Category Archives: Hjelpemidler

Hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre

Innerhansker

Innerhansker er hansker med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får innerhansker gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at innerhansker er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til innerhansker
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

En innerhanske er en tynn hanske uten isolasjon som man trer inni hansken du vil bruke. Da blir ytterhansken brukt som isolasjon, og vil holde godt på varmen. Dette er en god løsning hvis man har flere par med hansker, og ønsker å variere hansker til ulike aktiviteter. Det er og en billigere løsning enn å måtte bestille flere par varmehansker med varmetråd. En innerhanske sammen med en ytterhanske kan redusere bevegeligheten i fingrene, og anbefales kun til brukere med god bevegelighet i fingrene. For små barn, bør heller varmevotter vurderes. Innerhansker går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer innerhansker?
CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om innerhansker fra Hjelpemiddelsentralen

Innerhansker

Innerhansker

Det kan gis stønad til spesialutviklede innerhansker dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles innerhanskene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for innerhansker som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Varmehansker

Varmehansker er hansker med varmetråder som får strøm fra et integrert batteri. Mange personer med kuldeintoleranse får varmehansker gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen. Det har vært en stor utvikling på varmehjelpemiddelområdet de senere årene hva angår komfort, utseende og teknologi med varmehjelpemidler. Dette har gjort at varmehansker er blitt et hjelpemiddel som er lett å bruke, og bidrar til at flere kan delta i utendørsaktiviteter om vinteren.

Artikler relatert til varmehansker
Varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – hva er det?
En ny verden med varmehjelpemidler
Varmehjelpemidler – en orientering
Test av varmehjelpemidler

Det finnes et stort utvalg av varmehansker for barn og voksne. Dette er kvalitetshansker fra kjente merkevarer som alle gir god varme og god isolasjon. Tykke hansker gir bedre varme enn tynne hansker, men skal vurderes ut i fra brukssituasjon, og bevegelighet til brukeren. Skal varmehanskene brukes i aktiviteter som krever god bevegelighet i fingrene, bør man se på tynnere utgaver. For små barn er det som oftest best å bruke varmevotter, da varmehansker ofte kan være vanskelig å få på fingrene til små barn. Varmehansker går inn under gruppen varmehjelpemidler, og kan søkes på gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen.

Leverer din bedrift varmehjelpemidler? Bli oppført i hjelpemiddeloversikten

Hvem leverer varmehansker?

CypromedCypromed AS var først ute på markedet med varmehjelpemidler i Norge, og har et tett samarbeid med flere sykehus og ortopediske bedrifter både i Norge og Sverige. Gjennom dette samarbeidet -og etter tilbakemeldinger fra brukere av disse hjelpemidlene, blir produktene stadig videreutviklet og forbedret. Cypromed leverer varmehjelpemidler og varmeprodukter til Hjelpemiddelsentralene i Norge. Les mer om Cypromed

Søknad om varmehansker fra Hjelpemiddelsentralen

Varmehanker

Varmehanker

Det kan gis stønad til spesialutviklede varmehansker dersom vedkommende pga. sykdom har vesentlig og varig innskrenket alminnelig funksjonsevne på grunn av anfall av blodåresammentrekninger i fingre/tær som utløses av kulde og fører til unormal blekhet og cyanose. Det skal alltid foreligge anbefaling med diagnose fra lege. Ved NAV Hjelpemiddelsentral skal saksbehandlingstiden være maksimalt fire uker. Etter positivt vedtak bestilles varmehanskene fra leverandør av varmehjelpemidler. Hjelpemiddelsentralen gir stønad til rimeligste hensiktsmessige løsning. En kan ikke kreve hjelpemidler av et bestemt merke. Ved behov for spesifikk/annen løsning fra en bestemt leverandør må dette begrunnes ut fra brukers funksjon og hva varmehjelpemiddelet skal benyttes til. Se måleskjema for varmehansker som legges ved søknaden til Hjelpemiddelsentralen

Tilbake til oversikt over varmehjelpemidler

Med riktig innstilling er ingenting umulig

Sommeren er over oss, og det begynner å bli tid for å ta en titt på sommeren og høstens aktivitetshjelpemidler. Vi i Hjelpemiddelmagasinet Ergostart har tatt en prat med daglig leder i Aktiv Hjelpemidler, Geirr Scheen, for å se på hjelpemidler som gir muligheter for aktivitet året rundt.

