Category Archives: Hjelpemidler

Hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre

Akebrett

Det er mange forhold som spiller inn ved valg av akebrett. Det viktigste er at barnet sitter trygt og godt i akebakken uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede akebrett montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt og stabilt og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på akebrettet. Det er også plass til ledsager på akebrettene slik at barnet ikke trenger å styre selv. Det kan søkes om akebrett med og uten ratt/styre. Akebrettene kan veie mer enn hva man er vandt med på normale akebrett, dette pga av ekstraustyret som er montert. Continue reading

Hørselshemmet i arbeidslivet

Den største utfordringen som hørselshemmet i arbeidslivet er ofte det å bli tatt inn og vurdert etter mine evner og kvalifikasjoner, og ikke etter hørsel! Med kreativitet kommer man langt.

Birte har nattopp startet på Telenor Open Mind, og trives veldig godt. – Det betyr mye for meg å være i jobb. Det
utfordrer både kropp og sinn å gå på jobb og det gir i seg selv en mening. Jeg vet at jeg betyr noe og bidrar med
noe og den mestringsfølelsen jeg får når jeg klarer noe på jobben er viktig. Det er fornuftig også og gir økonomisk
trygghet, smiler hun. Før hun begynte på Telenor Open Mind har Birte hat flere ulike jobber. Hørselshemningen gir noen ekstra utfordringer når det gjelder å komme ut i arbeid.

– Det er lettere å få småjobb for en kortperiode via nettverket og vha. hospitering enn en fast jobb. Ofte er det lett å få småjobb på lager eller innen fysiske jobb som for eksempel anleggsgartner, flyttejobb og lignende. Jobber hvor det er lite kommunikasjon. Jobber som krever at man snakker mye med andre, kan være vanskelig å få, fordi andre tror at hørselshemningen vil være et problem. Men med litt kreativitet trenger den ikke å være det! Det går fint at å fungere godt i en jobb som krever kommunikasjon og samhandling med andre.

Kommunikasjon med kollegaer
Selv har Birte valgt en jobb som krever at hun kommuniserer mye, fordi hun ønsket å satse på et yrke som krevde høyere utdanning og som gir henne flere utfordringer i hverdagen. Hun forteller ivrig om hvordan hun takler jobbhverdagen som krever mye samhandling med andre.
– Ofte improviserer jeg, hvis jeg ikke har tolk. Ved å bruke papir og penn, ulike skriveprogram på PC, bruke mobilen for å taste, kroppsspråk og mimikk, munnavlesing og ved å snakke tydelig går det greit. Jeg greier meg egentlig stort sett bra ved munnavlesning og har ganske bra «stemmetale». Hun tenker seg litt om
– Nå som jeg er inne på Telenor Open Mind har jeg blitt mer bevisst på det å bruke tolk på arbeidsplass. Spesielt i begynnelsen brukte jeg mye tolk, og nå gjør jeg det på dager hvor det er spesielt mye prat, for eksempel i forbindelse med møter og konferanser. Men jeg har også opplevd at kollegaer foretrekker at vi prater direkte uten tolk – det vil si ved munnavlesning og tydelig tale med papir og penn som støtte. Andre ganger føler kolleger trygghet når tolken er med, spesielt i begynnelsen. Jeg forklarer nye folk litt om mitt hørselstap, og det å bruke tolk, slik at folk blir mer komfortable med situasjonen. En av utfordringene er at folk er forskjellige, og dermed reagerer forskjellig på mitt hørselstap. Dette må jeg være bevisst på når jeg møter dem.

