Category Archives: Reportasjer

Reportasjer og artikler innen hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre. Tips oss om hvem som fortjener ekstra oppmerksomhet.

Mister sexlysten ved bruk av P-piller

Leave a reply

Å få nedsatt sexlyst eller miste den totalt er en vanlig bivirkning for kvinner som bruker P-piller. I de mange diskusjonsforumer på Internett kan man lese om kvinner som forteller at de har mistet sexlysten med å bruke P-piller, og historiene mange. Dette er et stort problem, og kan blir en skikkelig utfordring i parforholdet. Så hva bør man gjøre når man har mistet lysten på sex pga P-pille bruk?

Legene anbefaler å prøve et annet P-pille merke eller bytte til et hormonfritt prevensjonsmiddel. Å bytte P-pille merke har liten eller ingen effekt da alle P-piller inneholder østrogenhemende hormoner som demper lysten. Det er dessverre slik at alle hormonelle prevensjonsmidler vil kunne gi redusert sexuallyst, men det vil kunne variere veldig fra kvinne til kvinne og mellom de forskjellige prevensjonsmidlene, da de inneholder forskjellinge virkestoffer i forskjellige doser/styrke.

P-pillene inneholder østrogenhermende hormoner som effektivt demper lysten. P-pillene hindrer også produksjonen av det lyst-fremmende hormonet progesteron. Når kvinnen ikke går på p-piller, vil det i tiden rundt eggløsning og frem til mens være ekstra høyt nivå av progesteron i kroppen, og hun får naturlig økt lyst.

Hva gjør man når man har mistet sexlysten?

Snakk med partneren din slik at han skjønner at det ikke er han som er problemet, men at dette har oppstått pga av P-pillebruk. Hvis problemet har gått over lang tid, vil din partner mest sannsynlig bli lettet, og bli motivert til å hjelpe deg med å finne et annet alternativ. Les sammen på nettet eller få råd av din fastlege om alternativ prevensjon som ikke inneholder østrogenhemende hormoner. Det finnes alternativer.

PFC Computer
En PFC fertilitetsmonitor beregner de fruktbare dagene, dvs dager man kan bli gravid, med en sikkerhet på 99,3%. Til sammenligning har p-piller en sikkerhet på ca 99,6%. Den høye sikkerheten er medisinsk dokumentert og vist i praksis over mange år. Temperatur og tidspunkt for menstruasjon og eggløsning lagres i PFCen og brukes til kartlegging av brukerens syklus. PFCen registrerer variasjoner i syklusen og tar høyde for disse slik at sikkerheten ivaretas. Les mer om PFC Computer

Kobberspiral
Kobberspiralen har en kobbertråd tvunnet rundt plaststaven. Den skiller konstant ut kobberioner, som påvirker slimhinnen i livmoren. Spiralen gjør at livmorveggen blir mindre mottakelig for en eventuelt befruktet eggcelle. I tillegg fører de til at sædcellene svømmer dårligere, og at transporten av eggceller endres. Alt dette virker sammen, og gjør spiralen til et sikkert prevensjonsmiddel. Kobberionene taes opp av livmorslimhinnen, og skilles senere ut sammen med mensvæsken. Ingenting av kobberet blir lagret i kroppen. Det finnes flere typer av kobberspiraler, men de virker alle nokså likt. Sikkerheten oppgis til ca 99,5%. Les mer om kobberspiral

Kondom
Et kondom er et prevensjonsmiddel i form av et slags futteral, ofte laget av latex, som dekker mannens penis under samleie. Kondom reduserer risikoen for graviditet og for å få kjønnssykdommer som klamydia, gonoré, syfilis eller hiv.

Sikkerheten ved bruk av kondom oppgis til rundt 94 %, men er da beregnet for hele syklusen. Når man vet at kvinnen kun kan bli gravid på 7 dager gjennom en syklus, er sikkerheten på de høyfruktbare dagene rundt eggløsning redusert til ca 75%. Les mer om kondom

Hvilke datahjelpemidler kan du ha krav på?

