Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Snøen kom til sesongåpningen av Oslo Funkispark i Oslo Vinterpark

Leave a reply

Mandag 13. januar var det sesongåpning av Oslo Funkispark i Oslo Vinterpark, Tryvann. Endelig kom snøen, og det ble en vellykket åpning med pølser i bålpanna, inspirasjonsforedrag med Thomas Jacobsen og selvfølgelig kjøring av ski og snowboard for alle og enhver. Representanter fra Oslo Vinterpark, Funkis Snowboardklubb og Bardum var til stede for å gjøre opplevelsen komplett.

Tanken bak Oslo Funkispark er å gjøre ski og snowboard enkelt tilgjengelig for alle, uansett fysikk. Dette gjøres gjennom å skape og tilby en møteplass for personer med nedsatt funksjonsevne. En plass som tilbyr aktiviteter med lav terskel for å møte opp til og delta på. Her kan du få en introduksjon til snowboard, alpint eller langrenn, enten du er stående eller sittende, ønsker å kjøre selv eller med ledsager.

Hva tilbyr Oslo Funkispark?
I Oslo Funkispark kan du som sittende eller stående teste ut alpint, sitski, snowboard og langrenn helt gratis hver mandag kl.16-20, hele sesongen (januar-april). Tanken er at alle som har lyst skal ha mulighet til å prøve ut vinteraktiviteter i anlegget. Mandagene skal være en møteplass for likesinnede og en mulighet til å finne seg en ny uteaktivitet.

Funkis Snowboardklubb har ukentlige treninger i Funkisparken i Oslo Vinterpark
Funkis Snowboardklubb ble startet vinteren 2012 av ildsjeler i snowboardmiljøet, og jobber med å øke rekrutteringen, integreringen og tilretteleggingen av snowboard både lokalt i Oslo og landet rundt. I dag har klubben mer enn 100 medlemmer.

Gjennom hele vinteren holder klubben treninger hver mandag og onsdag i Funkisparken i Oslo Vinterpark på Tryvann. Snowboard er ofte en enkel aktivitet for bevegelseshemmede med halvsidige plager, f.eks. de som mangler en fot/arm, har cerebral parese eller halvsidig lammelse.

Alle typer sitski-modeller og vinteraktivitetsutstyr tilgjengelig
Som en del av tilbudet har Bardum levert flere sitski-modeller, både ledsagerkjørt og egenkjørt i tillegg til piggekjelker som brukes til langrenn. Alt utstyret kan prøves gratis på mandagskveldene, eller leies på samme måte som vanlig skiutstyr resten av uka. Oslo Vinterpark har utdannede sitski-instruktører i sin stab, som kan være behjelpelige med opplæring. Bardum er ofte til stede på mandager, og det er mulighet for avtale utprøvinger for én person eller grupper.

Sørg for en god sittestilling foran pc-skjermen

Sørg for en god sittestilling foran pc-skjermen

De aller fleste av oss som har en kontorjobb av noe slag vet at det å ha en god sittestilling er viktig. Mye kan løses ved å ha en ergonomisk stol, men det er ikke alt som kreves for å holde stive skuldre på avstand. Å også selv være påpasselig med kroppsholdningen er viktig, og selvsagt så må både stol, pult og skjerm tilpasses til å passe hver enkelt av oss. Continue reading →

Også synshemmede kan surfe på nettet!

Synshjelpemidler

Leave a reply

Synshjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Har du en varig og alvorlig synsnedsettelse kan du ha rett til synshjelpemidler som kan bedre funksjonsevnen din. Det finnes mange gode hjelpemidler som gjør det lettere å fungere i hverdagen. Noen er basert på lyd og syntetisk tale. Andre er basert på den taktile sansen. Smarttelefoner overtar for mange funksjoner og det utvikles stadig apper som synshemmede kan ha god nytte av. Det finnes forskjellige former for ikt-hjelpemidler, leselist og syntetisk tale, og det finnes også muligheter for å koble tavlekamera til datamaskinen. Mange klarer seg med forskjellige spesialluper.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Hvem kan få synshjelpemidler?

Er synsevnen din redusert til ca. 6/18(0,33), vil du sannsynligvis ha problemer med å lese avisen på vanlig leseavstand. Du regnes da som synshemmet eller svaksynd. Hvis synsnedsettelsen er varig (over to år), kan du ha rett til synshjelpemidler. Også andre alvorlige synsdefekter som redusert synsfelt, nedsatt kontrastsyn eller dårlig mørkesyn kan gi rett til hjelpemidler.

Årsaken(e) til nedsatt syn må diagnostiseres av øyelege. Aktuelle hjelpemidler må være både nødvendige og hensiktsmessige for at du skal kunne fungere i dagliglivet eller i arbeidslivet.