Hjelpemidler
Det finnes ulike hørselshjelpemidler for hørselshemmede som kan brukes i arbeidslivet.
– Det eneste hjelpemiddelet jeg bruker nå, er tolk, sier Birte. Ellers har jeg ikke hatt behov for hjelpemidler. Jeg søkte om trådløs teksttelefon, men det falt bort siden den avdelingen jeg jobber i har svært lite telefonsamtaler
– de fleste benytterepost. For oss som har et hørselstap, er den teknologiske utviklingen veldig positiv. Mye kan gå via epost og sms, og det gjør behovet for å ta telefonsamtaler mindre, smiler hun.
– Og det gjør det jo litt lettere. Man slipper spesialløsninger. Hun forteller at av å til kan det være nødvendig med noen spesialløsninger.
– Da jeg jobbet på Havforskningsinstituttet hadde jeg en «brannvarslingssak», fordi jobbsituasjonen var annerledes enn det den er her. Det finnes flere ulike varslingssystemer som man kan bruke når man er hørselshemmet, både i forhold til brann, telefoner, andre alarmer osv. Avhengig av hva du har behov for i den jobben du har. Slike ting, og tolk, dekkes av NAV. Man kan ta kontakt med hjelpemiddelsentralen, som har kompetanse på dette, for å få hjelp til tilretteleggingen i arbeidssituasjonen. En god arbeidshverdag hvor man slipper å slite unødig er viktig, understreker Birte

Drømmejobben
Når vi spør Birte om hva drømmejobben er tenker hun seg om og sier,
– Jeg kan ikke akkurat peke fingeren på hva slags type yrke det er, men kan si at drømmejobben min per i dag består av en arbeidsplass som gir meg utfordringer, trivsel, varierende og meningsfylte oppgaver, greie kolleger og sjef der vi har god tone blant oss, fleksitid på dagstid 5 dager i uken, gode lønnsvilkår med god pensjonsordning og feriemuligheter, liten avdeling på fra 5 til 10 stk eller liten bedrift, muligheter til å utvide kompetanse på kurs, og utvikle meg som person.

Hørselstap i tall

Hørselsundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at 21,6% av befolkningen har et mildt hørselstap. Mildt hørselstap er definert som et tap av hørsel på minst 30 dB for dem under 50 år, og et tap på minst 35 dB på minst én av åtte frekvenser på minst ett øre for dem over 50 år,. Ytterligere 14,5 % av befolkningen har betydelig hørselstap.

Betydelig hørselstap er definert som tap av minst 30 dB på minst tre tilliggende frekvenser. Altså har 36 % av befolkningen hørselstap. Det utgjør omtrent 1,8 millioner mennesker med nedsatt hørsel. På spørsmål om hørselstapet var subjektivt plagsomt, svarte 13,5 % at de var «litt plaget» og 2,6 % at de var «mye plaget». Altså er det 16,1 % av Norges befolkning som har plager med nedsatt hørsel. Det er ca. 720 000 mennesker.

Man regner likevel med at ca. halvparten av dem som har betydelig hørselstap, kan ha nytte hjelpemidler som et høreapparat. Det utgjør ca. 300 000 mennesker. Når man vet at ventetiden for å få høreapparat i følge www.frittsykehusvalg.no varierer fra 3 uker, opp til 52 uker, med et gjennomsnitt på litt over 22 uker, så vet man også at mange mennesker blir utsatt for unødig belastning. Andelen av mennesker med hørselsplager er i følge Hørselhemmedes Landsforbund økende. Dette skyldes ikke bare eldrebølgen, men også en stadig økning av unge mennesker med hørselsskader. I tillegg blir flere oppmerksomme på at det finnes hjelp, og at teknologien blir bedre, slik at hørselshjelpemidler nesten blir usynlige. Alt dette gjør at presset på ventelistene vil øke betydelig i tiden fremover.

Hørselshjelpemidler

For de som har hørselshemninger av forskjellig grad finnes det hørselshjelpemidler for å bedre hverdagen og øke muligheten for deltakelse i samfunnslivet. For å komme i betraktning for hjelpemidler må hørselshemningen være varig, dvs. minst to år, og hjelpemidlet det søkes om må være både nødvendig og hensiktsmessig for funksjonsevnen. Continue reading