Category Archives: Hjelpemidler

Hjelpemidler til funksjonshemmede og eldre

Leselist

En leselist er en innretning som viser tegn fra skjermen som punktskrift (Braille) på en eller to linjer, med til sammen fra ca. 40 tegn (én linje) til ca. 80 tegn (to linjer). Hvert tegn består av åtte punkter, mot det opprinnelige Braille-systemets seks punkter. Hvert tegns åtte punkter består av små «pinner», som blir hevet ved hjelp av en elektromekanisk innretning, som igjen blir styrt av et program som konverterer skjermens tekst til signaler, som kan brukes til styringen av punktene.

Funksjonene til en leselist er å presentere elektronisk tekst som punktskrift og å lette synshemmedes navigasjon innenfor et grafisk brukergrensesnitt. For å løse disse to oppgavene, er leselisten utstyrt med en leselinje, en markørhenter, samt navigasjonstaster. Videre kan leselinjen gjengi knappvalget i en dialogboks. Hvis man eksempelvis har en dialogboks med tre knapper, «ja», «nei» og «avbryt», vil disse tre ordene vise seg på leselinjen. Over hver bokstav på leselinjen er det en liten knapp på leselisten. Trykker man for eksempel på knappen over j eller a i ordet «ja», er det ekvivalent med å trykke på «ja» i dialogboksen. Når man skriver en tekst, kan man hele tiden lese det skrevne på leselinjen og dermed finne eventuelle skrivefeil underveis.

For å skrive benytter synshemmede vanlig tastatur. Det er da påkrevet å benytte touch-metoden, hvor man tar utgangspunkt i bokstavene f og j, som er merket med forhøyninger. Det er nå vanlig at man kombinerer leselist med talesyntese.

Støtte til transport for personer med funksjonshemninger eller forflytningsvansker

Utgangspunktet for alle transportordninger, også for de som skal dekke funksjonshemmedes og forflytningshemmedes behov, er at dette dekkes av det vanlige kollektive tilbudet.

Det er ikke ansett som en menneskerett å ha egen bil. Veldig mange oppfatter det motsatte, at selv om de er syke/skadde, så har de krav på å benytte bil like mye som de tidligere gjorde. Det må de gjerne gjøre, men da for egen regning – slik som friske personer også gjør. Alle de andre ordningene, om det er TT-kort, grunnstønad og/eller trygdebil, er ment å være et supplement til dette tilbudet. Dette tilbudet er også fremkommet som en erkjennelse av at de offfentlige/ordinære kollektivtilbud ikke er dekkende for alle brukergrupper – særlig ikke de med funksjonsog/ eller forflytningshemminger.

De ordninger som finnes i dag er hovedsakelig:
• Trygdebil (med grunnstønad)
• Grunnstønad
• TT- kort

I tillegg er det enkelte andre ordninger jeg kort skal nevne, så som reisetilskudd ved midlertidig sykdom og i enkelte tilfeller dekning av reiseutgifter når man går på yrkesrettet attføring.

Trygdebil

Trygdebil, eller Stønad til anskaffelse av motorkjøretøy eller annet transportmiddel, er hjemlet i Folkstrygdlovens § 10-7h, med tilhørende forskrift. Som sagt over, er det ingen menneskerett å ha egen bil. Samtidig er det en erkjennelse vi må gi, at «alle» ønsker seg egen bil. I tillegg er det klart at bil koster penger – mye penger. Det synes å være en utbredt oppfatning at trygdebil skal være gratis for brukeren. Dette er ikke tilfelle. Ordningen
må ses i sammenheng med grunnstønadsordningen, hvor grunnstønad skal dekke de ekstrautgifter som påføres pga. sykdom. Det vil si at også funksjons- og forflytningshemmede må betale «grunnutgiften» ved å ha bil selv, men at det offentlige subsidierer bilholdet med å dekke ekstrautgiftene.