Riktig søknad gir raskere svar

Når du eller noen av dine nærmeste får behov for et hjelpemiddel, tar dere kontakt med kommunehelsetjenesten der dere bor. Er det behov for hjelp til utredning og utprøving sender kommunehelsetjenesten, øyelege eller andre en henvisning til NAV Hjelpemiddelsentral. Aktuelt hjelpeskjema fylles ut og vedlegges søknadsskjema. Du kan få raskere svar hvis du selv skaffer den informasjonen som NAV Hjelpemiddelsentral trenger for å behandle søknaden.

Vedlegg til søknaden om synshjelpemidler

Diagnose og erklæring fra øyelege. Søknaden sendes NAV hjelpemiddelsentral i fylket ditt. De fleste søknader blir avgjort i løpet av en måned. Maksimal behandlingstid er seks måneder.

Hva kan du få av synshjelpemidler?

Svaksyntoptikk

Det finnes en rekke optiske hjelpemidler (luper, lupebriller, kikkerter, kikkertbriller etc) som du på visse vilkår kan få stønad til. Du kan få filterbriller hvis du er unormalt sterkt lysømfintlig.

Leverer din bedrift synshjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Andre synshjelpemidler

ADL hjelpemidler (praktiske hjelpemidler i dagliglivet), datahjelpemidler, orienteringshjelpemidler, belysningshjelpemidler, hjelpemidler for skriving og lesing av punktskrift og daisyspillere for å høre lydbøker er andre eksempler på synshjelpemidler som kan være aktuelle.

Vanlige briller

Vanlige briller eller kontaktlinser som korrigerer brytningsfeil i øyet (langsynthet, nærsynthet eller skjeve hornhinner) dekkes ikke. Det finnes visse unntak for barn/unge under 18 år samt ved noen spesifikke øyelidelser.

Når kan du få utlevert hjelpemidlet?

Hvis hjelpemidlet finnes på lager, tar det normalt to uker fra søknaden er behandlet til hjelpemidlet blir levert til kommunen. Hvis man må bestille hjelpemiddelet, kan det ta opptil fem uker.

Artikler relatert til synshjelpemidler

– Hverdagshjelperne
– Bojo AS – de synshemmedes håp
– Tre store nyheter innen synshjelpemidler
– Tre nye norske DVD filmer med synstolking
– Leselist
– Blind arbeidstaker
– Taktilt tegnspråk
– Eikholt Ressurssenter for døvblinde
– Hvor blind og døv er du egentlig blitt av å se og høre
– Adaptor AS med fokus på hele mennesket

Redde for å gå ut

Leave a reply

Hele 16 prosent av personer med nedsatt funksjonsevne har opplevd ubehagelige situasjoner eller trakassering det siste året, viser en levekårsundersøkelse fra NTNU. Funnene samsvarer med Norges Handikapforbunds erfaringer.

NTNU-undersøkelsen benytter en vid definisjon av begrepet funksjonsnedsettelse, og omfatter dermed en fjerdedel av befolkningen. I denne gruppen har én av seks opplevd ubehagelige situasjoner eller trakassering i løpet av det siste året. Videre velger 16 prosent å holde seg innendørs fordi de er redde for hva som kan skje om de beveger seg utenfor hjemmet, og for 12 prosent gjelder dette ofte eller av og til, skriver forskerne som har foretatt levekårsundersøkelsen.

Undersøkelsen er omtalt på LDOs nettsider, der seksjonsleder Janne Skei i NHF kommenterer funnene:
–Funnene er i tråd med undersøkelser vi selv har gjort, sier hun, og referer til NHFs spørreundersøkelse om diskriminering på utesteder, der en av seks svarte at de hadde opplevd diskriminerende holdninger. Hun fortsetter:
–Vi får en god del tilbakemeldinger fra våre medlemmer om forskjellige ubehagelige ting de opplever, som kan oppleves som trakassering.

For en del er det ikke uvanlig å bli oversett. Et typisk eksempel er ekspeditøren som henvender seg til ledsageren heller enn personen i rullestol. Noen har dessverre blitt så vant til å møte nedvurderende og ubehagelige holdninger at de nesten slutter å reagere.




Taktilt tegnspråk

Leave a reply

Taktilt tegnspråk er tegnspråk som avleses med hendene (taktilt). I utgangspunktet snakker man vanlig tegnspråk, men noen tilpasninger må gjøres. Synshemmede/blinde har ikke mulighet til å oppfatte den non-manuelle delene i tegnspråket, dette må derfor kompenseres ved hjelp av bokstavering, beskrivelse ved hjelp av tegn og/eller haptiske signaler. Continue reading →

Økonomitips for hørselshemmede

Leave a reply

Visste du at du har rett på skattefradrag for utgifter forbundet med hørselsutfordringen din? Visste du at du kan søke på legater som kan gi støtte til personer med hørselsutfordringer? Visste du at Lånekassen kan gi rentefritak på studielånet ditt ved sykdom, attføring eller rehabilitering? Visste du at enkelte kommuner tilbyr startlån til unge og funksjonshemmede?