Aktiv hjelpemidler har spesialisert seg på sport og fritidshjelpemidler, og er opptatt av at selv om man har en funksjonshemning så skal man ha mulighet til å komme seg ut i skog og mark, sommer som vinter på lik linje med andre.
I tillegg til en betydelig egenproduksjon i samarbeid med arbeidsmarkedsbedriften Norasonde, importerer Aktiv Hjelpemidler også et bredt utvalg sykler, alt fra offroad håndsykler til liggesykler. Det viktigste egenproduserte produktet er en såkalt «multikjelke» som man om vinteren kan bruke med ski og skøyter, og om sommeren som en joggevogn, eller noe de kaller en «Fjellgeit» , et hjelpemiddel som gir mulighet til å ferdes på smale stier og i terrenget, noe man vanligvis ikke gjør med en rullestol. Fjellgeita opplyses å veie bare 7 kg , og er lett å ta med seg.

FJELLGEITFJELLGEIT-1TOPPTUR-1

Aktiv Hjelpemidler er også kjent for å ta på seg en mengde spesialoppdrag, og et eksempel på dette er en «offroadrulator», som ble produsert etter at de ble kontaktet av en jente som skulle begynne på folkehøyskole, og ønsket å kunne være med klassekameratene ut for å plukke bær og sopp. Hun tegnet et forslag og Aktiv Hjelpemidler lagde denne til henne.

Stadig nye hjelpemidler
Aktiv Hjelpemidler Geirr ScheenGeir forteller at Aktiv Hjelpemidler har fått agenturet på et nytt hjelpemiddel som heter Berkelbike. Dette er en sykkel man sykler med både ben og armer samtidig, slik at også brukere som er svake i bena kan hjelpe til med armene. I tillegg bruker de et konsept som heter FES funksjonell elektrisk stimulering. Her bruker man elektroder som stimulerer musklene , slik at personer med lammelser i bena , også kan sykle. Når vi var på produktopplæring i Nederland, besøkte vi et rehabiliteringssykehus. Der viste de hvordan dette fungerete på pasienter. Senere på dagen dro vi hjem til en man som var trafikk skadd for 20 år siden, og fikk se dette i funksjon på ham.

Først dro han og jeg å syklet med standard Berkelbike, hvor han da brukte armene for å få med seg bena, dette var selvfølgelig krevende, og gikk ikke spesielt fort, derreter satte vi på elektroder å strøm. Første gangen fyrte strømmen for tidlig ,og musklene trakk seg sammen før han fikk strekt ut benet ,og da fikk han selvfølgelig ikke tråkket rundt, neste forsøk fungerte bedre, og vi syklet i vei.
Han ga utrykk for at han selvføgelig ikke hadde følelser i bena og der for ikke kjente hva som skjedde, men han merket at blodsirkulasjonen økte og at det skjedde noe med bena. Større smil en hos denne personen er det lenge siden jeg har sett. Dette produktet gir spennende muligheter for mange brukere med lammelser.

BERKELBIKE-1
BERKELBIKE

Ingenting umulig
Aktiv Hjelpemidler AS ble etablert i 1999, og kan anses å være en av de gode veteranene i hjelpemiddelbransjen. Selskapet som har spesialisert seg på sport og fritidshjelpemidler for funksjonshemmede, har lagt ned et betydelig arbeid i produktutvikling, og med instillingen “ingenting er umulig” har de med små og store tilpasninger hjulpet mange funksjonshemmede med å komme seg ut i aktivitet i skog og mark. Aktiv Hjelpemidler har lenge hvert kjent for å være hjelpemiddelleverandøren man går til når de andre sier at det ikke er mulig, og det skal vi fortsette med å være også i fremtiden avslutter Geirr.

Kontaktinformasjon:
Aktiv Hjelpemidler AS
Daglig leder: Geirr Scheen
Telefon: 98239850
Nettside: www.Aktiv-hjelpemidler.no

Blind arbeidstaker

Er det urimelig å ha de samme vilkår som seende arbeidstakere når man er sterkt synshemmet? Magnar Høgalmen er ansatt hos Bojo AS. Han er ikke helt blind, men skimter kun lys/skygge, eller store kontraster.

– Det er som å se gjennom en tykk plastsekk, sier han. Tore Simensen fortalte at Magnar er ansatt hos Bojo på samme vilkår som alle de andre ansatte. Han har de samme krav til kompetanse og effektivitet som de andre, og han har samme lønn som de andre. Han har ingen andre, spesielle tilpasninger enn en bærbar pc med talesyntese og en leselist.

