Tenk deg hvordan det er å bli ledet rundt i gatene i den gamle bydelen Alfama i Lisboa, de smale gatene, lukten av grillede sardiner, lyden av en Fado i det fjerne… Uten å se noe, bare lukte, høre, føle.
Selskapet Cabracega startet i sommer en noe uvanlig attraksjon. De ville tilby en opplevelse som vanligvis er forbeholdt de som er blinde, nemlig opplevelse av et miljø uten hjelp av synet. Turistguiden er selv blind, og medlem i ACAPO, som er en organisasjon for blinde og svaksynte. Guiden deler sine ikke-visuelle erfaringer med turens deltakere.
Turen starter med at deltakerne får bind for øynene, deretter blir de ledet gjennom de trange gatene. Guiden har hjelp fra en «Lisbon Walker Guide» som setter den historiske rammen langs ruten. Turen tar en time.
Målsetting
Prosjektet kalles «Sensorial Lisbon/ Blindfolded walks», og har to hovedmål i følge Cabracega. Det er å vise at det er mulig å oppleve et bymiljø utelukkende gjennom ikke-visuelle sanser, og å gjøre mennesker mer bevisste på hvordan miljøet oppleves av de som er blinde. Ikke som en begrensning, men som en positiv og stimulerende opplevelse, hvor den blinde inviterer oss til å bli med inn i hans verden. Turene startet opp i sommer, og ble raskt en suksess. Deltakerprisen på 20 Euro, går i sin helhet til ACAPO.
Category Archives: Hjelpemidler
Eikholt Ressurssenter for døvblinde i Drammen
Margareth Johnson arbeider på Eikholt Ressurssenter for døvblinde, som er et landsdekkende kompetansesenter. Deres hovedoppgave er å ha tilpasningskurs for døvblinde, og de døvblinde søker om å få komme på kurs hos dem. Det kan være regionssenteret for døvblinde eller hjelpemiddelsentraler som bistår med å søke, men mange døvblinde søker selv også. Continue reading
Hvor blind og døv er du egentlig blitt av å se og høre?
Vertinnen på Johnsgård, Grethe Steigen Johnsgård, forteller om den sanselige naturopplevelsen. Grethe begynner ved
å fortelle om bakgrunnen for sitt store engasjement. Continue reading
Bygg for alle på nett
Statsbygg lanserte i dag nettstedet Bygg for alle. Nettstedet gir detaljerte opplysninger om tilgjengeligheten i over 300 bygg, og eventuelle hindringer du kan komme til å støte på når du skal ta deg fram i bygget.
Nettstedet byggforalle.no er en database der du kan finne en rekke detaljer om tilgjengeligheten i over 300 bygg, og hvilke hindringer du risikerer å støte på når du skal ta deg fram til eller i bygget. Det er Statsbygg som står bak nettstedet, som foreløpig bare inneholder informasjon om Statsbyggs eiendommer. Målet er imidlertid at alle offentlige bygninger skal bli registrert i byggforalle.no. Norges Handikapforbund har jobbet med tilgjengelighet og universell utforming i en årrekke, og har vært med som aktive konsulenter i utformingen av nettstedet. Som konsept kan byggforalle.no sies å være et godt tilbud til funksjonshemmede, som ofte opplever at det kan være vanskelig, hvis ikke umulig, å forsere hindringer på vei inn i eller inne i bygninger der tilgjengeligheten er dårlig.
Går du inn på www.byggforalle.no, kan du for eksempel søke på Oslo, og få fram en liste over 22 Oslobygg som er
registrert i databasen. Og hvis du så finner det interessant å undersøke tilgjengeligheten på Nasjonalgalleriet, for eksempel, kan du klikke på lenken for Nasjonalgalleriet, for så å få opp en liste over ti ulike områder i bygget, der du med et klikk kan finne detaljerte oversikter over høyden på dørterskler, bredden på dører og eksistensen av rekkverk, heiser, tilgjengelige toaletter, HC-parkering og mye mer. I tillegg finnes det en oppramsing av hvilke hindringer du må passere for å komme deg til det ønskede rommet. Enkelt, oversiktlig og detaljert.
