En skilator er et ganghjelpemiddel for bruk på snø, og oppforder til oppreist possisjon og naturlig gange. Til sammenligning med en rullator er det istedenfor hjul påmontert et par ski. En skilator kan enkelt justeres etterhvert som barnet vokser, og finnes i flere størrelser fra barn til voksen. En skilator er et godt hjelpemiddel for aktivitet og trening om vinteren. Continue reading
Hockeykjelke tilrettelagt funksjonshemmede. Hockeykjelker er basert på de samme prinsippene som ishockey, men er rettet mot utøvere med funksjonsnedsettelser i nedre del av kroppen. Utøverne sitter i en tilpasset kjelke med skøytestål på undersiden av bakre del av kjelken. De har en tilpasset hockeykølle i hver hånd, som har to funksjoner, i den ene enden er det pigger til å stake seg frem med på isen, og den andre enden ligner en vanlig hockeykølle og brukes til å håndtere pucken. Bekledning og beskyttelse er den samme som i vanlig ishockey. Continue reading
Stabile kjelker som er tilrettelagt for funksjonshemmede med meier eller ski for transport og hygge i akebakken om vinteren. Det finnes et stort utvalg av kjelker med ratt, og ledsagerstyrte kjelker. Det viktigste er at barnet sitter trygt uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede kjelker montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt, og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på kjelken. Continue reading
En piggekjelke er ment for utøvere som på grunn av nedsatt funksjon ikke kan bruke ordinært langrennsutstyr. Det finnes flere typer piggekjelker på markedet. Langrennspiggekjelker, eller kjelker der man kan bytte fra ski til skøyter og/ eller rulleskøyter. Continue reading
Det er mange forhold som spiller inn ved valg av akebrett. Det viktigste er at barnet sitter trygt og godt i akebakken uten fare for å falle bakover eller til siden. Derfor er det på de fleste spesialtilpassede akebrett montert et sete med sele. Da vil barnet sitte trygt og stabilt og kan konsentere seg om å kose seg på tur, uten å streve med å holde seg fast på akebrettet. Det er også plass til ledsager på akebrettene slik at barnet ikke trenger å styre selv. Det kan søkes om akebrett med og uten ratt/styre. Akebrettene kan veie mer enn hva man er vandt med på normale akebrett, dette pga av ekstraustyret som er montert. Continue reading
I løpet av juni ble jeg rikere. Som mange andre niendeklassinger ble jeg nemlig konfirmert. Men det er synd at Guds hus ikke er for alle.
Strålende sol, fornøyd konfirmant og hyggelig selskap. Så langt alt vel. I tillegg til den økonomiske rikdommen, fikk jeg også rikelig med erfaring. I løpet av konfirmasjonstida mi har jeg vært ofte i kirka. Og har fått erfare at Guds hus ikke er for alle. Jeg er likevel heldig. For jeg kommer meg inn i kirka her jeg bor. Den har til og med heis. Her er det mer snakk om «småsnacks», som at handikap-parkeringen nær kirken har en høy fortauskant, som gjør parkeringen ubrukelig. Eller at jeg må ta rennfart, med fare for nakkeslengskade, for å komme over dørstokken.
Landgang inn i kirka
Men da jeg skulle i begravelse til min bestefar i en annen kirke, måtte de hente landgangen til ambulansebåten for at jeg skulle komme meg inn til begravelsen. På den øya hvor jeg har hytte, er det flere kirker. Det bor også folk der som bruker rullestol. Ingen av disse kan komme inn i kirka uten å bli løftet inn. Slik er det mange steder rundt omkring i landet. Kirka er vel fortsatt statlig, og når noe er statlig skal det være tilrettelagt for alle. Gjelder ikke det også Den norske kirke? Slik situasjonen er i dag, med umulige innganger, er faktisk min påstand at Guds hus ikke er for alle.
Blikkfanget i midtgangen
Og når jeg nå først har tatt deg med inn i kirka, må jeg påpeke en ting til: Nemlig vi som må sitte i midtgangen. Mange kirker har fastlåste benker. Tenk om noen hadde fjernet litt av ei benkerad slik at jeg med min rullestol kunne bli en i mengden, og ikke et blikkfang, som regelrett sitter i veien. Se for deg meg når brudeparet koster forbi, og brudesløret henger seg opp i hjulet. Eller i begravelse der kista får et passasjeproblem på grunn av meg. Jeg rykker gjerne ut til siden hvis noen lager plass
Fjern trappa
Bedehusene rundt omkring har heller ikke sin sti ren. Jeg har sett mange, prøvd meg på noen, og kommet meg inn i en håndfull. Hva er det med bedehusene egentlig? De sier de vil at folk skal komme, men tilrettelegger ikke. Jeg synes synd på gamle mennesker, som kanskje har brukt bedehuset i mange år. Den dagen beina og balansen svikter, er det ikke plass til dem lenger. Skulle du havne i rullestol, kan du risikere at Guds hus ikke vil ha deg lenger. Så her kommer en oppfordring både til lokalsamfunn og staten: Gjør døren høy gjør porten vid … og se til å fjerne den
«stygge» trappa!
Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) ligger midt i vill og vakker natur. Stedet er spekket av aktivitetsmuligheter for barn og voksne med alle former for funksjonshemninger, sommer som vinter.
På Beitostølen står fantasi og kreativ tenkning i fokus. De ansatte på Helsesportsenteret har alltid tro på at hvem som helst kan nå toppen av klatreveggen fire meter opp, og at hvem som helst kan ha glede av skitrekket som ligger på området. Skitrekket drar både barn og voksne opp. Ned kommer man seg alltids.
Intensiv trening
Treningsopplegget kan være tøft og intensivt. Det lages med utgangspunkt i brukerens mål og behov, samt etter samtale, legeundersøkelse, generell funksjonsvurdering og tester. Tilbudet består av inne- og uteaktiviteter hele året. Både funksjonshemmede og ledsagere er glade, men utslitte når kvelden kommer, for kroppen har jobbet hardt hele dagen, og den friske fjelluften slår knock out på hvem som helst. Deltagerne blir oppfordret til å prøve alle typer aktiviteter, også de som de ikke føler seg helt trygge på. Ridning, kajakk, langrenn, slalåm, iskjelke, svømming, hallaktiviteter, sanseaktiviteter, musikk, forming og sykling er noen av aktivitetene som tilbys på Helsesportsenteret. Naturen blir brukt til fulle, og fjellklatring og overnatting i lavvo er også en del av timeplanen. Barn på opphold får dessuten et skoletilbud i perioden de er på senteret.
Dekkes av Staten
BHSS ble åpnet i 1970. Institusjonen har en riksdekkende funksjon innen spesialisert rehabilitering. Tilbudet er
basert på hovedvirkemiddelet tilpasset fysisk aktivitet. Tilbudet er tilgjengelig for hele landet, men brukere fra fylkene Finnmark, Troms og Nordland gjennomfører som regel rehabiliteringsopphold ved Valnesfjord Helsesportsenter. Brukere fra resten av landet har som regel opphold på Beitostølen. Driftsutgiftene dekkes via avtaler med Helse Sør-Øst RHF. Det er ingen egenandeler for brukeren, verken for oppholds- eller reiseutgifter. BHSS er en godkjent utdanningsinstitusjon innen fysisk medisin og rehabilitering. BHSS har en utstrakt utdanningsvirksomhet.
Vel 200 studenter fra en rekke utdanningsinstitusjoner rundt om i landet er innom på praksis- eller studieopphold i løpet av året. Stedet har 58 klientplasser og vel 75 årsverk fordelt på ca 100 ansatte. Et ordinært brukeropphold varer i fire uker for voksne, og barn tilbys opphold av normalt to og en halv ukes varighet. Nødvendig ledsager får dekket reise og opphold. Brukere tas imot etter søknad fra lege.
Kommunegruppeopphold – Lokalmiljømodell
Det finnes spesielle grupper for barn og ungdom, og sommeropphold for skoleelever ut over grunnskolealder og studenter. BHSS mottar grupper av personer med ulike diagnoser fra kommunene, til et såkalt kommunegruppeopphold. Et opphold via Lokalmiljømodellen innebærer en tett oppfølging av fagpersoner fra BHSS både i forkant og etterkant av oppholdet. Det forutsettes i disse tilfellene at et tverrfaglig team fra barnas hjemmekommune besøker BHSS to, tre dager på slutten av et opphold, for å kunne følge opp barna på best mulig måte i ettertid når de kommer hjem.
Aktivitetshjelpemidler
Senterets leder, Rolf Stalenget, sier at BHSS har svært god kompetanse på aktivitet og aktivitetshjelpemidler. De siste tre årene har senteret gjennomført et prosjekt sammen med Hjelpemiddelsentralen i Oppland og NAV sentralt. Prosjektet har hatt som mål å utvikle kunnskap og erfaringer på området aktivitetshjelpemidler for å bedre kvaliteten på tjenester for personer med behov for slike hjelpemidler. Rutiner og prosedyrer rundt tilpasning av utstyr fra hjelpemiddelsentralen har vært gjennomgått for å sikre at brukeren får riktig og godt tilpasset hjelpemiddel, og at det er tilgjengelig når behovet for utstyr er der. Prosjektet har også medført at BHSS har hatt funksjon som eksternt lager for Hjelpemiddelsentralen. Et godt samarbeid med utstyrsprodusenter har blitt ytterligere utviklet gjennom prosjektet.