Ergostarts medarbeider, som ikke har innsikt i synshemmedes hverdag, trodde kanskje at dette hørtes noe hensynsløst ut. I følge Magnar selv, er det ikke noe problem for ham å utføre de oppgaver som jobben innebærer. Som blind må han nok planlegge litt mer, men det blir man vant til, og det blir helt naturlig. Magnars jobb innebærer blant annet en del reising rundt om i landet, hvor han avholder kurs og driver opplæring for både brukere og fagpersonell. Han synes ikke vilkårene er hensynsløse i det hele tatt. Det er helt naturlig for ham at kravene er de samme.

Ergostarts medarbeider fikk demonstrert hvordan leselist og talesyntese gir synshemmede muligheter til å holde seg
informert og søke informasjon via internett. Og igjen, når man er uvitende, blir man forbløffet over hvor enkelt det ser ut.

– Det er ikke noe hokus-pokus, kun en annen måte å benytte datamaskinen på. Behovet for en annen måte å navigere på
gjør at bruk av hurtigtaster, og å lytte til talesyntesen, som forteller hvor du er, gjør det naturlig. Dette viser at det behøver ikke være en belastning for en bedrift å ansette arbeidstakere med f.eks. synshemning. Selvfølgelig kan det være store individuelle variasjoner, det er helt naturlig, men man må ikke gjøre det verre enn det egentlig er.
– Det kommer selvfølgelig an på arbeidstakeren, men i dette tilfellet var det verken ønskelig eller nødvendig med spesielle tiltak, sier Tore Simensen. – Magnar er en ressurs for oss, nettopp fordi han har en synshemning.

Gravid hjelpemidler

BabyComp – Hjelpemiddel for deg som vil bli gravid

Mange par opplever problemer med å få barn, og stadig flere trenger hjelp til å bli gravid. Nærmere 15 prosent av norske par har problemer med å bli gravide. Dersom et par prøver i over ett år uten å bli gravid, anses dette som et fertilitetsproblem. Eksperter mener at temaet ikke lenger er så tabubelagt, og anser det som en positiv utvikling at par søker hjelp. Babycomp er et hjelpemiddel som er laget spesielt for par som sliter med å bli gravide, og mange opplever at man blir gravid raskere uten unødvendig stress med en Babycomp.

Hver måned har man kun en sjanse til å lykkes, og det er under eggløsningen. Derfor er det helt avgjørende å finne ut når eggløsningen skjer. Eggløsningen skjer stort sett ca 14 dager før neste menstruasjon. Måler du basaltemperaturen vil mange oppleve at den synker med 0,2 til 0,3 grader 12-24 timer før eggløsningen. Mange opplever også at sexlysten øker rundt eggløsningen. Hjelpemidlet Babycomp hjelper deg med dette.

BabyComp gir grønt lys på sikre dager og rødt lys på fruktbare dager. BabyComp teller dagene i syklusen, dag 1 er første dag i menstruasjonen, og du kan sjekke prognose for de neste 6 dagene. I tillegg vil BabyComp vise dato for neste forventede eggløsning og tilhørende termin hvis egget skulle bli befruktet. Planlegger du graviditet, kan du enkelt markere samleie på en eller flere dager. Når Babycomp har funnet eggløsningen, vil den kunne vise om samleie og eggløsnign har klaffet tidsmessig ved at den blinker rødt-gult-grønt etter hverandre. Sannsynlig gravid markeres i normaltilfeller 16-18 dager etter eggløsning og gravid etter ca 18-20 dager, rødt-gult grønt lyser konstant. Et par trykk – og du leser av termin, regnet fra eggløsning.

Gutt eller jente?
BabyComp gir deg også kjønnsprognose. Et guttesymbol blinker på dager det er høyest sannynlighet for å unnfange en gutt, og pikesymbol på dager det er høyest sannynlighet å unnfange pike. Sannsynligheten er 60-65 %. Du kan bla tilbake 9 måneder for å lese av måledata og datoer for tidligere eggløsninger. BabyComp har også en statistikkdel der du kan lese av sykluslengde, antall dager fra EL til M og hvor mange dager eggløsningen varierer med. Videre om det er sykler uten EL eller med nedsatt gullegemefunksjon CLI. Leser du f eks av at sykluslengde er 28 dager, EL varierer med 2 og at det er 12 dager fra EL til M, så vet du ved prevensjon “alt” når du leser av dato for neste EL: Farlige dager er -5+2 – og neste M kommer 12 dager etter.

