Handicare regner sin historie tilbake til 1986 da tre rullestolbrukere møttes på Sunnaas, og alle tre var enige om
at utstyret de hadde, ikke holdt mål. Rullestolekspertene ble stiftet. De baserte sin ekspertise på erfaring og
observasjon, og kunne selv erfare hvordan endringer i produktene påvirket bruksmulighetene. Det handler altså om
å optimalisere hjelpemiddelet til egne evner. Dette viste seg å være suksess.

Tidlig på nittitallet gikk flere bedrifter sammen, og i 1995 ble Handicare stiftet. To av de opprinnelige tre grunnleggerne er fremdeles med i bedriften. Selv om Handicare regner sin etablering til 1986, finnes det ansatte i bedriften med 40 års praksis innen bransjen. Gjennom oppkjøp har Handicare knyttet til seg flere firmaer, både små og store, med lengre erfaring og spisskompetanse innen sitt område.

Handicare er også en såkalt IA-bedrift (inkluderende arbeidsliv-bedrift). En IAbedrifter en bedrift hvor det inngås en avtale med NAV om reduksjon av fravær, tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, og økning av den reelle pensjonsalderen. Hovedkontoret ligger i Moss hvor de også har en av fjorten norske bilombyggingsavdelinger. Handicare er delt opp i tre hovedområder; hjelpemidler (Rehab), bilombygging (Auto) og sykehusprodukter (Puls). Denne inndelingen er gjort for at selskapets konsulenter skal kunne opprettholde et høyt kompetansenivå. Av Handicares produktportefølje blir noe produsert i Norge, noe i utlandet på egne fabrikker, og noe har de agentur på. Handicare eksporterer foruten til Norden, også til flere land i Europa og til Canada.

Hva står Handicare for

Vi blir tatt i mot av direktør Johan Aas, og markedssjef for bolig, Walter Bård Karlsen. Begge disse to er opptatt av brukerens behov, og helhetlig tenkning er et helt sentralt element for at systemet skal kunne fungere optimalt. Johan Aas påpeker at store utgifter kunne vært spart om hjelpemiddelleverandørene hadde fått anledning til å være med i planleggingen på et tidlig stadium ved prosjektering av f.eks boliger. Når man må implementere universell utforming i etterkant, vil kostnadene stige betraktelig i forhold til om man hadde gjort dette allerede i planleggingen. Johan og Walter sier at med små bygningsmessige tillegg kan en bolig gjøres forberedt for forskjellige hjelpemidler, som man ellers må gjøre inngrep i konstruksjonen for å få på plass. Dette er midler
som kunne vært brukt til å gi et bedre tilbud til flere brukere.

Nettopp der er det Handicare ønsker å være med. De ønsker å ha en stor og variert produktportefølje, som gjør at de kan tilpasse løsninger til alle variasjoner av behov. Som Johan Aas sier det: «Vi ønsker ikke å ta vekk alle fargene i regnbuen, si ‹nå kjører vi i grått› og så tilby det overalt». For å kunne gjøre det, har de gjennom oppkjøp samlet kompetanse på mange spesialiserte områder, og med lokalkunnskap nok til å tilby produkter som også tilpasser seg lokale variasjoner. Handicare ønsker å vokse, nettopp fordi det gir mulighet til et slikt nyansert produktspekter. Likevel er de kommet i en brytningsfase når det gjelder vekst. De ønsker å være stor nok til å være med i konkurransen globalt, men samtidig liten nok til å kunne tilpasse seg lokale forhold.

– En global løsning som skal rulles ut over hele verden, er ikke vårt mål, sier Johan Aas. Gjennom oppkjøp av mindre, lokale aktører har de fått muligheten til å drive produktutvikling, for så å overføre disse erfaringene til andre områder. Denne måten å drive utvikling på ser ut til å være forretningsmessig bra: Handicare vil i løpet av 2008 ha blitt tredoblet i løpet av tre år. De har nå ca. 900 ansatte, flertallet i utlandet, og de har en omsetning på ca. 1,8 mrd kroner.

