Mennesker med såkalt kuldeastma, og mennesker med angina ønsker sjelden vinteren velkommen. For dem er dette tiden da innesysler blir viktigste tidsfordriv.

Ergostart fikk være med på en test av noe som kan komme til å forandre på dette for veldig mange mennesker. Når mennesker med kuldeastma eller angina kommer ut i kald luft, skjer det en sammentrekning av den glatte muskulaturen
i luftrøret, i følge lege Steinar Jensen på Lena. Flere av deltakerne på denne testen sier at det føles som å «puste gjennom et sugerør». Dette kan i beste fall være ubehagelig, men det kan også være farlig i enkelte tilfeller. Det vil i alle tilfeller redusere yteevnen til dem som er utsatt for det, og kan gjøre at mange ikke kan være ute i den kalde årstiden.

På Gjøvik har ergoterapeut og oppfinner av hjelpemidler Kjell Arne Ottesen laget en maske som skal hjelpe disse menneskene til å kunne nyte utelivet også vinterstid. Kjell Arne har jobbet med varmehjelpemidler i mange år og har opparbeidet seg god erfaring på området. Denne masken som vi fikk være med og se i bruk, er elektrisk oppvarmet med energi fra et oppladbart batteri som bæres i lommen, og varmen styres via en termostat, som er plassert i luftstrømmen inne i masken. Dette systemet vil sørge for at innåndingsluften aldri vil komme noe særlig under +20 grader celsius. Vi overvar testen i et fryselager på Gjøvik hvor temperaturen var -20 grader celsius. Karl Hjorthol, som har angina, oppholdt seg i fryselageret i lengre tid med masken på, og han kunne fortelle at det ikke bød på problemer i det hele tatt. Uten masken ville dette vært umulig. Anders Bøe fra Raufoss benyttet anledningen til å jogge noen runder inne i fryselageret.

Han er aktiv idrettsutøver både sommer og vinter, langrenn er hovedinteressen. Han sier at masken vil gjøre at hans yteevne vil kunne økes. Han har ikke benyttet masken under konkurranseforhold foreløpig, men tror kanskje han vil gjøre det nå i vinter. Alle de som testet masken hadde positive tilbakemeldinger på selve bruken av den. Imidlertid trenger man litt øvelse for å få masken tilpasset skikkelig, slik at den sitter godt. Selve tilpasningen skjer ved at masken dyppes i vann som holder 60-65 grader celsius, i noen sekunder, og så kan den formes, slik at den passer godt til ansiktsformen og over nesen. Om man likevel skulle oppleve at masken ikke vil sitte helt godt over neseryggen, kan dette i følge Kjell Arne, avhjelpes med en liten plasterlapp. Masken leveres sammen med en hals som skal trekkes utenpå masken, både for å dekke den og for å holde den godt på plass. Masken har vært klar et års tid, men er ikke skikkelig lansert ennå.
– Det tar tid å bygge opp produksjon og salgsledd, sier Kjell Arne Ottesen.

Kuldemasken Johanna/Jo
Masken er laget av tre lag av en bomullsplast som kalles x-lite, som er lett, giftfri og resirkulerbar. Denne bomullsplasten kan etter oppvarming til 60-70 grader, formes slik man vil ha den. Det midterste laget har elektriske varmetråder innvevd. Disse varmetrådene får energi fra et oppladbart batteri, og varmen styres via elektronikk i masken. Det innebærer at temperaturen på innåndingsluften ikke synker særlig under 20 grader, uansett utetemperatur. Batterikapasiteten rekker til 2-3 timers bruk, avhengig av utetemperatur. Masken kan vaskes i vann
ved 30 grader. Lader og to batterier følger med, i tillegg til hals og beltelomme for batteri.
For mer opplysninger se: www.kaorehab.no