kroken til det meste, også når han kjører sykkel, er det ikke noe problem å låne en sykkel i USA.
– Siden jeg kjører med kloa, så kan jeg kjøre så å si alle sykler. Tidligere hadde jeg min egen sykkel, men siden jeg begynte her, og vi kan bruke demosyklene, er det ikke så stort behov for å ha egen sykkel. Det er greit å få kunnskap om syklene gjennom kjøringen. Du får en egen følelse for hver sykkel og hvordan den er.

Han forteller entusiastisk om følelsen med å kjøre motorsykkel. – Friheten.
Han smiler – det er noe eget med å kjøre motorsykkel, uansett hvilken sykkel du har. Det er noe spesielt med den følelsen. Du har et felleskap med andre som også kjører sykkel. Nesten samme hvem du møter som kjører sykkel så hilser de, vi treffes, vi stopper og kjører sammen, osv.

Tidlig interessert i motorsykler
Terje startet å kjøre sykkel i femtenseksten års alder.
– Jeg likte både å kjøre og mekke. Da var det jeg utviklet tålmodigheten min. Det er krevende å skru og mekke med en arm. Du må holde fast muttere og skruer med en klo. Jeg ville ikke ha hjelp, dette skulle jeg klare selv. Han rister på hodet og ler litt,
– Fjortis-ting det. Nå kan jeg godt ta i mot hjelp hvis noen tilbyr seg det. Det har jeg ikke problemer med. Men i ungdommen var det viktig å kunne gjøre tingene selv.
– Jeg hadde en del forskjellige sykler når jeg var yngre. Så gikk det noen år hvor jeg ikke hadde sykkel, men så tok det seg opp igjen for ca ti år siden. Det er sånn som skjer over natten, man tar opp et blad som viser en fin
sykkel, eller en kompis har sykkel. Jeg kom jo mye i kontakt med miljøet da jeg jobbet på Hot Rod, siden de har mye utstyr der. Dermed vokste interessen igjen. For noen år siden var Harley-Davidson, og motorsykkelmiljøet generelt, forbundet med litt skumle typer og miljøer. Men nå er det ikke sånn, nå er det alle forskjellige folk i forskjellige MC klubber. Du må ikke ha den og den sykkelen for å være med i en MC klubb. Stort sett reale folk som
kjører sykkel. Ikke mange skumle folk, var før i tiden. Men ikke nå
– det finnes noen som drar ned snittet, men jevnt over er det greie folk.

Han kjenner ikke så mange funksjonshemmede som kjører motorsykkel.
– Jeg kjenner et par som kjører trike, en trehjuls motorsykkel, men ikke noen med amputasjoner. Han tenker seg litt om.
– Det er en som har ringt meg sørafor. Men ellers ikke. Han forteller at han etter hvert tror det kommer til å bli flere funksjonshemmede motorsyklister.
– Vi skal begynne å forhandle triker, og skal samarbeide med en fra Vestlandet. Han kommer opp til våren med noen sykler, som man kan se. Når noen ønsker å kjøpe en trike, så kjøper de sykkelen her, og så sendes den ned til Nederland for å bli bygd om. Deretter kommer den tilbake til Norge. Man kan velge flere ulike sykler. Utgangspunktet er en «vanlig» sykkel, som blir bygd om. Da kan mange bruke den, selv om man ikke klarer å holde balansen helt selv. Da blir det mulig for flere å kjøre motorsykkel. Han forteller at han bestandig har hatt mye tålmodighet, og det har ikke vært noe problem å få til ting.
– Jeg har ikke hatt så mye motgang, men jeg tror at jeg, gjennom handikapet mitt, har fått et ønske om å få til ting. Å gjøre ting. Å lykkes. Liker utfordringer. Gjør det jeg har lyst til. Vi hadde som motto på Lillehammer å flytte grenser. Det er noe jeg lever etter.

Rullestolcurling – idretten for alle

Leave a reply

Vi møter rullestolcurlinglaget «Minus Validos» i ishallen Lerkendal i Trondheim. Praten går, og latteren sitter løst. Stemningen er god, og ved første øyekast kan det være vanskelig å skjønne at dette er seriøse toppidrettsutøvere med Paralympics- og VM-deltakelse bak seg.

