Category Archives: Hjelpemidler

Hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre

Nye pc-verktøy for å øke barns leseferdighet og kreativitet

Leave a reply

Mange barn opplever vanskeligheter med å tilegne seg kunnskap på grunn av forskjellige funksjonshemminger. To av disse tre programmene fra Microdaisy tar mål av seg til å hjelpe på dette. Det siste sikrer at ikke barna ikke uforvarende sletter eller endrer andre filer og programmer på datamaskinen. Nye datahjelpemidler pc-verktøy for å øke barns leseferdighet og kreativitet.

Økt leselyst og lesehastighet
Lesehastighete-Lector er et lesetreningsprogram for PC som hjelper personer til å bli flinkere, blant annet ved å fokusere på ett ord av gangen. Programmet er blitt utarbeidet i samarbeid med spesialpedagoger som til daglig arbeider med lesevansker. Testing viser at e-Lector hjelper personer med lesevansker til å lese lettere, raskere samt gjøre lesingen mer lystbetont. e-Lector er først og fremst et leseverktøy som fremmer lesing av elektroniske tekster. All tekst man har eller finner elektronisk, kan leses i e-Lector. For eksempel nettsider, dokumenter og e-post. Programmet brukes bl. a. av blinde elever i språkfag, til innhenting av utenlandske tekster for trening av uttale, det brukes av bevegelseshemmede via bryterstyring, av mennesker som har vært utsatt for ulykker og av fremmedspråklige for å lære seg norsk.

Nå kan alle lage presentasjoner
PresentasjonerDet å lage en nettside eller innhold til en nettside kan virke veldig vanskelig og kun forbeholdt de proffe programmererne. Det har også kommet enklere verktøy for «folk flest», men det er likevel alt for avansert for mange av barna våre. MultiMedia Lab Express har blitt utviklet i samarbeid med Spesialpedagogisk Instituttet (SIT) i Sverige og har sikret skolen og hjemmet et multimedia-verktøy som er tilgjengelig for alle. Ved hjelp av en rekke hjelpemidler og standardmaler som ligger ferdig i programmet kan barn få lov til å være kreative og lage sine egne nettsider, presentasjoner eller enkle e-læringsoppgaver. MultiMedia Lab Express gir brukerne mulighet til å dele det de har laget, over internett (eks. skolens nettside eller læringsportal) via et tastetrykk. Brukergrensesnittet i MultiMedia Lab Express er lettfattelig og kan tilpasses den enkelte. Knapper kan skjules og størrelsene kan endres. I tillegg inneholder programmet støtte for talesyntese slik at menyer, filnavn og all tekst kan bli lest opp.

Nytt program sikrer datamaskinen din
Sikrer datamaskinenNår barn får fritt spillerom foran pc-en, skjer det fort at mapper blir flyttet og filer slettet. Ikonene står hulter til bulter, og maskinen blir tregere og tregere. Noen ganger stopper alt opp. Ifølge Mikrodaisy kan Skanix Illusion Wiz sette en stopper for de kostbare reparasjonene. Programmet er en enklere og mer brukervennlig versjon av det som brukes ved skoler over hele Europa. Standardvalg og automatisk konfigurering gjør oppsett av programmet
enkelt. Programmet kan også være til god hjelp for privatpersoner andre, mindre datakyndige som vil sikre sine datamaskiner på en enkel måte Heretter kan du altså bare la barna leke seg på pc-en uten å være redd for at den skal henge seg opp, eller bli ødelagt på annen måte. Hver gang maskinen skrus av og på igjen, vil den være som ny.

Endelig en ny bil med spesialstyring og håndgass

Leave a reply

Det første som møter oss på gårdsplassen er en flunkende ny Chrystler Voyager. Morten Tangre har nettopp fått sin ombygde bil. Nå kan han begynne å ta kjøretimer! Og resten av fritiden kan han bruke på https://www.storspiller.com/casinospill. Helt uten å måtte bekymre seg for at han ikke får kjørt bil som han selv vil.

Fordi han må kjøre med spesialstyring og håndgass, har han ikke fått øvelseskjørt før. Morten forteller at det har
tatt et og et halvt år fra han søkte til bilen endelig står her. Heldigvis begynte han og familien å søke i god tid, slik at han fikk bilen til 18 årsdagen sin.