Ble gravid med Babycomp

Jeg ble gravid med BabyComp

Jeg ble gravid med BabyComp

Jeg som sikkert mange andre ventet lenge innen jeg bestemte meg for at tiden var inne for å få barn. Utdannelse og karriere hadde i mange år for meg vært førsteprioritet, og jeg sluttet ikke med prevensjon før i en alder av 34. Selv om jeg var litt sent ute, så regnet med å være gravid i løpet av et par måneder. Da ingenting hadde skjedd etter seks måneder, begynte jeg å bli bekymret og gikk til lege for å spørre om råd. Hvorfor ble jeg ikke gravid, og hva kunne være galt? Jeg gjorde mange tester og ingenting så ut til å være feil med meg. Det viste seg å ikke være så enkelt som jeg trodde å bli gravid.

Nye måneder gikk og vi hadde på en måte gitt opp, hva var vitsen, når skuffelsen gang på gang var så stor hver gang gravidtesten viste negativt. Etter nye samtaler med lege ble vi anbefalt en liten computer som het Babycomp som skulle hjelpe oss med å finne nøyaktig tidspunkt for når jeg kunne bli gravid og ikke. Var veldig skeptisk i starten, men var på en måte villig til å prøve alt. For å gjøre en lang historie kort, det angrer jeg ikke et sekund på. Etter totalt 13 måneder med mislykkede forsøk og en bærepose med graviditetstester fikk vi det endelig til. Mitt råd til andre som ønsker å bli gravid, er å gå til lege tidlig for å få avdekket eventuelle problemer som gjør at dere ikke kan bli gravide, deretter hvis det tar tid med at ting klaffer, bruk hjelpemidler som f.eks BabyComp til å finne ut nøyaktig når du kan bli gravid og ikke. Det sparer du mye uro og usikkerhet på. For oss var forsøksperioden et mareritt, men resultatet kunne vi ikke vært mer fornøyd med. Trine 36 fra Sarpsborg.

For mer informasjon om BabyComp se www.bli-gravid.no

Bilkjøring med joystick

For Oddrun Sveen ble overgangen fra ratt til en supersensitiv joystick stor. Hun var en habil sjåfør gjennom tretten år. Lukeparkering og rygging i indre Oslo øst var den gangen en enkel og dagligdags affære.

Tekst og foto: Randi Nordset

I 2003 ble Oddrun Sveen syk. Hun fikk lammelse i hele venstre side, og begge beina ble amputert. Hun er utdannet sykepleier, og jobbet ved Tøyen Distriktspsykiatriske senter før hun ble syk.

– Det er en stor overgang å skulle venne seg til å kjøre bil med en fem centimeters liten spake, forteller Oddrun til Ergostart.no. Hun mener at det sannsynligvis hadde vært lettere om hun ikke hadde kjørt vanlig bil før.

Relaterte tema
Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
Førerkort for funksjonshemmede
Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

“Balder” tar styringa

Per Weum er daglig leder ved PS Trafikkskole i Oslo, og skal ha dagens kjøretime med Oddrun. Hun har fått rullestolen på plass i den store bilen, og gjør seg klar til å rygge seg ut av garasjen.

– Ryggingen vil nok etter hvert bli en vanesak. Den store forskjellen ligger i at når jeg svinger med “Balderen” (joysticken), så svinger bilen samme veien. Jeg har aldri hatt problemer med rygging før, og aldri svingt feil, men det gjør jeg nå, sier hun muntert og retter opp feilen.

– Det er jo mulig å få mekanismen på “Balderen”snudd, sier Per, og Oddrun er helt enig, og mener at dette ville gjort ryggingen enklere.

– Utfordringen ligger i å lære seg å tenke motsatt, fordi når jeg skal svinge mot høyre, skal joysticken føres mot høyre også, det er litt uvant, sier hun med henblikk på tretten års erfaring bak vanlig ratt.

– Du må ikke glemme at jeg har lukeparkert i indre Oslo øst i syv år. Vi får tilbud om å prøvekjøre, men avslår i full overbevisning om at dette her ikke er for amatører.