Rullestolcurling er en av de yngste idrettene i Norge. De startet opp for fire, fem år siden, hvor aktive fra Trondheim Curlingklubb utgjorde det første landslaget. Etter hvert har det kommet til flere spillere og lag. Nå er det to – tre klubber som har rullestolcurlinglag, men det er også mulig å trene curling sammen med andre «vanlige» lag. Den eneste forskjellen fra vanlig curling, er at deltakerne sitter i rullestol og ikke «koster» steinene av gårde.

Rullestolcurling en artig idrett
– Det som er morsomt med rullestolcurling, er at det er lett å mestre, sier Lene. –Man lærer det grunnleggende ganske fort, og da kan man være med og føle gleden ved å spille! For å bli skikkelig god og kunne spille på internasjonalt nivå, må man selvfølgelig trene en del. Men det som er grunnlegende, lærer man lett.
– Alle kan delta, sier Geir Arne. Dette er idretten for alle aldre. Det finnes deltakere fra ungdom til senior. Det stilles få krav til funksjonsnivå. Du må sitte i rullestol, og være sterk nok til å sende steinen av gårde.
– Men det er ikke så veldig tungt, skyter Trine inn
– vi bruker en stang, extender, som vi fester på steinen, og den gjør at du ikke trenger å være så veldig sterk for å få det til. Utover extenderen trenger man ikke noe spesialutstyr, og det er litt deilig. Det er bare å kle på seg varme klær og komme seg til ishallen.

Trine og Anne Mette stiller seg opp for å sende en stein. Trine foran, med extenderen mot steinen, Anne Mette sitter i rulleststolen bak, og holder i stolen til Trine, slik at denne ikke skal skli. Idet Trine dytter i extenderen, skyter steinen fart mot boet, og spenningen stiger. Klarer hun å få den perfekt på plass? Det gjør hun, den går inn i boet, og klinker borti motstanderens stein.

Konkurrerer mot ordinære lag
– Det fine med curling er at du kan trene og konkurrere med andre lag som ikke er rullestol-lag. Siden det ikke er så mange rene rullestolcurlinglag i landet, er det fint å få kamptrening mot andre lag også, sier Geir Arne. «Los Invalidos» konkurrerer med andre «vanlige» curlinglag, og leder for tiden firmaserien i Trøndelag. De har også deltatt i ordinær NM og gjort det veldig bra.
– Siden vi ikke koster når vi kaster steinene, så har vi en «gentlemans-regel» om at de ikke koster for å få våre steiner ut av boet.
– Boet er målområdet, skyter Anne Mette inn.
– Det at vi ikke koster, krever større presisjon av oss når vi skal sende steinen av gårde. Kosting kan endre retningen og farten til steinen, slik at det blir lettere å få den inn i boet. Man kan koste på motstanderens stein, slik at den får ekstra fart og går ut av boet.

Internasjonale konkurranser
Per Einar Johannesen er utviklingskonsulent i Norges idrettsforbund, og han synes det er fantastisk at de har kommet så langt
– Verdens beste landslag på så kort tid! Andre land har holdt på mye lenger enn oss, så prestasjonene til landslaget er imponerende, sier han. Landslaget kan vise til at de har VM- gull og en fjerdeplass i Paralypics på merittlisten. Når man skal delta på konkurranser i utlandet, er det et krav at man skal være rullestolbruker. Med det menes at man enten er helt avhengig av rullestol, eller at man bruker den daglig. I Norge er det ikke så strengt, siden idretten er ny. Internasjonale lag skal være blandet, det vil si at det skal være minst en jente med
på laget. På det norske landslaget er det to jenter og fire gutter. De har deltatt på en rekke internasjonale stevner og hevdet seg bra.
– Vi driver med dette fordi det er gøy, sier Lene
– Det å reise og spille sammen gir oss utrolig mye, både på klubbnivå og landslagsnivå.