Trygdebilordningen er to- delt, med hensyn til hvilke behov, og dermed hvilken bil, som søkeren har. Gruppe 1 bil er ordinære personbiler og her står medlemmet fritt i valg av bil, enten ny eller brukt. Medlemmet må selv stå for kjøp av bilen og må sørge for at kjøretøyet er hensiktsmessig og at det vil vare ut stønadsperioden. Dette gjelder også hvis det er behov for spesialtilpasninger. Med gruppe 2 bil menes spesialtilpassede kassebiler, dvs. som hovedregel varebiler som omregistreres til personbiler. Kombibiler og flerbruksbiler omfattes også der dette er den mest hensiktsmessige løsningen, og kassebil er alternativet. Dette kan for eksempel gjelde bil til barn. Det er videre et vilkår at bilen er spesialtilpasset med heis eller rampe. Gruppe 2 biler er prisforhandlet og skal bestilles gjennom hjelpemiddelsentralen.

Det er ingen nedre aldersgrense for bilstønad, men det kan ikke gis stønad til bil til personer som først fyller vilkårene etter fylte 70 år. Medlem som får stønad til bil i gruppe 1, tilstås stønad i form av et tilskudd som ikke er knyttet opp mot noe bestemt kjøretøy, mens medlem som får bil i gruppe 2, tilstås stønad i form av et lån knyttet opp mot et bestemt kjøretøy. Det er viktig å merke seg, at trygdebilen er ment å vare i 11 år, og at det som hovedregel ikke gjøres unntak fra dette. Dvs. at bilen skal kunne brukes i 11, med mindre behovet endrer seg vesentlig. Ihht. forskriften til Ftrl. § 10-7 h, oppstilles følgende vilkår for at stønad til bil kan gis til funksjons- og forflytningshemmede som eget kjøretøy for å: reise til og fra arbeids- eller opplæringssted, utføre sin funksjon som hjemmearbeidende, forhindre eller bryte en isolert tilværelse, avlaste sin familie i tilfeller hvor funksjonshemmingen medfører en særlig stor pleiebyrde, og derved bidra til å forhindre innleggelse i helseinstitusjon o.l.

I tillegg kreves det at sannsynliggjort reelt og betydelig behov for transport, og funksjonshemmingen må være av
en slik art at reise med buss, båt, tog, trikk e.l. ikke er mulig eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange det. Det kan ikke gis stønad til anskaffelse av kjøretøy dersom medlemmets behov for transport kan dekkes tilfredsstillende av vedkommendes familie, ved transportordning for funksjonshemmede eller på annen måte, eventuelt med andre former for offentlig støtte som for eksempel grunnstønad eller tilskudd etter skolelovgivningen e.l. Det er også viktig å merke seg at tilskudd og lån er behovsprøvd, og kan bli avkortet/redusert etter inntekt.

Grunnstønad

Grunnstønad (Folketrygdlovens kapittel 6) skal dekke nødvendige ekstrautgifter til en rekke formål, for eksempel
transport. Dette inkluderer også drift av trygdebil. Det er løpende ekstrautgifter til transport som kan danne grunnlag for grunnstønad. Det er ikke grunnstønad som skal ytes for å anskaffe bil eller andre transportmidler. Grunnstønad skal som nevnt subsidiere den økte driftskostnaden som er påført pga. sykdom eller skade. I vurdering skal det vurderes om medlemmet har behov for annen type transport enn tidligere, og om dette medfører ekstrautgifter. Det som vektlegges er blant annet om medlemmet på grunn av sykdom, skade eller lyte må bruke transportmiddel hvor han tidligere gikk eller syklet eller han må reise på en dyrere måte enn tidligere. Dersom en ikke kan sammenlikne medlemmets tilstand før og nå, må det sammenliknes med hva «friske personer» vanligvis benytter til samme formål.

I dette ligger at grensen nok er nokså høy. De fleste friske personer har et relativt omfattende og dyrt bilhold i dag, slik at ekstrautgiftene må dokumenteres godt for å få grunnstønad til transport. Slike ekstrautgifter kan være i form av utgifter til drosje, privat kjøring som for eksempel familie og venner forestår, drift av egen bil eller unntaksvis økt bruk av offentlig kommunikasjon. Grunnstønad til drift av egen bil, eller trygdebil, ytes bare dersom det i dag faktisk er en ekstrautgift. Selv om medlemmet bruker egen bil, kan utgiftene til drift av bilen bare legges til grunn dersom bil faktisk er det billigste aktuelle transportalternativet. Dersom det f.eks. viser seg at drosje er et billigere – og samtidig hensiktsmessig – transportalternativ, skal man se bort fra bilutgiftene og legge til grunn de utgiftene medlemmet ville ha hatt ved bruk av drosje.