Så lenge det bare et Statsbyggs bygninger som er registrert i databasen, er det imidlertid ikke sikkert du finner opplysninger om akkurat det bygget du er interessert i å finne opplysninger om. Et søk på Universitetet i Oslo, for eksempel, gir null treff. Det samme gjør søk på Oslo Sentralstasjon og Akershus festning. Mon tro om og når disse bygningene kommer inn i databasen? Seksjonsleder Janne Skei i NHF sier til Teknisk Ukeblad at hun er usikker på om mange nok ønsker å bidra til at egne bygg kommer med på byggforalle.no uten at det blir et påbud.
– Noen vil nok ønske å stå utenfor for å forsøke å skjule at de har gjort lite for å bidra til universell utforming, sier hun. Hun er også opptatt av at den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trer i kraft 1. januar 2009 ikke stiller strenge nok krav når det gjelder eksisterende bygg.
– Fra årsskiftet blir det jo påbud om universell utforming for nye bygg. Vi tror nettstedet ville fått bedre funksjon om kravene til eksisterende bygg var strengere enn de er i lovverket, sier Skei.
Frihet med egen bil
Hele det sosiale livet og yrkeslivet avhenger av bilen, sier Tone – Jeg kan komme meg på nærbutikken uten bil, men jeg kommer meg ikke så mye lengre. Det at jeg kan være i jobb og kjøre rundt i jobben er viktig. Continue reading
Penger er ikke alt
Roar Austvik er gründeren bak suksessfirmaet COMMidt AS som produserer kommunikasjonshjelpemidler for hørselshemmede.
Roar Austvik er mannen bak suksessproduktene Tango, Jazz, Blues, Medley og andre hjelpemidler som bærer navn fra musikkverdenen. Det er ikke tilfeldig at nettopp disse navnene er valgt. De spiller alle på at musikk er lydopplevelse og henspeiler på kommunikasjon. Nettopp det er Roar Austviks visjon, slik vi oppfatter det. Produktene fra COMMidt hjelper mange med forskjellige hørselhemninger til et bedre, mer aktivt og deltakende liv, og det er Roars mål når produktene utvikles.
Vi hadde fått en avtale med Roar hvor vi skulle på besøk for å møte mannen bak denne enestående satsingen. Vi skulle bli litt kjent med produktene, bedriften, bedriften som produserer for COMMidt, og brukerne. Roar, som i
tillegg til å være daglig leder for bedriften, også tar seg av markedsføringen i Norge, hadde satt av en hel dag til Ergostart for at vi skulle få et godt innblikk i hva som må til for å skape gode hjelpemidler i en trygg og solid bedrift.
Roar tok oss også med for å møte en bruker av COMMidts løsninger. Roar kan fortelle at det hele startet med en satsing innen telefoni og data, men at det snart dreide seg mot telefoni og hørselhemning, som nå er hovedsatsingsområdet. I tillegg driver COMMidt en klinikk hvor tilpasninger til spesielle behov er hovedproduktet.
Kona Irene, som er audiograf, er lederen for Hørselsenteret. Hørselsenteret blir i hovedsak benyttet av mennesker fra regionen, men Roar kan fortelle at noen av kundene bor såpass langt unna at de kommer med fly til Værnes.
Fra starten i 1992 frem til nå har utviklingen vært veldig god. Produktene har fått et godt rykte, både teknisk, estetisk og brukermessig sett. I 2005 startet eksport av COMMidts produkter, og i dag eksporteres det til Australia og mange land i Europa, for eksempel Storbritannia og Israel. I følge Roar har COMMidt et meget godt samarbeid med Rikstrygdeverket, nå NAV, Hjelpemiddelsentralene, Innovasjon Norge og SINTEF, og han lar oss få oppfatningen av at uten dette samarbeidet ville utviklingen vært mye vanskeligere. Det kan vi kanskje forestille oss, men samtidig mener vi at et slik samarbeid er lettere å få gjennomført når man forhandler med en mann som Roar Austvik. Han har en idealisme som skinner gjennom i alt han sier, og hans begrunnelser for valgene er så gode, at enhver vil ha tro på at dette er noe å satse på.