Tekst: Christopher Lyngaas
Foto: Colourbox

Særfradrag på skatten
Dersom du har usedvanlig store kostnader på grunn av hørselshemmingen din eller hørselshemmingen til en du forsørger, kan du få dette trukket fra på skatten dersom du kan dokumentere eller sannsynliggjøre at utgiftene dine er på minst 9180 kr i løpet av ett inntektsår. Det er ingen begrensning på beløpet oppad. Du må legge ved kopi av legeattest første gang du krever dette, men du slipper å sende inn flere ganger dersom det fremgår av legeattesten at tilstanden er kronisk. Utgiftene kan vaere direkte og indirekte knyttet til hørselshemmingen din. Der du ikke kan dokumentere med kvitteringer, må du anslå kostnadene og sannsynliggjøre dem.

Forutsetninger for særfradrag
1. Ekstrautgiftene må beløpe seg til minst kr. 9180,- i året.
2. Det må dokumenteres at ekstrautgiftene er nødvendige som følge av sykdom, skade eller lyte.
3. Det må dokumenteres at skatteyter har betalt kostnadene av egne midler.
4. Det gis ikke særfradrag for ekstrakostnader som dekkes av folketrygden.

Det totale utgiftsbeløpet føres under post 3.5.4 «Saerfradrag for uvanlig store sykdomsutgifter». Spesifiser utgiftene under post 5.0 (tilleggsopplysninger) i selvangivelsen, for eksempel «kjøp av batterier til høreapparat – 3452 kr». Spesifiser at dette gjelder post 3.5.4. Legg ved et eget ark hvor du redegjør for utgiftene. Eksempler på fradrag du kan kreve er egenandeler for den offentlige helsetjenesten og reisekostnader til og fra sykehuset, kjøp av batterier, slanger, rensemidler og annet hørselsrelatert tilleggsutstyr, utgifter til reparasjon og økte tellerskritt på fasttelefon og mobil pga. nødvendige gjentagelser relatert til hørselshemmingen. Dersom du har flere relevante utgifter, er det bare å inkludere disse. Husk at kostnadene kan være både direkte og indirekte relatert til hørselshemmingen, men de må kunne dokumenteres eller sannsynliggjøres.

Lånekassen
Dersom du har lån i Lånekassen, kan du få rentefritak (sletting av renter) ved sykdom, attføring og rehabilitering. Kravet er at sykdommen, rehabiliteringen eller attføringen må ha vart i minst tre måneder sammenhengende samtidig som inntekten din ikke er over inntektsgrensene for rentefritak. Du kan også få rentefritak ved arbeidsledighet og fulltidsarbeid med lav inntekt. Rentefritak innvilges i ettertid, etter at rentene er lagt til lånet. Rentefritak må du søke i ettertid, etter at perioden du skal søke rentefritak for, er over. Les mer på Lånekassens sider lanekassen.no for nærmere informasjon under menyvalget «rentefritak». Dersom du har problemer med å betale, kan du også søke om betalingsutsettelse. Rentene løper da fortsatt, og lånet ditt vil totalt sett bli dyrere.

Legater og stipender
Stipend og legathåndboka inneholder en oversikt over stipender og legater der man kan få pengestøtte på bakgrun av hørselshemmingen. Man kan få støtte enten som privatperson eller som organisasjon. Se legathandboken.no eller kjøp
boka i bokhandelen. Cathrine og Nils Hals’ Legat for funksjonshemmede kan for eksempel gi midler til spesialutstyr eller utdannelse til enkeltpersoner. Lise og Arnfinn Hejes fond gir midler til økonomisk vanskeligstilte personer. Noen timer til søknadsutfyllelse kan være velanvendt tid! Husk legeattest.

Bostøte og startlån
Skal du kjøpe bolig og har dårlig råd? Får du ikke lån fra private banker eller mangler egenkapital? Da kan du søke kommunen din om såkalt startlån. Å søke om startlån er en god ide for alle både unge og eldre som har vanskeligheter med å finansiere en boliginvestering. Ta derfor kontakt med boligkontoret eller sosialkontoret i kommunen for å sjekke om du kan få dette lånet. Retningslinjer og praksis vil variere noe fra kommune til kommune. Lånet er behovsprøvd og gis blant annet til: unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte husstander. Du kan både få fullfinansiering av boligen eller eventuelt bare et topplån, dersom du kan låne andre steder også. Boligen skal ha en nøktern standard.

Hjelpemidler
Du kan også få hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentralen i fylket ditt. Dette kan det være mye å spare på. Du kan for eksempel få bærbar PC til skolebruk og andre kommunikasjonshjelpemidler, som for eksempel skrivetolk. For å få
hjelpemidler må hørselsnedsettelsen være varig (minst to år) og hjelpemidlet må være nødvendig og hensiktsmessig for at du skal fungere bedre. Det er hjelpemiddelsentralen som til slutt avgjør hva du kan få. Ta kontakt med kommunehelsetjenesten der du bor. Du kan lese mer om hjelpemidler på nav.no. På menyen til høyre kan du klikke på «hjelpemidler».