Grunnstønad til drift av egen bil kan ytes både til reiser knyttet til arbeid, opplæring, eget erverv og til bedring av den alminnelige funksjonsevne. I denne vurdering skal NAV undersøke hvilke utgifter medlemmet hadde til transport tidligere. Dersom medlemmet hadde egen bil, vil det allerede foreligge utgifter til årsavgift, forsikring, drift og vedlikehold, og grunnlaget vil da være de ekstrautgiftene som nå har påløpt. Dette kan være økte driftutgifter, økte forsikringsutgifter eller annet. Vurderingen skal gjøres individuelt og konkret for hver enkelt søker, og det er opp til søker å sannsynliggjøre sine ekstrautgifter. Dette gjelder uavhengig av om det er tilstått stønad til bil etter § 10‑7, eller det er en privatfinansiert bil. Hovedregelen for stønad til drift av bil er at det ytes sats 3, men i enkelte tilfeller kan både lavere og høyere satser benyttes, jfr. det som er sagt over.

TT-kort

Fylkeskommunene har en ordning som kalles TT-kort – Tilrettelagt Transport. Personer som på grunn av funksjonsog/
eller forflytningshemming har betydelige problemer med å bruke ordinære kollektive transportmidler, kan søke om å komme inn under ordningen med TT-kort. Søknaden skal fremsettes overfor sosialtjenesten i kommunen. TT-kortene skal brukes til fritidsreiser, enten med drosje eller annen spesialtransport. Ingen har rettskrav på TT-kort, og det gjøres en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle, hvor søker kan tildeles et gitt antall turer/kort.

Reisetilskudd

NAV yter reisetilskudd som et virkemiddel for å holde yrkesaktive personer helt eller delvis i arbeid. I disse tilfellene yter man reisetilskudd i stedet for sykepenger eller rehabiliteringspenger. Tilskuddet skal gå til dekning av nødvendige ekstra transportutgifter til og fra arbeidsstedet, slik at mottaker «slipper» å gå sykmeldt pga. transportproblemer. Det er kun yrkesaktive (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, frilansere) som har behov for transport til/fra arbeidsstedet på grunn av helseplager som kan få reisetilskudd. I vurderingen skal NAV se på om transportbehovet er midlertidig. Det er i utgangspunktet ingen begrensning av antall dager det kan ytes reisetilskudd. Det er transportbehovet som må være midlertidig, ikke sykdommen eller skaden. Denne ordningen ligner litt på grunnstønad, i alle fall ved beregningen. NAV foretar en beregning hvor de ordinære reiseutgifter til og fra arbeidsstedet trekkes fra, og man får dekket ekstrautgiftene. Refusjonen utbetales når NAV har fått kvittering
på transportutgiftene. Dekning av reiseutgifter knyttet til yrkesrettet attføring Hvis man er i tiltak på yrkesrettet attføring, ytes stønad til dekning av nødvendige utgifter til daglige reiser i forbindelse med attføringstiltaket. Dette følger av forskrift av 11. september 2001 nr. 1079 om yrkesrettet attføring § 2-4.

Stønader ved ombygging og tilrettelegging av bolig

En oversikt over stønader og støtter ved ombygging og tilrettelegging av bolig som følge av en funksjonshemming. Ved en rekke forskjellige sykdommer og skader oppstår det tilretteleggingsbehov i den boligen man bor i – i verste fall må man kjøpe ny bolig, men akkurat den problemstillingen går vi ikke inn på her.

I en slik prosess er det meget viktig å vite hva man kan søke på, hvor man kan søke, og ikke minst hva de forskjellige ordningene er ment å dekke. Det er unødvendig mye tidsspille å søke på feil ordning med feil grunnlag…
Jeg har «sakset» sammen en kort oversikt over de mest vanlige støtter og stønadsordninger for å gi dere en oversikt
over disse. Oversikten er ikke ment uttømmende, og enkelte redegjørelser er gjengivelser av offentlig tilgjengelig
informasjon, men er tatt inn for å gi innblikk i ordningene.