Hørsel – et samfunnsproblem
–En av syv i den vestlige verden har et hørselsproblem, en av tjue bruker høreapparat, og den vanlige oppfatningen har vært at man må øke lydstyrken for å kompensere for hørselstapet, sier Roar. Det er en helt feil måte å nærme seg problemet på, og Roar har tatt konsekvensene av dette. Alt handler om signal og støy, og derfor er det viktig å få god kvalitet på lyden, i tillegg til at den må være høy nok. I hans produkter legges det stor vekt på lydkvaliteten, og dette blir lagt inn allerede i planleggingsfasen. Roar kunne fortelle at lydkvaliteten deres er så god, at en verdenskjent produsent av lydprodukter primært for musikk (hodetelefoner, mikrofoner), uoffisielt
innrømmet at COMMidts lydkvalitet var bedre.
Det er fire kriterier som skal oppfylles når et produkt utvikles; det skal ha meget god lydkvalitet, det skal være
estetisk, brukervennligheten skal være på topp, og i tillegg skal det være flerfunksjonelt. Med flerfunksjonalitet
mener Roar at samme enheten man bruker å prate i mobiltelefonen med, også skal kunne brukes til andre ting, for eksempel kommunikasjon med sideperson i bil, i sosiale sammenhenger, i møter osv. Slik blir det totalt sett mindre utstyr å drasse på, og mindre å sette seg inn i. Selv om hovedfokuset ligger på god lydkvalitet, er det like viktig at brukervennligheten er slik at alle kan bruke disse løsningene.
– Man skal ikke glemme at hørselhemninger er noe alle aldersgrupper har, og man må tilrettelegge slik at alle kan greie å betjene hjelpemidlene, fra de aller yngste til de aller eldste. Det er en utfordring for oss, kan Roar fortelle. Samarbeid for brukeren For å greie dette er man avhengig av gode innspill fra alle som har med utviklingen av produktene å gjøre. Ved COMMidt har de en stab bestående av mennesker i ulik alder, med variert bakgrunn og mangfoldige interesser.
– Det er viktigere at mennesker som skal jobbe sammen i team, passer godt sammen, enn hva de faktisk kan. Men vi har vært heldige og skaffet oss dyktig arbeidskraft. Man kan lære opp medarbeidere til den jobben de skal utføre, nesten uansett bakgrunn, men man kan vanskelig lære dem å lage et godt samarbeidsmiljø, er Roars faste mening om nettopp dette. Vi i Ergostart fikk se resultatet av denne filosofien ved vårt besøk. Det var veldig tydelig at de som jobber der har et meget godt arbeidsmiljø, og tonen mellom de ansatte var god. Jeg fikk inntrykk av at alle stod på lik linje. Men uansett om tonen var uformell og kameratslig, lå ikke alvoret langt unna. Det skinte tydelig igjennom at hver enkelt var dedikert til sitt virke og at bedriften var viktig for alle.
Entusiasme gir resultater
Hva kan så grunnen være til at denne lille bedriften, med kun ti ansatte, har en slik suksess både nasjonalt og internasjonalt? Det er flere grunner til dette, men en av hovedårsakene er nok at de som jobber med dette er entusiastiske og opptatte av brukeren. En slik innstilling er lett for andre mennesker å merke og virker positivt inn på potensielle kunders oppfatning både av produktet og av produsenten.
– For meg er det viktig at man faktisk hjelper mennesker som har et problem i dagliglivet, å stille på lik linje med andre mennesker uten dette problemet. Det kan vi si at vi gjør. Med den «nye» telefonbruken som gjorde seg gjeldende da mobiltelefonene ble allemannseie, ble de som hadde hørselshemning enda mer isolert enn de var før. Vi hjelper dem, slik at de kan benytte telefon som alle andre mennesker. Det i seg selv er minst like viktig som å tjene penger. Vi kan heller ikke legge skjul på at vi er nødt til å tjene penger i tillegg, vi er nødt til å betale
lønn til de som jobber med dette, men det er ikke drivkraften bak satsingen og utviklingen i COMMidt, sier Roar.
Bedriften som produserer COMMidts produkter er en arbeidsmarkedsbedrift som befinner seg i Levanger sentrum. Nord-Trøndelag fylke, Levanger kommune og Verdal kommune er de største eierne. Bedriften beskjeftiger omlag 170 personer og ble opprettet i 1970. Bedriftens elektroavdeling, som er ISO-sertifisert, har moderne utstyr for produksjon av små og mellomstore serier av kretskort. En del av COMMidts produktutvikling foregår også her, ved hjelp av Innherred Produkters egen produktutvikler. En slik konstellasjon betinger et nært og godt samarbeid for at resultatet skal bli optimalt. At det ikke er noe problem i denne sammenhengen, skjønner Ergostarts utsendte umiddelbart.