– Det er det ikke mange i landet som har klart, ofte så blir ikke saken behandlet før man blir 18 år, hvis ikke går det på foreldrenes inntekt. Men mamma skrev en god søknad, og NAV var greie, så nå står bilen her, smiler han fornøyd. Morten var innom Landsdekkende Bilsenter og fikk prøve ulike løsninger. Det anbefaler han andre å gjøre også.
– Det var veldig fint å få prøve ulike løsninger, og snakke med noen som hadde kunnskap om ting, poengterer han.
– De hadde mange biler i kjelleren der, som jeg fikk prøve. Det var kjempefint å få prøve ulike styresystemer. Da
fant jeg ut at det jeg har nå passet best. Cato Næss er en erfaren bilkjører, og er enig med Morten i at det er viktig å få prøvd ut ulike ting.
– Min erfaring fra å være brukerkonsulent er at når en skal bestemme seg for hvordan bilen skal tilpasses, er det viktig å se på hvordan andre har gjort det før. Man må prøve ut forskjellige systemer og plasseringer av ting. Det er ikke alltid like lett, da det ikke fins så mye å prøve. Men både biltilpasserne og hjelpemiddelsentralen er behjelpelige her. De får bare mer og mer demoutstyr som vi som skal ha bil, kan prøve. Utfordringen er å skaffe
seg en oversikt over hva slags løsninger som finnes. Mitt råd er å bruke internett, besøke biltilpassere og snakke med andre som har bil tilpasset! Morten og Cato har valgt ulike kjøresystem. Morten kjører med joystick.

– Mitt kjøresystem er litt annerledes, sier Cato. – Jeg har elektronisk gass/brems og styringen er en Dobbeltvirkende hydraulisk spakstyring med full tilbakemelding fra styring til spak. Det er en styring som er meget lett å lære seg å bruke. Både Cato og Morten er godt fornøyde med Chrystleren.
– Da jeg skulle velge bil, la jeg vekt på at jeg skulle sitte best mulig bak rattet. Jeg skulle ha god plass til bena, ha god klaring til taket og se godt ut igjennom vinduene, sier Cato.
– jeg hadde ikke egentlig ikke noe valg da jeg skulle velge bil. Det sto mellom Sprinter, som er en kjempediger kassebil, og Chrystler. For meg var det viktig å kunne gli lett inn i mengden. Man skiller seg veldig ut blant alle de små bilene når man kjører en diger kassebil, sier Morten. Cato er enig i at bil betyr mye for identitet.
– Selv om det er et teknisk hjelpemiddel, så er det også en viktig del av livet. Det å ha bil gir muligheten til å være aktiv i mye større grad enn om jeg ikke hadde hatt bilen. Morten ser frem til å få førerkortet.
– Det beste blir å slippe å måtte bli kjørt når jeg skal noe. Når jeg får førekortet, kan jeg kjøre dit jeg selv vil, og når jeg vil, smiler han.

Den friheten kommer jeg til å bruke mye. Vennene mine bor et stykke unna, så det vil bli lettere å besøke dem. Jeg tror jeg kommer til å være mindre hjemme enn det jeg er nå. Det tror Cato også.

Prosjekt FysFunk – modeller for lokale kompetansenettverk

Leave a reply

Integreringsprosessen i norsk idrett der særforbundene (55) har ansvar for å tilrettelegge aktivitet for mennesker
med funksjonshemning gjennom sine idrettslag (ca.12 000), har allerede gitt positive resultater. Antall medlemmer
med funksjonshemning har økt, og det viser at særforbundenes arbeid i forhold til målgruppen langt på vei fungerer.

Til tross for de positive resultatene har både særforbund og idrettslag, gitt klare signaler om at de ikke kan ta ansvar for funksjonshemmede med store hjelpe- og tilretteleggingsbehov, uten at forholdene legges spesielt til rette. Dette er bl.a. bakgrunn for at Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF), Norges Idrettshøgskole (NIH), Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI) og Beitostølen Helsesportssenter (BHSS) har hatt som ambisjon å få etablert et nasjonalt kompetansenettverk med tverrsektoriell kompetanse på området idrett og fysisk aktivitet og funksjonshemning.

På et møte den 19. juni 2006 mellom ledelsen og avdelingene (sjeldne funksjonshemninger, levekår og kommunale velferdstjenester) i Sosial – og Helsedirektoratet (SHDIR) og politisk og administrativ ledelse i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund (NFI), var det enighet om å sette i gang et forprosjekt, før en tar stilling til videre samarbeid om et eventuelt nasjonalt nettverk. På bakgrunn av dette utarbeidet NIF og NFI et forslag til et forprosjekt med start primo januar 2007. November 2006 ble det søkt SHdir om støtte til prosjektledelse og gjennomføring av tilhørende oppgaver. Prosjektet er et spleiselag mellom SHdir, NIF/NOK og NFI.