Husbankens grunnlån

Husbankens grunnlån skal fremme god kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse, finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Husbanken har en egen formålsbestemmelse for dette lånet.

Formål:
Grunnlån skal fremme viktige kvaliteter som universell utforming og miljø i ny og eksisterende bebyggelse. Videre skal grunnlånet finansiere boliger til vanskeligstilte og husstander i etableringsfasen, og sikre nødvendig boligforsyning i distriktene. Grunnlånet kan benyttes til finansiering av nye boliger, utbedring av boliger, ombygging av bygninger til boliger, kjøp av nye og brukte utleieboliger og barnehager. Det er viktig å merke seg at grunnlån gis til alle typer helårsboliger, også oppføring av nye boliger. I tillegg kan grunnlån gis til utbedring og rehabiliteringsarbeider som knytter seg til Husbankens kvalitetsområder og gir boligene økte kvaliteter.

Herunder faller de tilfeller hvor boliger må rehabiliteres og tilpasses for eksempel bruk av rullestol. I slike tilfeller kan Husbanken også tilby råd, veiledning og eventuelt prosjekteringstilskudd til planlegging av nødvendig
tilpasning. Husbankens grunnlag kan ved utbedring utgjøre inntil 100 % av de utbedringskostnader Husbanken godkjenner, dersom samlet lånebelastning på eiendommen ikke overstiger 90 % av antatt omsetningsverdi etter utbedring.

Husbanken, som alle andre banker, er opptatt av sikkerhet og betalingsevne. Husbanken krever normalt at hjemmelshaver(e) er låntaker(e), og Husbanken legger vekt både på søkers betalingsevne og boligens verdi ved et
fremtidig salg. Grunnlånet skal som hovedregel være sikret ved 1. prioritets pant i den bebygde eiendommen. Ved utbedringsarbeider kan lånet gis med etterstående pant. Unntaksvis kan Husbanken godta sideordnet førsteprioritet eller prioritet etter andre lån og heftelser.

Husbankens startlån

Alle kommuner har en ordning som er finansiert via Husbanken, og som kalles startlån. Dette er en behovsprøvd låneordning hvor man kan få lån til topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig og til toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Du kan også få startlån til utbedring av nåværende bolig, og i spesielle tilfelle til refinansiering. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån.

Husbankens tilskuddsordninger

Boligtilskudd til utredning og prosjektering
Har du behov for spesialtilpasning av boligen, for eksempel som følge av en funksjonshemming, kan det søkes Husbanken om tilskudd til utredning og prosjektering. Dette kan være til dekning av utgifter som sakkyndig og/eller arkitekt. Ordningen er beløpsbegrenset, og maksimalt tilskudd er kr. 12.000,-, men dette kan avvikes i særlige tilfeller, hvor man kan søke høyere dekning.

Boligtilskudd til etablering av egen bolig

Dette tilskuddet skal bidra til at husstander med svak økonomi blant familier med funksjonshemminger, skal få egne
boliger. Det tildeles en årlig ramme fra Husbanken til kommunene, og det er kommunene som yter tilskuddet. Ordningen er begrenset slik at bare de aller vanskeligstilte kan regne med å få tilskuddet – uten at det går å trekke en absolutt grense for hvem dette gjelder.

Boligtilskudd til tilpasning av bolig

Dette kan være standardhevingstiltak, for eksempel ENØK-tiltak eller etterisolering, men også tiltak som spesialtilpasning for funksjonshemmede. Dette tilskuddet er beløpsbegrenset til 40.000,-, men også her kan det
fravikes i særskilte tilfeller. For mer informasjon, og søknadsskjemaer, se www.husbanken.no

Støtte fra NAV – Hjelpemiddelsentralen

Det finnes en hjelpemiddelsentral i hvert fylke, og selv om disse er noe forskjellig i størrelse og organisering, er det stort sett hjemmetjenesten i kommunen som formidler kontakt. Ved en funksjonshemming, uansett årsak, har du har krav på nødvendig faglig veiledning og bistand i forbindelse med søknad, utprøving, anskaffelse og tilpasning av hjelpemidler. Dette kan være enklere ting som gripeklør og spesielle kniver, eller større apparater som trappeheis og takheis. Det gis råd og utprøving fra kommunens ergo-/fysioterapeuter, slik at hjelpemidlene kan tilpasses best mulig.