Tonen mellom Roar og de ansatte ved Innherred Produkter minner mer om en samling gamle kjente enn om situasjonen hvor Roar faktisk er en av Innherred Produkters største kunder. Vi blir tatt imot av elektroavdelingens leder, Alf Skjerve, som forteller oss litt om selve bedriften generelt og om elektroavdelingen spesielt. Omvisningen i elektroavdelingen viser oss at Roar Austviks hjertebarn blir tatt godt hånd om av alle de ansatte. En liten overraskelse for Ergostart var at hver eneste enhet produsert for COMMidt, blir manuelt kontrollert for feil i to omganger før det blir sendt ut på markedet. I løpet av vår omvisning på bedriften får vi hele tiden bekreftelser på vårt inntrykk av Roar Austviks filosofi som bedriftsleder, og nettopp denne filosofien gjør at det blir kort vei fra alle ledd i organisasjonen og opp til ledelsen. For oss i Ergostart virker det som om dette også er et overordnet mål for daglig leder ved COMMidt, Roar Austvik.
Når vi så tenker på at dette er et helnorsk produkt, utviklet og produsert på lokalt plan, og med eksport og stor anerkjennelse internasjonalt, kan vi føle en viss stolthet. Vi i Ergostart får det bestemte inntrykk av at Roar
Austvik mener alvor med sin satsing i COMMidt, og at vi neppe har hørt det siste ordet derfra.
Brukeren: Terje Hellesø
Vi møter rektor Terje Hellesø på hans arbeidsplass ved Tuv skole i Ronglan, Levanger Kommune. Terje er stort sett døv på høyre øre og bruker høreapparat på venstre øre. Vår oppfatning er at det må være et problem å skulle være rektor med et slik handikap. Som rektor er man jo avhengig av å kunne snakke i telefon, man må kunne oppfatte det som blir sagt uten misforståelser, og man må kunne delta på møter, snakke til forsamlinger og i det hele tatt delta aktivt på mange plan. Når man møter Terje, er det vanskelig å forestille seg at han har så store problemer med hørselen. Han har imidlertid hatt god tid til å lære seg å leve med det, fordi han har brukt høreapparat i 50 år. Terje benytter halsslyngen Blues fra COMMidt, som kommuniserer med mobiltelefonen via bluetooth. Dermed får Terje telefonlyden rett på øret, slik som ved vanlig bluetooth håndfrisett. Han er meget fornøyd med produktet, og setter pris på den «anonymiseringen» som er gjort ved å «forkle» hjelpemiddelet. Halsslyngen kunne vært en MP3-spiller som i dag benyttes av veldig mange. Ergostart var i følge med Roar Austvik ved dette besøket, og det var interessant å overvære møtet mellom produsent og bruker. Det som kanskje var gjennomgående tema, var tilgjengeligheten til slike hjelpemidler. Det betyr mye for hver enkelt bruker at fagpersonene de møter faktisk har kunnskap om, og formidler videre sin innsikt i hvilke hjelpemidler som fins og som kan passe i den spesifikke brukerens situasjon.
Vi fikk vite at det kun var øre-nese-halsleger som kunne rekvirere høreapparater, som forøvrig ble behandlet som «protese» og ikke som hjelpemiddel. Audiografene derimot, som er eksperter på hørsel, har ikke slik rett. Det som Terje satte størst pris på var nok brukervennligheten ved dette hjelpemiddelet. Nettopp det var meget viktig, mente han, fordi at mange av brukerne var eldre mennesker uten stor erfaring i bruk av moderne teknologi. Denne teknologibarrièren vil nok bli mindre etter hvert som brukerne tilvenner seg bruk av ny teknologi. Det samme problemet har jo vært gjeldende ved alle store nyskapninger innen teknologi, man kan bare se på radioen da den kom,
TVen da den kom osv.
Terje kunne fortelle oss at når han kjører bil, har han store problemer med å kommunisere med sidepersonen, fordi han har det døve øret vendt mot passasjeren. Senere samme dag skulle Terje og kona ut på en lengre biltur, for så å returnere noen dager senere. Stor var både gleden og overraskelsen da Roar dro opp fra sekken en mikrofon som løser problemet med kommunikasjon med passasjeren. I samme slengen fikk han også hjelpemidler som vil bedre kommunikasjonsevnen ved møter og i sosiale situasjoner ellers. Alt sammen kobles til den halsslynga han likevel bærer stort sett alle sine våkne timer.
