Spillbransjen har hatt utrolige fremskritt etter at det på 80-tallet ble vanlig med arkader og enkle dataspill som Tetris. Nedenfor ser vi nærmere på noen eksempler på fremgangen, samt teknologi som er i startfasen og kan revolusjonere bransjen de neste årene. Continue reading
Det digitale samfunnet vi lever i innebærer mye skjermtitting, og store anstrengelser for øynene. Sitter vi ikke foran PC-en, så er det mobilen eller TV-en. Mange som spiller på nettet kan også sitte i flere timer, og ikke minst kan strategispill, actionspill, kortspill og hasardspill ta mye tid. Leser vi om nettcasino på casinomir ser vi hvordan mange spill og spillselskaper der ute som lokker til seg spillere. Disse skjermaktivitetene kan på sikt skade synet, men med 20-20-20-metoden kan du forebygge skaden. Continue reading
Riktige hjelpemidler kan for mange være eneste veien tilbake til et aktivt liv. Dette fikk hjerteopererte Karl Erik Joakimsen erfare. Han fikk varmehansker, såler og sokker som han mener er intet mindre enn geniale. En ny verden med varmehjelpemidler. Continue reading
Er du glad i vinteren? Den perfekte vinterdagen er kanskje en god tur i skiløypa eller en tur i akebakken sammen med barna. Det glitrer av frost i snøen, og kulda river godt i kinnet i den klare lufta. Nå nærmer den kalde tiden seg, og når gradestokken viser langt under null er det viktig for alle å holde seg varm. Continue reading
I løpet av juni ble jeg rikere. Som mange andre niendeklassinger ble jeg nemlig konfirmert. Men det er synd at Guds hus ikke er for alle.
Strålende sol, fornøyd konfirmant og hyggelig selskap. Så langt alt vel. I tillegg til den økonomiske rikdommen, fikk jeg også rikelig med erfaring. I løpet av konfirmasjonstida mi har jeg vært ofte i kirka. Og har fått erfare at Guds hus ikke er for alle. Jeg er likevel heldig. For jeg kommer meg inn i kirka her jeg bor. Den har til og med heis. Her er det mer snakk om «småsnacks», som at handikap-parkeringen nær kirken har en høy fortauskant, som gjør parkeringen ubrukelig. Eller at jeg må ta rennfart, med fare for nakkeslengskade, for å komme over dørstokken.
Landgang inn i kirka
Men da jeg skulle i begravelse til min bestefar i en annen kirke, måtte de hente landgangen til ambulansebåten for at jeg skulle komme meg inn til begravelsen. På den øya hvor jeg har hytte, er det flere kirker. Det bor også folk der som bruker rullestol. Ingen av disse kan komme inn i kirka uten å bli løftet inn. Slik er det mange steder rundt omkring i landet. Kirka er vel fortsatt statlig, og når noe er statlig skal det være tilrettelagt for alle. Gjelder ikke det også Den norske kirke? Slik situasjonen er i dag, med umulige innganger, er faktisk min påstand at Guds hus ikke er for alle.
Blikkfanget i midtgangen
Og når jeg nå først har tatt deg med inn i kirka, må jeg påpeke en ting til: Nemlig vi som må sitte i midtgangen. Mange kirker har fastlåste benker. Tenk om noen hadde fjernet litt av ei benkerad slik at jeg med min rullestol kunne bli en i mengden, og ikke et blikkfang, som regelrett sitter i veien. Se for deg meg når brudeparet koster forbi, og brudesløret henger seg opp i hjulet. Eller i begravelse der kista får et passasjeproblem på grunn av meg. Jeg rykker gjerne ut til siden hvis noen lager plass
Fjern trappa
Bedehusene rundt omkring har heller ikke sin sti ren. Jeg har sett mange, prøvd meg på noen, og kommet meg inn i en håndfull. Hva er det med bedehusene egentlig? De sier de vil at folk skal komme, men tilrettelegger ikke. Jeg synes synd på gamle mennesker, som kanskje har brukt bedehuset i mange år. Den dagen beina og balansen svikter, er det ikke plass til dem lenger. Skulle du havne i rullestol, kan du risikere at Guds hus ikke vil ha deg lenger. Så her kommer en oppfordring både til lokalsamfunn og staten: Gjør døren høy gjør porten vid … og se til å fjerne den
«stygge» trappa!
Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) ligger midt i vill og vakker natur. Stedet er spekket av aktivitetsmuligheter for barn og voksne med alle former for funksjonshemninger, sommer som vinter.
På Beitostølen står fantasi og kreativ tenkning i fokus. De ansatte på Helsesportsenteret har alltid tro på at hvem som helst kan nå toppen av klatreveggen fire meter opp, og at hvem som helst kan ha glede av skitrekket som ligger på området. Skitrekket drar både barn og voksne opp. Ned kommer man seg alltids.
Intensiv trening
Treningsopplegget kan være tøft og intensivt. Det lages med utgangspunkt i brukerens mål og behov, samt etter samtale, legeundersøkelse, generell funksjonsvurdering og tester. Tilbudet består av inne- og uteaktiviteter hele året. Både funksjonshemmede og ledsagere er glade, men utslitte når kvelden kommer, for kroppen har jobbet hardt hele dagen, og den friske fjelluften slår knock out på hvem som helst. Deltagerne blir oppfordret til å prøve alle typer aktiviteter, også de som de ikke føler seg helt trygge på. Ridning, kajakk, langrenn, slalåm, iskjelke, svømming, hallaktiviteter, sanseaktiviteter, musikk, forming og sykling er noen av aktivitetene som tilbys på Helsesportsenteret. Naturen blir brukt til fulle, og fjellklatring og overnatting i lavvo er også en del av timeplanen. Barn på opphold får dessuten et skoletilbud i perioden de er på senteret.