Legater – her kan det være penger å hente!

Et legat er en pengesum som i testament eller gavebrev er avsatt til et visst formål. Det finnes mange slike, og i Legathåndboken har de samlet ca. 2.300 stipend, legater og andre støtteordninger, for flere formål, blant annet utdanning, sosial hjelp, forskning, idrett, kultur pluss mange andre formål. Det er mulig å søke på disse på www.legathandboken.no

Grunnstønad fra NAV

Du kan ha rett til grunnstønad dersom du har nødvendige ekstrautgifter på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Med ekstrautgifter menes utgifter som friske personer ikke har. Grunnstønad gis ikke til engangsutgifter, men til utgifter som er stadig tilbakevendende. I forbindelse med for eksempel ombygging av hus og installasjon av tekniske
hjelpemidler, så er det ingenting NAV kan hjelpe til med. Men når først ombyggingen er skjedd og hjelpemiddelet tatt i bruk, da kan det være at man har krav på grunnstønad til dekning av ekstrautgifter ved drift av tekniske hjelpemidler, transport og i enkelte tilfeller førerhund. Man bør så tidlig som mulig søk trygdekontoret om grunnstønad, men det er samtidig viktig å gjøre et godt forarbeide med beskrivelser, kostnadsoverslag/dokumentasjoner m.m.

Hjelpestønad fra NAV

Selv om du får bygd om huset og installert de hjelpemidlene som er tilpasset egen situasjon, kan det være aktuelt med hjelpestønad. Dette er en ytelse som gis av NAV til de som har et særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller en medfødt funksjonshemming. Dette kan være hjelp ytet av nære familiemedlemmer eller innleid hjelp fra andre. Dette er stort sett tilfeller der evnen til å klare seg uten tilsyn svikter, både inne og ute, dag og natt, og der det er behov for hjelp til personlig stell/hygiene og i spisesituasjoner.

Sosialtjenestens ytelser

Skulle uhellet virkelig være ute, og man mister både inntekt og stønader, er man ofte henvist til «sosialen». En kort oversikt over hva sosialtjenesten kan bidra med finnes på www.nav.no.

Særfradrag – skattefradrag

Det følger av skatteloven § 6-83 at man kan kreve fradrag når man har hatt usedvanlig store utgifter på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet. Dette særfradraget får man i alminnelig inntekt så langt utgiftene kan dokumenteres og minst utgjør kr. 9180,- i inntektsåret. Det er verdt å merke seg at kravet til minste utgifts- og fradragsnivå ikke gjelder for foreldre med funksjonshemmede barn som har tilsynsutgifter som vedrører barnet. Utgifter til ombygging av bolig kan gi rett til særfradrag for store sykdomsutgifter i den utstrekning utgiften skyldes varig sykdom eller svakhet. Det er videre krav om at ombyggingen er nødvendig ut fra
sykdomssituasjonen og at de pådratte omkostningene anses som «reelle» utgifter. Kravet til at utgiftene må være
«reelle» innebærer at skattyter ikke må kunne anta å få pengene igjen som økt salgssum ved et eventuelt senere salg av boligen. Særfradrag for store sykdomsutgifter kan også gis hvis utgiftene til ombygging av bolig skyldes forsørget persons sykdom eller svakhet.

En rullestol trenger ikke se ut som en traktor

Estetikk og design er en undervurdert side ved utvikling av tekniske hjelpemidler, mener Bodil Ravneberg. – I verste fall kan det føre til at hjelpemidlet ikke blir brukt eller undergrave funksjonshemmedes identitetsbygging, sier hun.

Ravneberg er forsker ved Stein Rokkan senter for flerfaglige samfunnsstudier og aktuell med prosjektet Identitetspolitikk hos funksjonshemmede og offentlig tjenesteyting i et nytt landskap (2005-2007) finansiert av Norges forskningsråd. Her retter hun blant annet oppmerksomheten mot sammenhenger mellom estetikk, kropp og hjelpemidler. Under konferansen til Nordic Network on Disiability Research i Gøteborg i midten av mai, redegjorde
hun for betydningen som utformingen av tekniske hjelpemidler har for funksjonshemmedes selvforståelse og identifikasjon. Intervjuer hun har gjort med hjelpemiddelbrukere, avdekker at estetikk kan avgjøre hvorvidt hjelpemidler blir benyttet eller ikke.