Om prosjektet
Målgruppen for prosjektet er funksjonshemmede med store støtte- og tilretteleggingsbehov, og målet med prosjektet er å øke aktivitetstilbudet for disse. Dette vil man oppnå gjennom å se nærmere på modeller for lokalt kompetansenettverk. Med lokalt kompetansenettverk tenker man her på modeller eller koblinger av ressurser og mulige
løsninger lokalt for hva som skal til for å få et bedre aktivitetstilbud til målgruppen. Herunder skal man konkret se på rolle- og ansvarsfordeling. Forprosjektet startet opp 1. juni 2007 og skal vare ett år. Det vil eventuelt
etter anbefaling fra styringsgruppen bli søkt om inntil tre års videreføring av prosjektet. Man er allerede igang med å søke etter midler til videreføring av prosjektet. For å finne frem til modeller for lokalt kompetansenettverk, skal forprosjektet kartlegge aktivitetstilbudet for målgruppene i kommunene, se på ressurskoblinger på tvers av sektorer og nivåer, rekrutteringskanaler og kompetansebehov i forhold til lokale behov. Prosjektet skal også konkret gå inn og se på mulige aktiviteter og løsninger som behøves for å få til tilrettelegging for aktivitet lokalt for målgruppen.

Det er plukket ut tre kommuner til å delta i forprosjektet. Det er Trøgstad, Lillehammer og Hamar. Alle kommunene har etablert lokale prosjektgrupper som består av kommune, frivillig sektor og brukere og pårørende. De lokale prosjektgruppene skal se på nåtidssituasjonen i kommunen, både i forhold til behov og aktivitetstilbud, ressurskoblinger, rekrutteringskanaler og suksesskriterier i forhold til vellykkede lokale tiltak.

Det langsiktige målet er å få til varige tiltak i lokale idrettslag. I idrettslagene skjer også annen aktivitet, og det vil være med på å skape tilhørighet og identitet, og det er idretten som kan idretten. På den måten vil man på sikt kunne hjelpe særforbund og klubber til i større grad å komme med tilbud, gjerne i samarbeid med det offentlige, også til de som har store støtte- og tilretteleggingsbehov. Prosjektet retter seg mot en målgruppe som er viktig for idretten å inkludere, og mye arbeid gjenstår i forhold til å kunne gi dem et varig etablert tilbud gjennom deres lokale idrettslag. Forprosjektet skal evalueres basert på tilbakemeldinger fra de lokale prosjektgruppene. Dersom prosjektet videreføres for eksempel for en tre års periode, er det ønskelig å også prøve det ut andre steder i landet.

Kontaktinformasjon:
Prosjektleder: Janne Johnsen, NIF
Kontor: Idrettens hus på Lillehammer
Tlf: 61 27 94 38
Mobil: 975 21 449
Epost: janne.johnsen@nif.idrett.no

Datahjelpemidler

Leave a reply

Datahjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare kan gjøre dagligliv og arbeidsliv enklere for personer med nedsatt funksjonsevne. En datamaskin kan være et nyttig hjelpemiddel både som en funksjonsstøtte ved manglende finmotoriske ferdigheter og som et pedagogisk hjelpemiddel. Datautstyret gir nemlig gode muligheter for individuell tilpasning og forenkling av oppgaver. I tillegg fungerer det utmerket for de fleste som en støtte til kommunikasjon med andre barn og voksne. Du må ha en vesentlig og varig funksjonshemning, som har vart mer enn to år. Funksjonsevnen må bli bedret av datamaskin. Funksjonsnedsettelsen må ha medisinske årsaker, enten den viser seg som store lese-og skrivevansker, eller andre funksjonshemninger.

Tilbake til oversikt hjelpemidler

Hvor henvender du deg for datahjelpemidler?

Går du på grunn- eller videregående skole, får du hjelp av rådgiver på skolen. Andre får hjelp innen kommunehelsetjenesten eller hos hjelpemiddelsentralen.

Hvilken type datamaskin?