Datautstyr som er med på å tilpasse behov er til hjelp for mange mennesker i hele Norge. Utstyret er med på å gjøre oppgavene mye enklere for de individuelle på grunn av tilpasningen som blir gjort. Det kan være alt fra å hjelpe til med å lese opp tekst eller rette det du skriver, men hvilke datahjelpemidler har du egentlig krav på? Continue reading →

Ingen hindringer for mennesker med funksjonsnedsettelser

Ingen hindringer for mennesker med funksjonsnedsettelser

I det norske arbeidslivet er det forbudt å diskriminere folk som har funksjonshemninger, men dessverre skjer dette fortsatt. Ofte klarer ikke en arbeidsgiver å se forbi en hemning og gir ikke de engang en sjanse. Dette er fordi de tror at de trenger for mye tilrettelegging, og vil ikke satse på personen selv om han/hun ofte sitter inne med utrolige kunnskaper som en bedrift trenger. Continue reading →

Vår og tid for nye aktiviteter

Vår og tid for nye aktiviteter?

Våren nærmer seg så smått, og siden dette er årstiden for nye begynnelser, er det også et fint tidspunkt for å begynne med noe nytt, som for eksempel en sportslig aktivitet. I tillegg til de åpenbare helsefordelene ved fysisk aktivitet som vi alle kjenner til, følger det også med en rekke fordeler for mental helse, i form av mestringsfølelse og økt tilfredshet, samt gjerne også økt sosial kontakt og tilhørighet. Continue reading →

Made to Fit – Å kle en ”avvikende” kropp

Leave a reply

Ny rapport fra forskningsprosjekt.
Gjennomført av Fjellrypa og Statens Institutt for forbruksforskning (SIFO) med støtte fra Regionalt forskningsfond Innlandet (RFF-Innlandet).

(Mari Bjerk, Ingun Grimstad Klepp, Eli Skoland)

Konfeksjonsindustrien, eller ”moteindustrien” har som mål å produsere en viss form for ungdommelig skjønnhet og billedlige idealer – vel så mye som å produsere klær for de mennesker som faktisk er deres kunder. En rekke mennesker faller utenfor eller får i alle fall begrensede valgmuligheter i dette markedet……..

Det hele startet da det kom en liten pike på 2 år inn i våre liv i Fjellrypa systue på Skarnes i Hedmark.
Hun hadde amputeret begge bena etter en ulykke. Foreldrene slet med å finne hensiktsmessige klær som kunne brukes både med og uten proteser i barnehagen. Fjellrypas team med designer og syersker tok utfordringen. Slik kom også ideen om å videreutvikle et produktområde som med få unntak har vært neglisjert.

For Fjellrypa har det vært helt vesentlig å gjøre et grundig forarbeid for avklare potensialet i forretningsideen ”Made to Fit”. Innenfor de områdene vi selv ikke har kompetanse var det avgjørende for oss å knytte et profesjonelt forskningsmiljø til utredningen. Vi ønsket å kartlegge omfang, marked og erfaringer på området Sammen har vi gjennomført en litteraturstudie, en brukerundersøkelse og en markedsundersøkelse for å finne ut:

1) hvilken kunnskap som eksisterer på feltet
2) hvordan handikappede selv opplever utfordringen med å kle en avvikende kropp
3) i hvilken grad det finnes et marked for handikapklær og/eller hvorvidt et slikt marked har potensiale som forretningsområde

Rapporten finner at klær er både kompliserte teknisk og sosialt og at i forhold til å kle mennesker med avvikende kropper så blir forholdet mellom de sosiale og tekniske utfordringene konfliktfylte. Brukerundersøkelsen som presenteres i rapporten identifiserer manglende tilpasning av konfeksjonsklær og spesialtilpasset tøy til handikappede. I de daglige valgene oppstår ofte et dilemma mellom å velge å kle seg pent, varmt, tørt eller å unngå slitasje, i tillegg hadde de aller fleste utfordringer som knyttet seg til åpne- og lukkemekanismer, og av og påkledning.