Tålmodighetsprøve

Ergostart.no fikk være med på en kjøretur i Oslo. Oddrun har bare førlighet i høyre hånd. Hun forklarer oss overgangen til en såpass stor bil, i tillegg til nye og uvante mekanismer.

– Blinklysene kontrolleres med et lett trykk fra låret, da er det heldigvis et lydsignal som indikerer om jeg svinger til den retningen jeg blinker. Knappen reagerer kjapt, med ett trykk blinker den høyre, med to lette trykk til venstre, forklarer hun og viser oss. Full av beundring ser vi hvordan hun manøvrerer seg frem i trafikkbildet.

– Jeg har begynt å venne meg til dette nå, så det går stort sett greit, legger hun til.

– Nå føler jeg at jeg begynner å kjøre på automatikk igjen, så det går stadig bedre. Hun er tydelig fornøy med fremgangen, men røper litt utålmodighet.

– Jeg må vel innrømme at tålmodigheten min har blitt satt på prøve noen ganger, det er fort gjort å glemme at ikke alt er som før jeg ble syk. Jeg trengte ikke så mange kjøretimer da jeg tok lappen første gangen, forteller hun.

– Da er det lett å glemme at jeg ikke lærer så fort nå, og at jeg ikke har så mye krefter lenger heller, sier hun. Vi prøver å forstå overgangen, samtidig som vi beundrer pågangsmotet hennes.

Greie medtrafikkanter

– Jeg opplever ikke å møte særlig utålmodighet fra andre trafikanter, ikke mer enn det som er vanlig, smiler den garvede storbysjåføren.

– Det er klart at jeg skaper litt utålmodighet i blant, særlig i rushtrafikken. Jeg kjører jo sakte, så da hender det nok at jeg får litt ekstra oppmerksomhet, ler hun og tilføyer at hun til tider føler hun kjører veldig fort.

– Jeg tror følelsen av å ha høyt tempo, har med at bilen er så stor å gjøre. Da opplevelse farten på en helt annen måte enn jeg er vant til. I tillegg er det mye lyd i denne bilen her, vi sier oss enig, vi må snakke høyt for å høre hverandre.

Joystick og våt asfalt

Oddrun berømmer kjørelærerne for konkrete råd og veiledning. I tillegg setter hun stor pris på deres imøtekommenhet.

– Det som har vært viktig for meg under kjøretimene, er at jeg opplever at de er så flinke med konkrete tips. Det gir en helt annen følelse når du skal bremse med en joystick, i motsetning til pedal. Da er det fort gjort å plutselig sitte med nesen klistret i frontruten, spesielt når det er våt asfalt, ler hun.

– I tillegg er de flinke til å gi meg følelsen av at alt er helt normalt, selv om ikke alt går som forventet bestandig, sier hun og skotter bort på Per som nikker bekreftende. Vi lurer på hvordan det var å plutselig å skulle styre alle bilens funksjoner med en joystick?

– Vel, det var jo ikke plutselig, for jeg hadde ikke kjørt bil på tre år da jeg begynte med dette.

Men det er klart det er vrient, for denne lille dingsen er jo veldig følsom, men jeg husker liksom ikke helt hvordan det var før, hun lar oss forstå at det har skjedd mye siden hun ble syk.

Hun føler hun at hun har hatt fjortenhundre timer. I redsel for å bli trodd, tilføyer hun raskt at hun har hatt rundt hundre timer til nå. Hun forklarer at utfordringen ligger i fart og bremsing, men at teknikken for øvrig går veldig greit.

Alt kan løses

Per Weum er trafikkskolens Petter Smart. Han er i følge kolleger en tusenkunstner, og jobber tett sammen med bilfirmaene som bygger om biler til funksjonshemmede. De får nyttige tips til praktiske løsninger han selv har prøvd ut.

– Jeg har jo jobbet med dette her noen år nå, og det viktigste er at elevene får gode tekniske løsninger og selvtillit i trafikken.

– At elevene føler seg trygge er viktig. Du oser ikke akkurat av selvtillit første gangen du gir deg i kast med Oslotrafikken, og det gjelder for alle, understreker Per.

– Alle våre elever er i større eller mindre grad funksjonshemmet. Jeg legger ikke merke til det lenger. For oss handler det om mennesker som vil ta sertifikat, påpeker Per Weum. Og tilføyer at de strekker seg langt for å finne gode tekniske løsninger for å lette kjøringen for elevene.