Enklere kommunikasjon med nye produkter
Data- og kommunikasjonsmarkedet er i stadig utvikling. Til glede og nytte for brukergruppen med behov for kommunikasjonshjelp.
Ole-Bernhardt Vangen fra Permobil Dialog har kommentert de siste nyhetene innen kommunikasjonshjelpemidler. Han er begeistret for de nye produktene. Han er opptatt av at produktene skal være funksjonelle for brukeren i hverdagen. Blir kommunikasjonshjelpemiddelet for komplisert, kan det fort bli at det ikke lenger et hjelpemiddel, sier han til Ergostart.
SmartTalk & SmartSpeak
Den nye Smartserien fra Permobil ble nylig lansert. Hjelpemidlene er tiltenkt brukergruppen som starter med kommunikasjon for første gang, eller de som ønsker et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel i de daglige oppgavene. Mange regner denne talemaskinen som en av markedets enkleste fordi bruker- og programmeringsterskelen er veldig lav. Den har store symbolfelter og gjenkjenner overlegg automatisk. Talemaskinen er godt egnet for barn og mennesker med kognitiv svikt. Med dette produktet kan ikke brukeren konstruere sin egen tekst, men ved å trykke på et bildefelt uttales setninger som er lest inn på talemaskinen. Talen er dermed digital. Maskinen er svært enkel i bruk og kan tas med.
Mind Express
Mind Express er et datahjelpemiddel og programvare som er utviklet for å kunne benyttes både til de enkle og mest avanserte kommunikasjonsoppgaver. Programvaren fra Permobil kan utvikles i tråd med de fleste av brukerens evner og behov, noe som kan fremme kognitiv og funksjonell utvikling. Symbolbrukere kan dessuten skrive grammatisk riktig ved at programvaren korrigerer grammatikken automatisk, den bøyer verb, substantiv, korrigerer fortid/nåtid, entall og flertall. Derfor er Mind Express unik sammenlignet med andre produkter innen samme felt. Programmet kan bruke både digital og syntetisk tale. Det vil si at man enten kan velge ord ved å trykke på bildeknapper, eller forme ordene selv ved å bruke et tastatur. Skjermen kan deles opp i ønsket antall felter for best mulig kommunikasjon. Programmet støtter omgivelseskontroll med stor funksjonalitet, telefonering fra fast telefon og mobil telefon, og full SMS-støtte. Med litt opplæring er programmet lett å redigere/tilpasse, og kan gjøres av de som er nære brukeren. Mind Express fungerer godt sammen med Tellus 3 +, disse to leveres ofte ut sammen.
Tellus 3+
Tellus 3+ er en plattform for kommunikasjonsprogrammer. Denne skjermbaserte talemaskinen er klargjort for bruk av omgivelseskontroll, pekeskjerm, brytere, mobil og internett. Tellus 3+ kan benyttes med mange kommunikasjonsprogrammer, noe som gjør enheten fleksibel. Enheten har fem trykkfelter ved siden av skjermen som kan
programmeres til valgfrie funksjoner. Det er en stor fordel at den er tilrettelagt til alle funksjoner som en bruker ofte trenger, og er designet for å være en komplett kommunikasjonsenhet. Tellus+ 3 finnes kun i en størrelse, og forhandles av Permobil.
SpeakOut
Dette produktet sies å være det siste innen tekst-til-talemaskiner blant de som bruker Accapella talesyntese. SpeakOut har et unikt frasesystem og direkte tale. Den kan kobles til mobiltelefonen, noe som gir brukeren stor fleksibilitet og mange muligheter. Produktet er laget for brukere som kan lese og skrive, og håndteres omtrent som en vanlig datamaskin. Talen er syntetisk. Det vil si at brukeren selv konstruerer ordene som uttales. Dette produktet leveres ikke med bildesymboler, men det følger med to skjermer som gjør at brukeren kan kommunisere med andre også ved å bruke tekst i stedet for lyd-uttale.
For mer informasjon om produktene, se leverandørens hjemmesider: www.permobil.no