Flere av de handikappede i studien rapporterte om problemer med å orientere seg i et marked som er så å si ikke-eksisterende og i stor grad preget av få eller lite klare støtteordninger. Markedsundersøkelsen viser på samme måte til manglende rammebetingelser for handikappedes bekledning, tilgang på hjelpemidler og støtte til ekstrautgifter i forbindelse med klær og utstyr. Den avslører også få etableringer innenfor utvikling av spesialsydd bekledning for handikappede. Brukerne på sin side identifiserer stort behov for spesialtilpassede produkter.

Vi har slått fast at det er et uutnyttet potensiale i utvikling av klær tilpasset handikappede, men det er også behov for mer utførlig forskning og politisk initiativ på feltet.

Du kan lese rapporten her:

Spørsmål rettes til Eli Skoland, Fjellrypa, mob.48 11 41 07, eli.skoland@fjellrypa.no

Kommunikasjonsløsninger for hørselshemmede

Leave a reply

COMMidt audio as ble etablert 20. mars 2013 etter at COMMidt AS avviklet sin virksomhet. COMMidt audio as består av tidligere ansatte i COMMidt AS, og vi har overtatt alle produktrettigheter og varelager til COMMidt AS.

Det nye selskapet vil fortsatt levere utvalgte produkter og spesialtilpasninger, samt utføre service og reparasjoner på tidligere COMMidt-produkter.

Det opprinnelige selskapet ble grunnlagt i 1991 og har, i tett samarbeid med kompetansebedrifter som Sintef og NAV, opparbeidet god erfaring og grundig kunnskap om hvilke utfordringer hørselshemmede møter. Disse erfaringene og produktideene vil vi i COMMidt audio ta med oss i det videre arbeidet med å utvikle gode kommunikasjonsløsninger som skal gjøre hverdagen enklere for hørselshemmede.

Økende behov
I dag er ca. 200.000 høreapparatbrukere i Norge. I følge Hørselshemmedes Landsforbund er det ytterligere 100.000 som ville hatt god nytte av høreapparat. Undersøkelser viser at det i 2050 vil være dobbelt så mange over 67 år som det er i dag, det vil si 1,5 millioner. Det forventes at antall eldre over 80 år vil tredobles og antall mennesker over 90 år vil seksdobles i samme tidsrom. Det er rimelig å anta at den økende andel eldre vil medføre en dramatisk økning i antall hørselshemmede, og dermed vil behovet for gode hjelpemidler øke.

Det enkle er ofte det beste!
COMMidt audio as vil ha fokus på enkle, moderne løsninger som også de eldste i befolkningen kan ha stor glede av. I produktutviklingen vil vi ta hensyn til at det i tillegg til et hørselstap også kan være synshemming og nedsatt finmotorikk. En del av utfordringen i produktutviklingen, ligger i å lage et topp moderne hjelpemiddel, med det nyeste innen teknologien, uten å glemme brukervennligheten.

Teknologien åpner for mange muligheter, og det er lett å bli “revet med“. Både sluttbruker og den som skal bistå bruker med opplæring er tjent med at det er så enkelt som mulig. Mange eldre uttrykker at de ønsker å bli boende i eget hjem så lenge som mulig, så lenge de føler seg trygge der. Dersom trygghet og funksjonalitet kan økes ved teknologiske hjelpemidler kan flere klare mer selv. Å være selvstendig ivaretar følelsen av kontroll over eget liv og hverdagen. Dette har vist seg å være avgjørende for menneskers livskvalitet.

Lokal kompetanse
COMMidt audio as benytter lokale samarbeidspartnere til utvikling av nye produkter. Det finnes spisskompetanse på både elektronikk og design i Midt-Norge. Dette muliggjør en tett oppfølging og god kommunikasjon mellom de ulike samarbeidspartnere, og sikrer at sluttproduktet blir optimalt med tanke på funksjonalitet og kvalitet.
Vi vil også utnytte den kompetansen som finnes i hørselsmiljøet Norge og søke råd der vi finner det nødvendig. Vi har tett samarbeid med autorisert audiograf Irene Nerbø ved Hørselssenteret i Levanger når det gjelder kunnskap om lyd, lydkvalitet og kartlegging av den hørselshemmedes situasjon og behov for hjelp.

Vi ønsker alle nye og gamle kunder velkommen til å ta kontakt med oss! www.commidtaudio.no