– Lysbaserte alarmanlegg for hørselshemmede er blitt fjernet fordi brukeren var misfornøyd med den visuelle utformingen. Indirekte kan dermed manglende formgivning få dramatiske konsekvenser, påpeker hun.

Positiv identifisering
Ravneberg argumenterer for at det er en nær sammenheng mellom estetikk og positiv identifisering. Hun mener visuell
formgivning kan gi enkeltindivider en dytt på veien mot å realisere sine personlige identitetsprosjekter.
– Det er ikke likegyldig hvordan et hørselshemmet medlem av IPOD generasjonen opplever utformingen av høreapparatet. Unge hørselshemmede er ikke nødvendigvis opptatt at høreapparatet skal være hudfarget, men vil ofte benytte det som instrument for å fortelle hvem de er eller ønsker å fremstå som, sier hun.

Hun sier at et teknisk hjelpemiddel som tilfredsstiller brukerens estetiske smak, kan gjøre det enklere å identifisere seg med funksjonsnedsettelsen på en positiv måte. Det kan øke selvforståelsen og hjelpe den enkelte med å komme «ut av skapet» som en stolt representant for «sin gruppe». Hun viser til at briller en gang hadde
lavstatus, og at brillebruk var mobbegrunn. I dag er utformingen av briller like selvfølgelig for motehusene som
haute couture. Ravneberg mener organiseringen av hjelpemiddelapparatet har sterk innflytelse på i hvor stor grad det brukes ressurser på visuell utforming av hjelpemidlene. I Norge opererer vi med et nasjonalt assortiment som administreres av NAVsystemet. Det stilles krav om kostnadseffektivitet; blant annet at halvparten av hjelpemidlene skal resirkuleres. Det gjør at det lokale leddet, hjelpemiddelsentralene, får lite spillerom og begrenser muligheten for å ta individuelle hensyn.

– Kontakt mellom forbruker og utformer er helt essensielt. I dag er avstanden mellom dem for stor, sier Ravneberg.

«Smokingbrukeren» og «geriatribrukeren»
Hun sier at det oppstår et spenningsfelt mellom hjelpeapparat og forbruker. Det kom blant annet til uttrykk i hjelpemiddelsjargong avdekket i 2000 i et prosjekt av Helgøy, Ravneberg, Solvang og Lundeberg. Her ble det skilt mellom «smokingbrukeren» og «geriatribrukeren». Smokingbrukeren var gjerne en yngre personer som levde et aktivt liv og hadde behov for rullestoler til bruk for flere anledninger, for eksempel bryllup og konfirmasjon. Han/hun benyttet gjerne flere stoler, manuell, elektrisk, offroad og så videre. Vedkommende ble sett på som «den tunge rullestolbrukeren» fordi han/ hun hadde behov for stoler som de kunne vise seg frem i. Geriatribrukeren var gjerne
en eldre person som levde mer passivt og kun trengte en stol til sin egen stue. Ravneberg mener at hjelpemiddelformidlingssystemet er et system som fremhever bestemte bilder av funksjonshemmede.

– Denne styringen av kropper bidrar til å forme og skape både hvem brukeren er, hva brukeren er og hva brukeren burde være, sier hun.

Medisinsk forståelse
Hun bruker rullestolens kulturelle og politiske historie som eksempel: Rullestolen har tradisjonelt vært knyttet til en medisinsk forståelse av funksjonshemming, knyttet til sykdom, skade, lyte, passivitet og avhengighet. Ultralette, høyteknologiske og fine designerstoler gir folk en annen identitet, den løsriver stolen fra den medisinske tilknytningen. Rullestolen blir mer personliggjort og gir uttrykk for en annen identitet.
– Smokingbrukeren defineres gjerne som vanskelig. Poenget er at i tillegg til å påvirke hvordan samfunnet generelt tenker om funksjonshemmede, påvirker styringstenkningen i det offentlige også funksjonshemmedes selv, noe som virker begrensende for deres sosiale og politiske muligheter, sier Ravneberg.