Rekruttering
Per Einar forteller at de ønsker å rekruttere flere funksjonshemmede, både til curling og andre idretter. De seks utviklingskonsulentene i Norges Idrettsforbund og Paralympiske komité har som oppgave å bistå alle særforbundene i norsk idrett i forhold til integrering av funksjonshemmede. Det er et stort mangfold, med i alt 56 særforbund for ulike idretter.
– Det burde være en mulighet for de fleste å finne noe som passer for seg. Det er mange funksjonshemmede som burde
vært i aktivitet, og vi oppfordrer funksjonshemmede til å prøve idrett. Ønsker noen å begynne med curling, kan de
ta kontakt med Norges curlingforbund, eller gå via nettet www.curling.no. Her finner man informasjon om klubber som
er aktive i dag. Hovedutfordringen for curling og hockey er at det er få ishaller og at de mangler anlegg for å kunne spre idretten så mye som man ønsker. Selv om det ikke er et rullestolcurlinglag der du bor, kan du trene med et ordinært lag, understreker Per Einar.
– Det er mulig for laget å søke om utstyrsmidler fra Norges idrettsforbund til extenderen. Trenger dere hjelp til å komme i gang, kan curlingkretsen eller utviklingskonsulenten hjelpe.
– Har du lyst til å få mer informasjon om ulike idretter, kan du fra 2008 klikke deg inn på www.idrett.no Der ligger det en link hvor det står funksjonshemmede, som gir oversikt over ulike idretter og som har en veiviser frem til aktivitet, avslutter Per Einar.

Rullatorfestivalen

Leave a reply

Rullestolfestivalen– Det er festivaler for alt mulig rundt om i landet, men rullatoren, eller de eldre, har ingen egen festival. Dette må det gjøres noe med, fant initiativtaker Bjørn Grønvold ut en dag i fjor, da han satt og leste om alle festivalene rundt omkring.

Statusheving
«Du ser den neppe i trafikkbildet. Det er de store, flotte, spreke kjøretøy, og blanke sykkelvidundere som fester seg på netthinnen. Fart og effektivitet. Dette er virkeligheten i dagens trafikkbilde. Men rullatoren? Ser du den?  Kanskje gir du fra deg et lite oppgitt stønn dersom en slik doning krysser et fotgjengerfelt i et langsomt tempo». Slik stod det å lese i pressemeldingen i forkant av arrangementet. Bjørn Grønvold sier at han satt og bladde i avisa Gudbrandsdølen en dag i fjor, og leste om alle disse festivalene som ble arrangert oppover i dalen. Han syntes det var lite moro å ta seg til for mennesker i hans aldersgruppe, så det hadde kanskje vært bra med en rullatorfestival, og dette sa han høyt på kaféen på senteret. Det ble mye latter, for idéen syntes kanskje å være litt vel høytravende på det tidspunktet.

Latteren er nå forstummet, rullatorfestivalen er gått av stabelen med god oppslutning. Jane Finberget, Bente Aasen og Lispet Innset Lie er de som, sammen med andre, har planlagt festivalen. Finberget, Aasen og Lie ser gjennom sitt daglige virke hva rullatoren betyr for den enkelte. Den kan være det hjelpemiddelet som gjør at brukeren kan komme ut og delta i det sosiale i sitt nærmiljø, ta en tur på butikken, eller noe så trivielt som det å kunne bestemme selv når man skal på toalettet.

Vellykket
Det stilte over 60 beboere fra Lillehammers fem bo- og aktivitetssentre til start i festivalløpet, som er det første i sitt slag i Norge, og som gikk av stabelen den 29. mai. Det var lagt opp to løyper, hel- og halvmaraton, og Bjørn kjørte foran gjennom løypa.
– Eldste deltaker var ei dame på 97 år, hu satt riktignok i rullestol, men dæ æ likevæl godt gjort, mente Bjørn. Han la også til at det var mange som hadde pyntet rullatorene sine, og det syntes han var moro. Vi applauderer denne spreke 80-åringen med glimt i øyet, som på grunn av det han selv karakteriserte som: «jeg har det mæst i kjæften», fikk snøballen til å rulle (eller rullatorene til å rulle..) Gartnerhagen Boog Aktivitetssenter håper å gjøre dette til en årlig tradisjon, hvor de fem bo- og aktivitetssentrene i Lillehammer bytter på å ha arrangementet.