Dekkes av Staten
BHSS ble åpnet i 1970. Institusjonen har en riksdekkende funksjon innen spesialisert rehabilitering. Tilbudet er
basert på hovedvirkemiddelet tilpasset fysisk aktivitet. Tilbudet er tilgjengelig for hele landet, men brukere fra fylkene Finnmark, Troms og Nordland gjennomfører som regel rehabiliteringsopphold ved Valnesfjord Helsesportsenter. Brukere fra resten av landet har som regel opphold på Beitostølen. Driftsutgiftene dekkes via avtaler med Helse Sør-Øst RHF. Det er ingen egenandeler for brukeren, verken for oppholds- eller reiseutgifter. BHSS er en godkjent utdanningsinstitusjon innen fysisk medisin og rehabilitering. BHSS har en utstrakt utdanningsvirksomhet.
Vel 200 studenter fra en rekke utdanningsinstitusjoner rundt om i landet er innom på praksis- eller studieopphold i løpet av året. Stedet har 58 klientplasser og vel 75 årsverk fordelt på ca 100 ansatte. Et ordinært brukeropphold varer i fire uker for voksne, og barn tilbys opphold av normalt to og en halv ukes varighet. Nødvendig ledsager får dekket reise og opphold. Brukere tas imot etter søknad fra lege.
Kommunegruppeopphold – Lokalmiljømodell
Det finnes spesielle grupper for barn og ungdom, og sommeropphold for skoleelever ut over grunnskolealder og studenter. BHSS mottar grupper av personer med ulike diagnoser fra kommunene, til et såkalt kommunegruppeopphold. Et opphold via Lokalmiljømodellen innebærer en tett oppfølging av fagpersoner fra BHSS både i forkant og etterkant av oppholdet. Det forutsettes i disse tilfellene at et tverrfaglig team fra barnas hjemmekommune besøker BHSS to, tre dager på slutten av et opphold, for å kunne følge opp barna på best mulig måte i ettertid når de kommer hjem.
Aktivitetshjelpemidler
Senterets leder, Rolf Stalenget, sier at BHSS har svært god kompetanse på aktivitet og aktivitetshjelpemidler. De siste tre årene har senteret gjennomført et prosjekt sammen med Hjelpemiddelsentralen i Oppland og NAV sentralt. Prosjektet har hatt som mål å utvikle kunnskap og erfaringer på området aktivitetshjelpemidler for å bedre kvaliteten på tjenester for personer med behov for slike hjelpemidler. Rutiner og prosedyrer rundt tilpasning av utstyr fra hjelpemiddelsentralen har vært gjennomgått for å sikre at brukeren får riktig og godt tilpasset hjelpemiddel, og at det er tilgjengelig når behovet for utstyr er der. Prosjektet har også medført at BHSS har hatt funksjon som eksternt lager for Hjelpemiddelsentralen. Et godt samarbeid med utstyrsprodusenter har blitt ytterligere utviklet gjennom prosjektet.
Det er greit at hjelpemidler skal være funksjonelle, men de som er avhengige av dem har vel også estetisk sans? Som mange andre funksjonshemmede har også jeg veldig mange hjelpemidler. Men jeg er også ungdom. Og ungdom er opptatt av hvordan ting ser ut. Hvorfor må hjelpemidler være stygge?
Klærne du går i, hvilken plakatdu har på rommet eller for eksempel hvilke sko du har. Tingene sier noe om hvem du er – eller kanskje ønsker å være. «Image» er viktig og for å få det til må man ha noe å velge i. Det er slettes ikke tilfelle får meg. Jeg velger jo ikke, men blir tildelt. Andre bestemmer hva jeg skal sitte i, ligge i eller spise med. Det er lite «kult» når du må bruke babykopp på pizzakveld med gutta.
Det fins jo ingen tøffe lette plastkopper jeg kan klare å holde. Eller se for deg denne situasjonen: Jeg har besøk
hjemme i min leilighet. Kompisen skal på do. Når han kommer inn der, ser det ut som et hvilket som helst bad – på en institusjon. Ikke for det, vi har prøvd å lage innredning, dempet lys og fine speil. Men inntrykket domineres av den svære stygge stellebenken, de klumpete og store medisinske hjelpemidlene mine. Og senga mi ligner mistenkelig på en sykehusseng. Hvorfor må det være slik?
Designerspirer
Jeg vet at jeg trenger disse hjelpemidlene og er ikke flau over dem. Men jeg syns de godt kunne se litt bedre ut. Det er viktig at de at skal fungere. Greit nok. Men når det er gjort – kan ikke noen andre med peiling på utseende
ta en «oppshining». Det hadde vært en jobb for noen designerspirer kanskje? Eller koster det for mye penger å tenke at det skal være pent – eller er det ikke så nøye med oss som er avhengige av hjelpemidlene? Jeg tror at de som lager hjelpemidler fortsatt lager de for folk på institusjon. De glir rett inn på et sykehus eller sykehjem. Men hallo; det er jo sånn at mange av oss som bruker hjelpemiddel bor hjemme.
Å velge min stil
Tenk om mine hjelpemidler kunne hatt «min stil» som jeg selv valgte. En stil jeg likte og som fikk meg til å føle meg bra. Det er i grunnen ikke annerledes enn hva folk flest gjør når de kjøper seg noen møbler til huset. Kona til statsministeren mener at det er for mange som velger stoler designet av Arne Jacobsen. Jeg skulle mer enn gjerne ha valgt en designerstol.