Du kan velge mellom bærbar PC eller stasjonær PC. Noen kan låne en PC, andre får PCen til odel og eie, avhengig av behov. Er du skoleelev med behov for PC, eller kanskje du trenger PC hjemme? Da er du ansvarlig for datamaskinen og må bekoste reparasjoner selv. Er du i arbeid, i yrkesrettet attføring eller tar høyere utdanning, kan du låne PC hos hjelpemiddelsentralen. Da er hjelpemiddelsentralen ansvarlig for teknisk oppfølging av utstyret. Personer med store komplekse behov kommer også inn under denne ordningen.

Leverer din bedrift datahjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvordan søke om datahjelpemidler?

Gjelder søknaden behov i skole eller i dagliglivet, har kommunen ansvar for å utrede og begrunne søknaden. Den sendes til NAV Hjelpemiddelsentral. I komplekse saker hvor det trengs spesialekspertise, kan hjelpemiddelsentralen være behjelpelig i utredningen av søknaden. Det kan gis stønad til spesialtilpasset datautstyr, som gjør at du kan bruke standard utstyr hjemme hos deg selv, på arbeidsplassen eller på skolen. Spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser, skjermstyring til syntetisk tale, med mer. Den som søker om spesialtilpassede datahjelpemidler må være sikker på at det ordinære datautstyret, som ikke dekkes av NAV, er mulig å spesialtilpasse, og at en slik tilpasning er hensiktsmessig. Hjelpemiddelsentralen i fylket kan gi råd om hvilket datautstyr som egner seg for spesialtilpasning. Det kan gis stønad til spesielt tilrettelagt programvare. Dette er programmer som kompenserer for manglende ferdigheter og bedrer funksjonsevnen. Standard datautstyr som inngår som en delkomponent i en hjelpemiddelløsning som er nødvendig for at du skal kunne kommunisere, vil fortsatt kunne dekkes. Det er en forutsetning at alternativet er et dyrere kommunikasjonshjelpemiddel.

Barn under skolepliktig alder, skoleelever og personer som har fått innvilget utdanningstiltak fra NAV (tidligere yrkesrettet attføring) kan i noen tilfeller få låne ordinært datautstyr dersom krevende tilpasninger av datautstyr og hjelpemidler gjør det mer hensiktsmessig med en totalløsning.

Dersom du har spesifikke lese- og skrivevansker og har et dokumentert behov for PC eller nettbrett til skolearbeid i grunnskolen, kan du få et tilskudd på 3 200 kroner til kjøp av PC eller nettbrett. Dokumentasjonen må være signert av PP-tjenesten, logoped eller lignende. Kontaktpersonen ved skolen må bekrefte at PC eller nettbrett skal inngå i det pedagogiske opplegget ved skolen. I begrunnelsen for søknaden skal det gis en generell beskrivelse av undervisningen, og hvorfor det er nødvendig med datahjelpemidler. Det skal oppgis et navn på oppfølgingsansvarlig.

Trenger du datatekniske hjelpemidler?

Med omgivelseskontroll kan du fjernstyre elektriske apparater, for eksempel lys, varme, døråpnere, radio, TV og telefon. Kommunikasjonshjelpemidler: Hvis du har problemer med å uttrykke deg gjennom tale, kan du ha nytte av samtalehjelpemidler. Har du problemer med å bruke tastatur eller mus, finnes det innmatingsenheter og presentasjonsenheter til betjening av datamaskinen. Svaksynte og blinde kan ha nytte av datadisplay og alternative presentasjonsenheter. For dem som ikke kan lese finnes det pictogrammer, dvs. bilder av det man ønsker å uttrykke, eller sort-hvite enkle tegninger og symboler. Er vanlige telefoner vanskelig for deg a bruke, finnes det alternative telefoner og telefoneringssystemer som hjelpemidler. Er du i tvil om hvilket hjelpemiddel som viI passe best for deg, kan du få hjelp til utredning og utprøving av NAV Hjelpemiddelsentral. Alle søknader sendes NAV Hjelpemiddelsentral i fylket ditt.

Seng som hjelpemiddel i bil

Leave a reply

Finnes det muligheter for å få seng som hjelpemiddel i en bil? Ergostart har møtt en som trenger nettopp det. Ergostart møter Wenche Hagberg og sønnen Kevin hos Geir Holter, som er teknisk leder på rehabavdelingen hos Møller Bil, Romerike. Kevin, som er seks år, har diagnosene CP spastisk kvadriplegi, epilepsi og skoliose, og er 100% pleietrengende. Continue reading →