Trafikkskoler kjøreopplæring funksjonshemmede

Oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede fordelt på 19 fylker i Norge. Klikk på ditt fylke for å finne trafikkskoler som tilbyr trafikkopplæring for personer med handikap i ditt distrikt. Du kan kontakte trafikkskolene direkte, samt besøke deres nettsider. Finn trafikkskolene i ditt fylke. Continue reading

NAV lanserer nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning

NAV lanserte nylig en nettløsning for søknad av trygdebil og biltilpasning på internett. Den nye løsningen skal gjøre saksbehandlingen langt enklere enn før. Den obligatoriske veiledningssamtalen, papirskjemaet og papirkopier av all dokumentasjon er nå historie for et flertall av de cirka 5000 søknadene om bil og bilutstyr som Nav mottar hvert år.

Når du skal fylle ut den nye søknaden, går du inn på www.nav.no. Du kan bruke pc eller mac, nettbrett eller smarttelefon. Uansett hva søknaden gjelder, vil du bli veiledet gjennom søknaden trinn for trinn. Du vil få informasjon underveis om regler og krav som stilles for å få søknaden innvilget. Og du vil få beskjed om du har glemt informasjon og vedlegg eller utelatt et punkt i søknaden.

Les også
Kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede
Trafikkskoler Kjøreopplæring funksjonshemmede
Bilkjøring med joystick
Parkeringstillatelse for funksjonshemmede og forflytningshemmede

Nav ønsker at flest mulig bruker den elektroniske søknaden. Men to grupper av søkere er henvist til å gjøre det på gamlemåten. Dette gjelder verger som fyller ut søknaden på vegne av en annen person, og foreldre med funksjonshemmede barn. I begge tilfeller er selve stønaden knyttet til en person som selv ikke kan signere elektronisk. Muligheten til å søke manuelt, er ikke blokkert for andre heller. Om man for eksempel har lese- og skrivevansker, eller av andre grunner trenger bistand til å fylle ut søknaden, er det fortsatt mulig å få hjelp. Du kan komme til Nav-kontoret og få hjelp til å fylle ut søknaden der. Det er også mulig å ringe bilsenteret på hjelpemiddelsentralen hvis det er noe man lurer på underveis.

Førerkort for funksjonshemmede

Klar for førerkortet, men trenger en innføring av retningslinjer og regelverk for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede? Dersom du fyller vilkårene for bilstønad, kan du også få tilskudd til førerkort. Tilskuddet er økonomisk behovsprøvet og beregnes på samme måte som ved støtte til bil.

Kjøreopplæringen til førerkortet foregår ved kjøreskoler som har gjennomført spesialundervisning ved Statens trafikklærerskole. Ofte vil disse skolene disponere bil med automatgir og spesialutstyr. I en del tilfeller er funksjonshemmingen av en slik art at kjøreopplæringen bare kan skje i eget motorkjøretøy med spesielt teknisk utstyr. Dersom kjøreskolen ikke disponerer kjøretøy med tilstrekkelig utstyr, kan det være aktuelt med en midlertidig montering av ekstra spesialutstyr i medlemmets motorkjøretøy mens opplæringen foregår.

Trafikkskoler som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede?

Førerkort for funksjonshemmede

Førerkort for funksjonshemmede

Det finnes flere kjøreskoler i hvert fylke som tilbyr opplæring til førerkort for funksjonshemmede. Trafikkskolene har gjennomfort spesialkursene, og er godkjent av Statens Vegvesen, og er i tillegg medlemmer av Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund ( ATL ). Se oversikt over trafikkskoler som tilbyr kjøreopplæring for funksjonshemmede

Retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede
NAV har utarbeidet en god oversikt over retningslinjer for tilskudd til førerkort for funksjonshemmede. Den tar for seg ulike problemstillinger, regelverk, og veiledning til søknad om tilskudd til førerkort. Det kan være lurt å lese denne innen det søkes om tilskudd til førerkort, da den vil gi deg en forståelse av retningslinjer og regelverk som følges. Les mer om kjøreopplæring og trafikkopplæring for funksjonshemmede.