Ann Weum står i spissen for et samlet kollegium, og forteller at Per er et oppkomme av gode løsninger og ideer. Han mener alt kan løses, og har i følge sin kone tilbrakt månedsvis i garasjen.

– Jeg har tilbrakt noen timer i garasjen for å finne løsninger som kan gjøre kjøringen enklere for ulike handikap. Finjusteringer av bilen med hensyn til individuell tilpasning, skjer fortløpende. Det har blitt noen prototyper i årenes løp, er hans enkle kommentar til det.

Stiller høye krav til lærerne

Han forteller at når han skal ansette nye sjåførlærere, er holdninger det første han ser etter.

– De som blir ansatt her, er bedriftens ansikt utad. Vi ønsker å gjøre opplæringen hyggelig og lærerik. Det er viktig for oss at elevene føler at de blir behandlet på en profesjonell måte. De skal trives og ha et godt utbytte av undervisningen.

– Jeg stiller derfor høye krav til mellommenneskelige relasjoner, påpeker Per. Han understreker at her skal alle behandles med samme respekt.

Litt lattermildt forteller han at han selv har glemt handikap elever har hatt, og for eksempel strukket frem hånden for å hilse på en som ikke hadde hender.
Eneste i Oslo

PS trafikkskole ble startet i begynnelsen av mai 1995. Trafikkskolen er en av få skoler i landet som har spesialisert seg på kjøreopplæring for mennesker med fysiske handikap. I tillegg til å ha en rekke spesialutstyrte biler brukes også elevenes egne biler. De følger også opp eleven i hele prosessen, slik at alt utstyret blir tilpasset.

– Når du ikke fyller de vanlige førlighetskravene til førerkort, må du ha en kode i førerkortet som gir deg tillatelse til å kjøre med spesielt utstyr, informerer Per Weum.
Det finnes ulike koder som viser hvilket utstyr du er sertifisert for. Og da kan du kjøre alle biler med slikt utstyr.

– Når du så er ferdig med kjøreopplæringen, skal du opp til en spesiell kodeprøve på trafikkstasjonen. Da blir førerkortet kodet til en spesialtilpasset bil. Å få en spesialtilpasset bil er en møysommelig prosess.

Omfattende prosess

En del elever får også opplæring på sin egen spesialtilpassede bil. Noen tilpasninger er omfattende, og da må bilen anskaffes lenge før kjøretimene kan begynne.

– Jeg kjøpte bilen sommeren for to år siden. Så skal den jo bygges om, og så skal du ta sertifikatet; det er en omfattende prosess, forklarer Oddrun.

– Jeg begynte kjøretimene i desember i fjor, så det tok halvannet år før bilen var klargjort til meg, og til kjøretimene kunne begynne.

Hun poengterer at selv om dette kan høres lenge ut, var hun for det første forberedt på at det ville ta tid, og for det andre trengte hun tiden til å forberede seg til å kjøre bil igjen.

– Det beste med å få lappen igjen er at jeg kan gjøre ting mer impulsivt. Jeg kan dra og kjøpe klær til ungene, Brage (7) og Frøya (3 ½). Eller besøke min mor på Hvaler. Der har jeg ikke vært på lenge, alt jeg skal gjøre trenger mye planlegging.



Brailleskrift

Louis Braille er oppfinneren av punktskriftsystemet som kalles Braille. Louis Braille ble født den fjerde januar 1809 i Frankrike. Som treåring mistet han synet på begge øynene. Som ti-åring fikk han innvilget et stipend som ga ham muligheten til å begynne ved skolen Institution des Jeunes Aveugles. Ved denne skolen lærte de blinde å lese ved å føle opphøyde bokstaver med fingrene. De kunne imidlertid ikke skrive.

13 år gammel fant Braille opp et punktskriftsystem, som var inspirert av kaptein Charles Barbier sitt system, som han hadde utviklet for at soldatene kunne sende og lese meldinger om natten. Brailles system besto av seks punkter hvor mønsteret anga bokstaven. Knapt 16 år gammel hadde Braille sitt sekspunktssystem ferdig. Fire år senere var hele systemet ferdig utviklet, med notesystem og skrivemåte for tall og matematiske tegn. Samme år tillot direktør Pignier ved Institution des Jeunes Aveugles at Brailles punktskrift ble benyttet i undervisningen. Braille ble senere professor ved denne skolen, og virket der til sin død i 1852.