Helheten

Johan og Walter Bård mener begge at det er en god idé å satse på helheten når vi vet at behovene endrer seg med alder, funksjonshemning osv. Johan understreker at det ikke er det enkelte hjelpemiddelet som er viktigst. Selvfølgelig er det viktig at den enkelte får det hjelpemiddelet de trenger, men selve helheten er viktigere. Det hjelper lite med et tilpasset badekar hvis det er tilnærmet umulig å komme til for å få brukt det. Walter Bård skyter inn at det er vel og bra med en tilpasset bil, men når man kommer hjem, må man også inn i boligen, kanskje man har behov for en løfteplattform, dørautomatikk, fjernstyring av lys osv. De mener at det er nettopp der Handicare har sin styrke. De sier at Handicares konsulenter har kompetanse til raskt å se hva som trengs, og også se hva som vil bli nødvendig litt inn i fremtiden.

Walter Bård sier at vi er på vei dit hvor tilpasning og tilrettelegging er litt i forkant. De blir i mange tilfeller invitert med ergoterapeuter ut for å se på muligheter ved tilpasning, og ofte blir faktisk Handicares råd om tilpasning for fremtiden også tatt med i videre vurdering. Resultatet varierer imidlertid etter hvilken hjelpemiddelsentral som har saken. Det er lokale forskjeller også ved bevilgning av utstyr. En annen ting som Johan påpeker er at Handicare har et såpass bredt produktspekter, og et såpass stort utvalg innen produktgruppene, at de kan tilby alternative løsninger.

På spørsmål fra Ergostart om NAV foretrekker lokale produkter når utstyr skal prisforhandles, sier Johan at hans
oppfatning er at NAV er veldig nøytrale innenfor de kriterier som er lagt (i regelverk osv.). Men der kommer man igjen inn på dette med lokale tilpasninger. Det er jo en kjensgjerning at produkter som er utviklet og produsert i Norge for hjelpemiddelmarkedet, også har de særnorske kravene innebygget, i tillegg til andre tilpasninger som tar høyde for det norske klimaet for eksempel. Det kan være anerkjente, utenlandske produkter som ikke blir godkjent i Norge, nettopp fordi de særnorske kravene ikke er tatt inn i produktutviklingen. På den måten står norske produkter litt sterkere under utvelgelsen.

Vårt inntrykk

Vi får være med Walter Bård på en rundtur i bedriften for ved selvsyn å se hva som foregår der. Vårt førsteinntrykk
er at dette er en bedrift hvor det sosiale er viktig, og at forskjellen på direktør og menigmann ikke er påtrengende. Det blir vekslet hyggelige ord i «hytt og vær», og smilene ligger på lur hos dem Ergostart blir presentert for. Handicares kundesenter har nettopp gjennomgått en fornying, og ser ut til å være en god arbeidsplass. At et såpass stort firma har behov for et godt logistikksystem, vitner lageret om. For en uinnvidd kan det synes umulig å holde oversikt over rad på rad og hylle på hylle med varer, men de ansattes sinnsro gir inntrykk av at her er det kontroll over hver minste pakke. Walter Bård forteller at logistikken er utrolig viktig, og dermed også de ansatte på lageret. Her må de ha kontroll på hver minste detalj som kommer inn, eller skal ut. Og det kan være alt fra kjempestore esker til en liten pose skruer.

Bilverkstedet ser velorganisert og moderne ut, og når man tenker på at de bilene som bygges om, er nye, moderne
biler med de nyeste løsninger og hvor elektronikk står sentralt, vet vi at dette stiller krav til mekanikernes
kompetanse. Det vil også stille krav til bedriftens vilje og evne til å oppdatere medarbeidernes kunnskaper, slik at de hele tiden er på høyden med den seneste utviklingen. Vi får også se bedriftens samlingspunkt når det gjelder
sosiale aktiviteter. De har en meget hyggelig tv-stue, et biljardbord, og en kantine hvor god og sunn mat kan nytes for en rimelig penge. Alt i alt sitter Ergostart igjen med et inntrykk av at dette er et sted hvor medarbeideren skal trives, hvor service mot kunder er viktig, og at det sentrale er å skape trygge arbeidsplasser.